Skogbruk.

     I avsnittet Planteveksten har Rolf Nodhagen fortalt om de enkelte træslag i bygdens skog. Her skal føies til litt om næringen skogbruk.
     I forhistorisk tid maa vi anta at virkelige urskoger dækket hele øen, skriver Nordhagen. Men saa kom opdyrkningens over tusenaarige tidsrum med Nøtterø's opstykking i gaarder. Det var en kamp mot skogen; den maatte trække sig tilbake til aasmarkene. Saa kom et langt tidsrum, helt ned mot vor tid, med efterrydning inden de enkelte gaarders grænser og indryk i smaadaler og langs strender. Enkelte gaardnavn staar som minder fra disse rydningstider, nogen sikkert av høi alder. Vi finder: Ekenes, Bjerkø, Tømmereik, Kjærgrav, Skaugen, Tømmerholt, Bokholt, Holt, Lindholmen.
     I nutiden hører Nøtterø blandt Vestfolds skogfattige bygder, men staar ellers ikke daarligere end kystbygder flest. Her er en liste til sammenligning, tat efter jordbrukstællingen 1907.

	Maal skog.	Prosent av bygdens areal.	Maal pr. individ.	| |		Maal skog.	Prosent av bygdens areal.	Maal pr. individ.
Tjømø	14000	38	5	|	Brunlanes	100000	51	22
Nøtterø	23000	42	4	|	Hof	113000	71	50
Borre	25000	39	8	|	Andebu	115000	65	44
Vaale	35000	43	13	|	Sande	118000	69	30
Sem	40000	40	6	|	Hedrum	192000	64	46
Stokke	53000	45	11	|	Lardal	212000	76	91

     De første seks bygdene er skogfattige, de seks andre er skogbygder. Bruker vi folketallet som maalestok, kommer Nøtterø allernederst, men bygdens skogareal set i forhold til bygdens hele flateareal er ikke saa lite; i det stykke staar Nøtterø omtrent jevnsides med sine nabobygder.
     Vi regner at Norges trælastutførsel begyndte ca. 1450, men først tok fart i 1500-tallet. Sagbladet (med vik i tændene) blev kjendt her i landet ved lag 1530, og de satte da op opgangssager og tok til at skjære tømmeret til sagdeler (bord). Det kom op sager i hver eneste bæk, og selv Nøtterø hadde i den tiden sagbruk; ca. 1615 regnes op: Gipø sag, Sem sag, Sande sag, Skjerpe sag. - Paa Gipø-sagen skar de 1612 350 sagdeler. Alle fire blev befalt nedlagt 1617, og i utskibningstabellen nedenfor omtales derfor bare rundlast og ved.
     Hollændere og engelskmænd kom og kjøpte trælasten, og en bygd som Nøtterø hvor de kunde lægge til med skutene næsten ved hver skog, blev sikkert tidlig ribbet for den groveste og meste skog. Men endnu i første halvdel av 1600-tallet hadde utskibning av trælast ikke saa liten betydning for mange av Nøtterø-gaardene. Det viser et toldregnskap fra Grindholmsund ladested for aar 1628. Det vil vi ta ind; læst med opmerksomhet har det meget at fortælle os baade om skogen og sjøfarten omkring 1630.

Annammet lastetold ved Grindholmsunds ladested 1628.

