33. Buberg.

     Navnet uttales med enstavelsestone: Bu'bær. Paa gammelnorsk Buðaberg, med gaardsnavnet Buðir (Buer) som første led; eller ogsaa Buðarberg, sammensat av fællesordet buð og berg. - Skriftformer: 1664 Bobergh, 1668 Buberg. - Muligens bruket tidligere bar et andet navn, se nedenfor.
     Skylden var 1 1/4 smørpund i første del av 1600-tallet, men fra 1668 av 2 1/2 smørpund, og Buberg skattet da for halvgaard.
     Eiere. Vi finder i 1500-tallet Buberg som kirkegods, tilhørende Nøtterø prestebord, men hvor gammelt dette forhold er, vet vi ikke. Buberg staar ikke i prestebordets jordliste i Rødeboken, men der staar rigtignok enkelte stedsnavn som nu er glemt, og muligens Buberg i 1300-aarene hadde et andet navn. Prestebordet eide saaledes 1398 1 markebol i Læghsrud (vel rigtigere Leiksrud), og skylden kunde passe godt paa Buberg. - Buberg tilhørte prestebordet til frem i 1800-tallet, da gaarden blev kjøpt av brukerne (halvten 1839, resten 1847).

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 2 4 3 5 - -
1668 1 6 2 6 24 6 tøndesaa akerjord, 2 tøndesaa brak.
1723 1 7 - 4 20 6 tønder havre, 1/8 t. blandkorn, 1/16 t. hvete.
1803 1 3 - - - 4 t. havre.
1820 1 4 - - - 4 tønder.
1845 1 4 - 4 - 4 1/2 t. havre, 1 t. byg, 1/8 t. hvete, 4 t. poteter.
1865 2 7 - 7 - 5 1/2 t. havre, 3/4 byg, 15/16 rug, 5/8 hv., 7 1/2 t. p.
      Andre oplysninger. - 1661. Nok skog til ved og gjerder. - 1668. Skog til smaalast. Intet rydningsland. Paalagt at plante humlehage. - 1723. Skog til husbehov og litt smaalast. Fæhavn i sameie. - 1803. Tilstrækkelig havnegang, men skog neppe til husbehov. - 1820. Maatelig god havnegang; skog neppe til husbruk.

Brukere.

