Vestfold-slekt: Nøtterøygårder
BREVIK
Kalles også Omli
Gårdsnr. 63
Det eldste navnet på denne gården må være Omli. Dette kommer av den gammelnorske Almlið
av trenavnet alm og betyr almelia, så her grodde det
vel alm fra vannet og oppover. I 1399
har vi formen ”Amliidh”.
Omlinavnet henger igjen og vi finner det ennå i 1706
i versjonen ”Omblie
eller Brevig”. Imidlertid begynte det andre navnet Brevik å bli vanlig.
Det nevnes allerede i 1595 i formen ”Breuig”
og betyr helt enkel den brede vika. Tømmereik har vært en plass under Brevik,
men nevnes ikke ved dette navn før i 1665, da i versjonen ”Timmereeg”. Samme år nevnes også ”Brevig”.
S k y l d
Hele gården Omli var i
middelalderen på minst 1 løp eller 3 bismerpund smør (72 merker). I 1575 heter
det at Mariakirkens prestebord skulle ha 3 hugne bord i landskyld av Omli, men ingen visste hvor gården lå. Omli
kalles ødegård i 1622. Rundt 1649 var skylden på 1 ½ pund smør, trolig
iberegnet Tømmereik.
E i e r e
I 1399 eide
Mariakirkens prestebord i Tønsberg ½ løps land i ”Amliidh”.[1] I 1635 eide Dorte Trondsdatter
1 ½ pund smør i Omli. I 1644 eide Dorte 2 pund smør i ”Omblj”. Anders Madsen
har 1 ½ pund i 1647 (-49).
B r u k e r e
Vi har et
dokument fra 12. august 1595 som forteller at dette året bodde to svogere på
Brevik. Om det også var to hus her vites ikke.
”Wij eptherschreffne
Anders Olluffsen och Torbiørn
Thofftenn Buendis paa Breuig paa Nøtterøen vdj Thunsberig
Lhen kiendis och giør vitherligenn Medt dette vort Obne Breff Att vij med voris Frij Vilgie och Sambtøcke, Sampt Med voris Quinders Jaa och Sambthycke ved Naffn Aasse Knudsdater och Ranung Knudsdater Haffuer sold och affhendt thill Erlig och Velbiurdig Mandt Peder Iffuersenn thill Fredtze, En hud skyldt ij Jordeguodtz Vdj Enn gardt ved Naffn Ouffstad, Ligendis vdj Gierpen sogen i Skede ssøssill, Och epterdij vdj vor Nød och thrang haffuer staed thill
forne paa thiøme Kirchegardt
vdj brunlaug Lhenn nogle
gange och thilbødett vore Verbrødre, samptt vore medarffuinge same forne hud
skyld fra oss och vnder dennem
och dieris med Arffuinger, thill Eett fuldkomlig
Kiøb thill Euindelig Eeye, och denom forne guodtz Lougbødett, huilchett dij iche wilde
och for sadan Leylighedt haffuer same Odelsmendt giffuid dieris Sambthycke thill att vij mote Selge voris guodtz thill huilchen goed Mand oss Lyster, och som ville giffue
oss fyllestt och Bethalling
der for Epther vor Nøye, Thj
selger och affhinder Vij
forne hud skyldtt ij
forne Vrladt fra os forne vore Quinder Børnn
Arffuinge och epterkomere
och vnder forbemellte velbiurdige Peder Iffuersen hans Børnn Arffuing och epterkommer thill Euindelig Odell att Nyde bruge och beholde, medt skouff och Marck, fiskevandt waatt och thirt och Alle Veydestede Jnden gardtz och vdenn som thill forne tiid skyldt Liger och
Ligett haffuer fra forne
och Jndtill Nye. Intett vnder tagett ij
nogenn mader Atalle østt for huer mandt som der paa kandt thalle her epther ij nogenn made
Kiendis Vij och att haffue Opeboridt aff forne guede mand Peder Jffuersen første pending och sidste Epther dij som ij Kiøb wort
komb som Eer nithen guode gamble Kiør første Daller, epter som oss
well ad nøgis, och der som
forne hud skyldt Bliffuer forne Peder Jffuersen paa gangidtt eller fra wundett med nogen rettergang ij
nogen mader, da Beplecter wij oss paa vor goude throu och Loffue vdenn ale Argelist hannem der vdj
skadeløs at holde, och Jnden 6 vegers Dag att
vederlege hanom Jeffnd gott
guodtz vdj stedenn Jgien vdaff rente och Leylighedt, och daa ad oprette hanom all huis omkostt och skadegield oss der paa kunde thillregnis
ij alle mader. Att saa vdij Sandhed
er och Vrygeligen holdis
skall, och thill bedre stadfesting dett thill Vindisbyrdt Kierligenn thilbedett disse eptherskreffne erlig Mand Jens Hofflandt och Jørgen Yttersen vdj
forne Brunlaug Lhenn dor oss att Besegle. Eptherdj wij icge
selff haffuer Zignetter och skriffuer vij voris Merche her neden vnder.