16. mai ankom skipper Jøye Syuertsen av Varnis og kjøpte
40 tylvter 10 alens granbjelker av Engelbret Stangeby,
8 do. av Mekel Studsrød,
16 do. av Maren Sanndenn,
32 favne brændeved av Engelbret Stangeby.
2. juni ankom skipper Silbolltt Wallttis av Varnis og kjøpte
20 tylvter 10 alens granbjelker av Tor Røraas,
16 do. av Tor Nes,
22 favne brændeved av Peder Tanstad,
20 do. av Olluf Kiølløen,
28. juni ankom skipper Jarek Cornelissøn av Kowdom og kjøpte
40 tylvter 10 alens granbjelker av Olluf Nes,
20 do. av Olluf Kiøllen,
12 tylvter aaretrære av Peder Føenn,
42 favne brændeved av Engelbret Stangeby.
28. juni ankom skipper Vibbe Siekes av Warnis og kjøpte
24 tylvter 10 alens granbjelker av Olluf Breuig,
7 favne brændeved av Gullik Valløen,
54 favne brændeved av hr. Peder (presten).
30. juni ankom skipper Isbrand Cornelissøn av Enckissenn og kjøpte
32 tylvter 7-8-10 alens granbjelker av Peder Nøtterø,
Styckver smaa sperrer,
20 tylvter 10 alens granbjelker av Oluf Vaumb,
42 favne brændeved av Engelbret Stangeby.
30. juni ankom skipper Abøe Remers av Warnis og kjøpte
32 tylvter 10 alens granbjelker av Oluf Egenes,
20 do. av Mikel Kiøllen,
1 støckever smaa sperrer av Giermund Nes,
40 favne brændeved av Tord Anderssøn.
30. juni ankom skipper Zitte Jackas av Varnis og kjøpte
16 tylvter 10 alens granbjelker av Harald Vestgaarden,
12 do. av Kristen Biønes,
3 støckever smaa sperrer av Olluf Biørnum (?),
30 favneved kjøpt av adskillige bønder.
30. juni ankom skipper Joue Siwerttsøn av Varnis og kjøpte
40 tylvter 10 alens granbjelker av Engelbret Stangeby,
12 do. av Harald Vestgaarden,
43 favne brændeved av adskilige bønder.
25. juli ankom skipper Petter Abosøn av Molljueren og kjøpte
32 tylvter 10 alens granbjelker av Kristen Studsrød,
16 do. av Oluf Kalsuig,
36 favne brændeved av Engelbret Stangeby.
25. juli ankom skipper Sibolltt Vallttis av Varnis og kjøpte
32 tylvter 10 alens granbjelker av Tord Røraas,
16 do. av Trond Nes,
16 favne brændeved av Peder Tanstad,
36 favne do. av adskillige.
26. juli ankom skipper Fredrik Knudsønn av Husom og kjøpte
32 tylvter 10 alens granbjelker av Engelbret Stangeby,
12 favne brændeved av Mekel Studsrød,
12 favne do. av Engelbret Stangeby.
26. juli ankom skipper Vibrand Direksøn av Hinlopen og kjøpte
24 tylvter 10 alens granbjelker av Rasmus Skallestad,
20 do. av Tord Roppestad,
40 favne brændeved av Peder Gundestad.
26. juli ankom skipper Zitte Pettersøn av Hinlopen og kjøpte
32 tylvter 10 alens granbjelker av Engelbret Stangeby,
12 do. av Hans Houland,
24 favne brændeved av hr. Peder Nøtterøen.
30. juli ankom skipper Elleke Doues av Hinlopen og kjøpte
40 tylvter 10 alens granbjelker av Engelbret Stangeby,
6 do. av Olluf Nes,
6 tylvter aaretrær av Peder Føenn,
30 favne brændeved av Olluf Kiøllen.
3. august ankom skipper Allbrett Siwertzøn an Enekysøen og kjøpte
32 tylvter 10 alens granbjelker av Mekel Kiøllen,
16 do. av Olluf Egenes,
16 favne brændeved av hr. Peder paa Nøtterø.
4. august ankom skipper Moueke Reers av Hinlopen, angav sit skib drægtig 30 lester,
kom fra Natholmen, kjøpte her 42 favne brændeved av adskillige bønder.
5. august ankom skipper Ugge Ames av Varnis og kjøpte
32 tylvter 10 alens granbjelker av Hans Hovland,
16 do. av Knud Sanden,
12 favne brændeved av Jørgen Gipøen,
20 do av Engelbret Stangeby.
5. august ankom skipper Sitteke Jakob av Varnis og kjøpte
36 tylvter 10 alens granbjelker av Olluf Kiøllen,
24 do. av Olluf Nes,
16 tylvter aaretrær av Peder Føenn,
30 favne brændeved av Engelbret Stangeby.
5. august ankom skipper Sitteke Peittersøn av Varnis og kjøpte
37 tylvter 10 alens granbjelker av Per Kallsuig,
16 favne brændeved av Gullik Valløen,
32 do. av hr. Peder paa Nøtterø.