     I Stiftsboken 1575 staar det at "en eng ved Bersen bruges til Prestegaarden". Her maa sigtes til Buberg, og meningen maa være at presten dengang bare hadde husmand her, ikke leilænding. I skattelister fra 1590-aarene staar heller ikke skattebonde paa Buberg. - 1604 nævnes Helge. - Per fra 1620-aarene til ca. 1660; saa enken Elen. - Anders Olssøn ca. 1664-77. - Lars, Jens og Jakob efterpaa.
     Per Larssøn 1705-26. Han fik bygsel 1705, men var her fra ca. 1700. Synes at være indflytter. Gift m. Else Olsdatter, døde 1738, 80 aar; Per levde til 1746, da 84. - Tre barn kjendes, sønnene Lars og Ola som delte gaarden, og datteren Kirsti, egtet 1739 Gullik Kolbjørnssøn, se Oterbæk.
Bruk 1.
     Ole Perssøn 1726-50, blev 58 aar. Gift 1725 m. Kirsti Knutsdatter. - To døtre: Anne, f. 1734; Else Kirstine, f. 1744. - Enken Kirsti hadde vel bruket i 1750-aarene, flytter ellers med døtre væk.
     Nils Erikssøn 1761-94, var fra Tømmereik og født 1729. Gift 1752 m. Inger Kristoffersdatter Østre Oterbæk, f. 1727. De første aarene bodde de paa Tjømø. Inger døde 1781, og Nils egtet efterpaa Live, datter av Lars Svenssøn Holtan, Tjømø. Live døde 1795, Nils 1797. - Med første hustru syv barn, herav vokste fire op (to av dem var blinde): 1. Malena, f. 54, egtet 86 Hans Kristofferssøn Bjørnebu, bodde paa Føieneie. 2. Kristine, f. 57, blind, døde 1805. 3. Villum, se nedenfor. 4. Erik, f. 66, blindfødt; egtet 1800 Helvig Andersdatter Hvalø; begge døde tidlig.
     Villum Nilssøn 1794-1801, f. 1760, døde 1801. Gift 86 m. Barbra Maria Jakobsdatter fra Holtekjær, Tjømø. Av otte barn levde tre op: 1. Nils Villumsen, f. 91, egtet 1816 Boel Kristoffersdatter Buberg (de bodde her en kort tid, men flyttet nok bort; Boel døde som enke i Buberg 1840, og hendes datter Live Maria var gift med Jakob Kristoffersen Gaasø). 2. Anne Maria, f. 97. 3. Villum Villumsen, f. 1802, levde som fisker i Kjerringvik (se Tjølling s. 488). - Enken Barbra forsvinder fra Buberg, flytter kanske med til Tjølling.
     Even Andersen Movik 1808-35. Om ham har vi fortalt under Buer hvor han længe bodde. Han flyttet hit, da han ved lag 1820 mistet jorden sin paa Buer; levde til 1835. Enken Dorte Rebekka beholdt bruket utover; svigersønner drev det. 1847 kjøpte hun bruket av staten for 450 spd., men skjøter straks jordveien til Søren Larsen Tanstad for samme sum + ophold. Hun levde til 1852.
     Nævnte Søren Tanstad avhændet bruket til en ung fremling matros Klaus Klausen Stenberg, men han døde i julen 1850. Han hadde testamentert sine midler til sin trolovede Andrine Tanstad, datter av Hans Andersen Tanstad. Hendes far sælger 1852 jordveien til Ola Kristian Hansen, født 1808 i Tjølling og gift m. Elen Andrea Eriksdatter. De blev boende her.
Bruk 2.
     Lars Perssøn 1724-48, ældste søn av Per Larssøn. Døde 1748. Gift 1721 m. Barbro Olsdatter, levde til 1762. Baade Lars og broren Ola var fattige. - Tre barn vokste op: 1. Ola, se nedenfor. 2. Else, f. 1725, egtet 49 Lars Anderssøn Oterbæk. 3. Hans, f. 1729, egtet 55 enken efter Ola O. Tangen og bodde der.
     Ola Larssøn 1750-66, søn av forrige, f. 1721, døde 1766. Gift 1750 m. Kirsti Kristoffersdatter fra Østre Oterbæk, f. 1724. - Av fire barn levde datteren Live op, blir omtalt nedenfor.
     Jakob Olssøn 1771-79, egtet enken Kirsti. Kom hit fra Haukemyr som gammel enkemand, var ellers fra Bogerød i Sem. Han døde barnløs 1779; Kirsti 1786. Hendes datter og svigersøn hadde faat bruket.
     Kristoffer Anderssøn 1781-1839, gift 1781 m. Live Olsdatter som var født paa Buberg 1751. Kristoffer var fra Sandeherred og er efter kirkebokens der født 1754 og søn av Anders Svenssøn og Boel Sørensdatter Gokstadlia. Kristoffer var tømmermand og gaardbruker. Hustruen Live døde 1802, og samme aar egtet han Guro Jakobsdatter av en Andebu-slegt (søsteren Ragnhild var gift m. Levor Kjønnerød). Guro døde 1835, 76 aar; Kristoffer 1844, henved 90 aar. - Med første hustru hadde han otte barn; fire vokste op: 1. Boel, f. 1785, egtet 1816 Nils Villumsen (se bruk 1). 2. Ola Kristoffersen, f. 1785, egtet 1812 Elen Larsdatter Haukemyr, bodde der. 3. Lars, f. 1790, forsvinder. 4. Søren, se nedenfor.
     Søren Kristoffersen 1839-48. Født 1793, egtet 1821 Maren Mattisdatter Roppestad, f. 1785. De bodde først paa Roppestad, men 1839 kjøpte Søren farens bruk av staten for 400 spd., og de hadde det i ni aar. Hustruen døde 1849, Søren 1856. - Tre barn vokste op: 1. Kristoffer, f. 1824, egtet 48 Henrikka Johannesdatter Strengsdal, f. 1821; se nedenfor. 2. Inger Lovise, f. 1827, egtet 53 Ola Helgesen Haukemyr, f. 1826, bodde her. 3. Mattis, f. 1832.
     Sønnen Kristoffer overtok bruket 1848, men delte det 1853 med svogeren Ola Helgesen.


Innhold