Actum Fredtze thend 12 Augustij Anno 1595”
Om det i 1595 var to deler vites ikke. Det kan ha vært to svogere som
drev gården sammen. Jeg deler det imidlertid opp for å markere at det da var to
brukere.
Første familie
Torbjørn Tollefsen, født før 1570. Bruker
12. august 1595. Gift med Rønnaug Knutsdatter. Nevnt 12. august 1595. Se nedenunder.
Andre familie
Anders Olsen, født før 1570. Bruker
12. august 1595. Gift med Åse Knutsdatter. Nevnt 12. august 1595. Hun hadde sammen med
søsteren Rønnaug Knutsdatter odel til 1 hud i Austad i Gjerpen. De ga samtykke
i 1595 til at deres menn kunne selge dette til Peder Iverssøn til Fritsø. Om
disse folkene er i slekt med de som kommer etter er uvisst.
*
Det nevnes ingen brukere på Brevik eller Omli i 1593-1604. Dette er snodig, siden det står spesifikt
i ovennevnte dokument at disse personene var ” Buendis paa Breuig paa Nøtterøen vdj Thunsberig Lhen” i 1595.
*
Den 28. juni 1628 selger Oluf Brevik 24 tylfter 10 alens
granbjelker til skipper Vibbe Siekes
av Warnis. Anders Brevik selger i 1624/25 3 favner
brenneved til skipper Isbrandt Tønnis.
Anders Brevik på Omli, født trolig før 1580. I 1605 står det ”Nylig Jndflødt”. Anders Brevik og Anders Brevik på Omli nevnes i 1611-1613 i knekteskatten. I et mantall over knekter/soldater i Tønsberg len samme år,
finner vi som en av de siste en Anders Andersen, som kan være den samme
uten at det kan bevises. I 1616/17 solgte han båndstaker til en Hollandsk
skipper i Grindholmsund for 15 skilling. Anders Brevik 1614-26. Anders Omli i 1627-1640[2]. Om dette dreier seg om
en eller to Anders Brevik er uvisst, men jeg tror det her dreier seg om to
personer eller en datter av Anders gift med en ny Anders. Trolig det første.
Barn:
Siden Brevik (Omli) fikk
en skyldverdi på
Mulige barn:
1. Anders (Andor) Brevik på Omli, eller N. N. Andersdatter, gift med en Anders. Må ha overtatt gården rundt 1615. Bruker fram til
1640.
2. En datter. Gift med Jon Omli, nevnt 1617-1645. De
overtok trolig den delen som siden fikk navnet Tømmereik.
I lensregnskapene 1617/18 finner vi. "Peder Rapestad" bøtet 5 rd "for nogen søffure slag hand slogh Joen Omblij". nevnt 1640[3]-1648. 1644.
*
Del 1
Anders (Andor) Andersen, eller N. N.
Andersdatter, gift med en Anders (Andor). Når det deler mellom far
og sønn/svigersønn her vites ikke, men etter all sannsynlighet er det to
personer med samme navn.
Barn:
1. Lars Andorsen, født 1639 (26 år i
1665). Død 1708. Overtok Brevik. Se nedenunder.
Enka etter Andor ble
trolig gift (2) med Halvor Olsen, født ca. 1615 (50 år i 1665). Nevnt 1640-1680.
Barn:
1. Andor Halvorsen, født 1644 (19 år i 1665). Han er soldat i 1665 for
Hans Sande og Torstein Elgestad.
*
Jon Omli, nevnt 1640[4]-1648. 1644. Gift med N. N. Andersdatter Brevik.
I skattematrikkelen 1647 (-49) er det Jon Tømmereiks sønn Erik som
skatter for hele gården. Av skattemessige hensyn nevnes ofte kun en
skattebonde. Det ble billigere. ”Erich
Omblhj till Anders Matzen smør 1 ½ bispd. (Er) ½ skippd. Anders Madtzen bøxsellen. Skatt 2 dr.”
I koppskatten 1645 betaler Jon Omli, Erik Omli for seg og sin kone, Halvor og hans kone og 2 piker – 1½ ort 6 skilling.
*
Lars Andorsen, født 1638 (26 år i 1664). Begravet 7. mars 1708, 72 år gammel. Gift med (1) Marte Kristensdatter. Begravet 31. januar 1696. Trolovet 15. desember 1696 og gift (2) 19. januar 1697 med Gunhild Pedersdatter. Kirkeverge 1688-1690 sammen med Lars Føykås.
Barn i første ekteskap:
1. Marta
Larsdatter. Død 1719 på Sand. Trolovet 7. mai og gift 1. oktober 1696
med Ingebret
Iversen Oserød. Kom til Føykås.
2. Ragnhild Larsdatter, født ca. 1672. Død 1739, 67 år gammel. Trolovet 17. desember 1696 og gift 26. januar 1697 med Ole Pedersen Tokenes. Se nedenunder.