     Alt ialt blev aarets lastetold i Grindholmsund 92 riksdaler. Tolden var for 1 favn ved 4 skilling, 1 tylvt aaretrær 4 skilling, 1 10 alens bjelke 1 skilling, 1 stykver spirer 5 ort, 1 tylvt smaa spirer 1 ort.
     Som vi ser var de fleste skippere fra Holland, enten fra Warnes i hollandsk Friesland eller fra Hindelopen ved Zuidersjøen. En slænger var fra Husum i tysk Slesvig.
     Toldlisten omtaler bare utlændinger, ikke en eneste nordmand. Men det er nok ikke hele utførslen. Flere av de Nøtterø-folk som regnes op som sælgere av trælast, var selv skippere og hadde smaaskuter, seilte nok ogsaa med trælast fra Nøtterø, men vistnok bare til Danmark, og de betalte ikke told for lasten dit; bilag i lensregnskapene viser at de seilte med ved til Kristiania.

46. Av en kartskisse 1772 over skjærgaarden syd for Tønsberg med forslag om orlogshavn i Grindholmsund. A. orlogshavn, foreslaaes omdøpt til "Friderichs Øer eller Friderichs Havn". B. orlogshverv. C. (ikke avmerket) by med magasiner. D. E. F. G. H. I. batterier til forsvar. K. Stenskanalen som maatte utdypes. L og M. indløp. N. statholder Gabel's projekterte orlogshavn.

     I matriklen av 1668 staar en kort oplysning om hver gaards skog. Det viser sig at over halvdelen av bygdegaardene bare hadde skog til ved og gjerder, enkelte av dem snaut nok det. Men om ca. 35 gaarder sies at de hadde skog til "nogen smaalast". En eneste gaard faar litt bedre attest, Stangeby; her hetter det: skog til noget smaat sagtømmer og smaalast, likesaa noget bøkeskog til brændsel, dog mest uthugget. De gaarder hvor skogdriften hadde litt betydning ca. 1660, var:

Stangeby	Kjølø	Roppestad	Torød	Anildrød
Teie	Gunnestad	Oserød	Buer	Skrafskjær
Bugaarden	Sande	Hengerød	Buberg	Skaugen
Bjørnebu	Hovland	Kaarød	Tømmereik	Sevik
Føien	Rubberød	Oterbæk vestre	Strengsdal	Tokenes
Bjerkø	Bergan	Aarø søndre	Kjærgrav	Torbjørnrød
Nes	Skallestad	Svensrød	Kjønnerød

     Ogsaa matriklen av 1723 har oplysninger om skogen. Den maa ha minket i tiden 1660-1720, for en hel del av gaardene paa listen ovenfor blir flyttet ned i flokken som bare har skog til brænde og gjerder. Som litt bedre forsynt staar igjen: Stangeby, gaardene paa Føienland, Bjerkø, Nes, Kjølø, Hovland, Bergan, Roppestad, Buberg, Strengsdal, Skrafskjær, Tokenes, Torbjørnrød; og som nye er opflyttet: Øvre Tanstad, Øre, Bergsøen og Haukemyr.

47. Tønsberg havn ca. 1750. Utsnit av et kart over "Tønsberg-Haufn og dets Indløb" av konduktør A. v. Brackel.

     1803 blev sat op en kort gaardbeskrivelse. Om gaardenes skog staar gjerne et eller andet nedsættende uttryk. Ingen har skog til salg.
     1820 i Matrikkelkommissionens gaardbeskrivelse benyttes gjennemgaaende en mer opmuntrende karakteristik. Adskillige gaarder har skog til husbehov, men bare tre sies at ha litt til salg: Teie, Nordre Nes, Vestre Nøtterø.
     Jens Kraft skriver 1840 i sit bekjendte verk at mange gaarder paa Nøtterø er skogløse, og da bygden mangler vasdrag til drift av vandsager, findes bare vindsager, og en av disse er utskibningssag.
     Det blev jo bygd ikke faa skuter paa Nøterø. Til smaaskutene i ældre tid greide de sig rimeligvis med materialer fra bygdens egne skoger; da skutene blev større, kjøpte de vel det meste, og de store vervene ved Tønsberg fra 1850 av fik alt virke fra indlandsbygdene.