3. Tore Larsdatter, født ca. 1672. Begravet fra Nesbryggen 22. desember 1751, 79 år gammel.. Trolovet 5. oktober og gift (1) 9. desember 1709 med husmann Ole Hansen Buerstad, født ca. 1656 (50 år i 1706). Ole Buerstad begravet 18. januar 1711, 55 år gammel.. Trolovet 14. april og gift (2) 20. september 1712 med Hans Pålsen Vestre Oterbekk og flyttet dit. Derfra flytter de til Nesbryggen.
*
Ola Pedersen, født ca.
1662 (44 år i 1706). Fra Tokenes. Utskrevet til matros i 1711, da 49 år gammel.
Begravet 12. mai 1717, 53 år gammel. Trolovet 17. desember 1696 og gift 26.
januar 1697 med Ragnhild Larsdatter Brevik. Begravet 18. februar 1739,
67 år gammel. Skifte 2. mars 1739.
Barn:
1. Peder Olsen, født ca. 1698/99. 7 år i 1706. Til Haukemyr.
2. En datter, født ca. 1700/01. Begravet 10. juni 1703, 2 ½ år
gammel.
3. Eli Olsdatter, døpt 7. februar 1704.
Begravet i oktober 1710, 6 år gammel.
4. Gullik Olsen, døpt 24. januar 1707. Først på Kårød,
siden Bergan der personalia er innført.
5. Lars Olsen, døpt 2. august 1711. 28
år i 1739 og bosatt på Haukemyr.
6. Mari Olsdatter, døpt 2. juni 1715.[5] Trolovet fra Haukemyr 22. oktober og gift 3. november 1740 med Ole Olsen Tangen, døpt 1. september 1709. Død ca. 1759, visstnok på sjøen. På Haukemyr 1740-1750. På Tangen fra 1752.
Ole Pedersen tinglyste i
1702 sin bygselseddel på gården Omli, av skyld 1 pund
smør. Utstedt av Sr. Mads Gregersen og datert Tønsberg 18. november 1702.
Ola hadde en tjenestedreng
i 1706: Anders Kristoffersen, 12 år og født på Nøtterøy
Ragnhild ble trolovet 28. november 1718 og gift (2) 27. februar 1719
med Ole Olsen Reine i Ramnes, født ca. 1689
(34 år i 1723). Ingen barn. Lagrettemann i 1719. I sjøtjeneste som tømmermann
og to år i kongelig tjeneste i 1723.
1720 (22. januar) tinglyser Ole Olsen sin bygselseddel på 1 bismerpund
smør i Brevik. Brevet er utstedt av Madz Gregersen
10. februar 1718.
1725 ble det slagsmål mellom Ole Brevik og Lars Småvik. Ei Ragnhild
Olsdatter ble kalt inn som vitne. Her nevnes også Lars Rasmussen fra Movik.
1739 (2. mars) var det skifte på Omli
etter Ragnhild Larsdatter. Enkemannen var Ole Olsen. Barn med avdøde mann Ole
Pedersen var: 1. Peder Olsen, død og etterlatt seg barna: a)
Ole Pedersen 3 år. b) Eli Pedersdatter, 16 år. c) Karen Pedersdatter, 10 år. d)
Anne Pedersdatter, 8 år. e) Oline Pedersdatter, 6 år. 2. Gullik Olsen, gift og
bosatt på Omli. 3. Lars Olsen, 28 år og bosatt på
Haukemyr. 4. Maren Olsdatter, 24 år, gift og bosatt på Haukemyr. Verger for
barna: For Ole, Søren Ambjørnsen Tokenes. For Eli, moren Jøran Kjelsdatter. For Karen, Gullik Olsen Kårød.
For Ane, Anders Olsen Krika (på Veierland). For
Oline, Herman Pedersen Tangen (på Veierland). For Maren, Gullik Olsen Kårød.
Ole Olsen ble trolovet 5. august 1739 og gift (2) 18. februar 1740 med Margrete Nilsdatter Svendsrødstranden, døpt 17. juni 1714.
Barn på Brevik:
1. Ragnhild Olsdatter, døpt 10. mai 1740 fra Brevik.
2. Ole Olsen, døpt 29. september 1741
3. Kari Olsdatter, døpt 27. juni 1743.
Grunnet ”armod” måtte de i 1744 flytte til Buerstad, trolig Nordre gården. Personalia, se der.
PLASSER OG HUSMENN
Denne husmannsplassen er kanskje det som senere ble
kalt Stranden eller Tømmereik-stranden, uten at vi
kan bevise det.
Anders
Jakobsen, født ca. 1609 (56 år i 1665).
Barn:
1. Ole Andersen, født ca. 1646 (19 år i 1665)
2. Erik Andersen, født ca. 1651 (14 år i
1665)
Knut
Larsen Brevik. Konfirmert 1753.
Uplassert under Brevik
Kristen
Pedersen Brevik. Fikk et barn utenfor ekteskap med Karen Korneli(us)datter fra ”Vigsiden”
(Bohuslen i Sverige.) Hun døde 11. november 1740.
Barn:
1. Berte Kirstine Kristensdatter,
døpt 31. oktober 1740.