Navnet.
Den gammelnorske form er
Bergar, flertal av berg. Navnet blev brukt i bestemt form: Bergarnir, efterhvert avslit til Bergan. Gamle skriftformer: 1375 i Bærgum, 1398 i Berghum, 1415 i Bergom, 1471 a Berghonom, 1605 Bergenn, senere mest Bergen.
Skyld.
I et brev fra 1375 staar det at 1 markebol var halve gaarden, altsaa regnes Bergan i 1300-aarene for 2 markebol, eller alminnelig halvgaard. Dette svarer godt til skylden i nyere tid. I 1600-tallet og senere helt til 1838 staar gaarden for et skippund mel (tunge) og 1 smørpund. Dette smørpundet maa være kommet til, fordi et mindre bruk er gaat ind under og smeltet sammen med gaarden (rimeligvis parten Ødegaarden). - Før 1668 skattet Bergan for fuldgaard, skjønt jo skylden var for liten til det; efter 1668 staar Bergan som tridjungsgaard, og det passer bedre.
Eiere.
I Rødeboken finder vi 1398 to anførsler om Bergan: a) Stokke prestebord eier 2 laupar land og 2 ørtugsbol i Bærghum; b) samme prestebord eier i synsta Bærghom halvt markebol, skjænket til bønnehold av Tora a Bærghom. Sidste post er rimeligvis feilskrevet eller feillæst for synsta Borghom (søndre Borge) hvor en gavmild Tora omtales andetsteds. Men første posten viser likevel at den tiden var en part av Bergan kirkegods. Parten maa være indløst, for den nævnes ikke senere.
Ellers synes Bergan at være ældgammelt bondegods, og som regel selveiergods. Herpaa har vi prov i gamle brev. Aar 1375 utsteder Arnfinn Tormodsson og Odd Nikolasson et brev fra Bergar, hvori de melder at brødrene Gjest og Helge Torlakssønner hadde solgt halvdelen eller 1 markebol i Bergar til Olav Livulvsson. - Et andet brev om Bergar er utstedt 1415 fra Nedre Løken, og i det kundgjør to lagrettemand, Anund Ormsson og Torstein Askjelsson at Livulv Olavsson og hans hustru Arnbjørg solgte til Livulvs bror Kolbjørn Olavsson 8 ørtugsbol i Bergar (en ørliten part bare). - Endelig utstedes 1471 et brev fra Bergar av lagrettemændene Tord Gautsson og Olav Kolbjørnsson om at Eivin Torgilsson solgte til Bjørn Audunsson 4 markebol i Sløgnadsgaardene i Andabu, (d. e. Slettingdalen). Naar dette brev blir skrevet paa Bergar, kom det vel av at en av lagrettemændene, Olav Kolbjørnsson, rimeligvis bodde der. De tre brevene er trykt i D. N. XI. 57: XI. 119; VIII 413, og de lar os følge en æt som er knyttet til gaarden i hundre aar (1375 til 1471); vi kan kalde den Liulv-ætten, for dens kjendingsnavn er Liulv, Olav og Kolbjørn.
Fra tidlig i 1600-tallet, altsaa i 300 aar kan vi følge gaarden i skattelistene. I det store og hele er Bergan i denne tiden selveiergods, men sommetider kniper det for beboerne, saa de pantsatte deler av gaarden.
| Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
| 1657 |
2 |
7 |
3 |
4 |
- |
- |
| 1668 |
2 |
7 |
4 |
6 |
36 |
13 tøndesaa akerjord, 5 tøndesaa brak. |
| 1723 |
2 |
9 |
- |
4 |
30 |
12 t. havre, 1/4 t. blandkorn, 1/8 t. hvete. |
| 1803 |
2 |
8 |
- |
- |
- |
10 tønder. |
| 1820 |
2 |
5 |
- |
- |
- |
5 tønder. |
| 1835 |
2 |
11 |
- |
11 |
- |
16 1/2 t. havre, 1 1/2 byg, 8 1/2 t. poteter. |
| 1865 |
3 |
19 |
- |
9 |
- |
14 1/2 t. havre, 3/4 hvete, 1 1/8 rug, 2 1/4 byg, 14 1/2 t. poteter. |
Andre oplysninger.
1668. Skog til husbygning og nogen smaalast. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. Liten bækkesag.
- 1723. Skog til husfornødenhet. Middelmaadig jord, dog skarp til eng. Hus og gjerder i noksaa god stand, men aker og eng slet. Middels god havnegang. Bækkesag.
- 1803. Skog til husbehov. Havnen meget skral; jordbunden skarp.
- 1820. Skog til gjerdefang. Tilstrækkelig havn. Skarp jord.
Brukere.
Ovenfor er omtalt Liulv-ætten i middelaldren.
Anders er bruker 1593 og endnu 1604. -
Brand Bergan 1605-1620. -
Syvert 1620-33; i hans tid synes hele gaarden at være pantsat (15 linspund til Ola Jenssøn paa Fossnes, 5 linspund til Ellev Aarholt).
Ivar Franssøn ca. 1635-1675, stamfar til gaardslegten i nyere tid. Han løste snart væk panthaverne og blev fuld selveier.
Frans Ivarssøn ca. 1663-1690, søn av forrige, hadde længe gaarden sammen med faren. Vi kjender to barn, en datter som blev gift med Anders Mortenssøn Søndre Holt, og sønnen Torstein, se nedenfor. Enken giftet sig vist med en Ingebret Arnessøn som omtales av og til som medbruker og døde her 1728, 78 aar.
Torstein Franssøn ca. 1695-1720. Han falder væk ved lag 1720 eller noget før, kanske i ufreden. Torstein eide fra først av en snau halvpart av skylden, men løste 1701 ut svogeren Anders Holt, saa han fik omkr. 2/3. Resten var blit pantsat i 1690-aarene til raadmand Kristen Barchman i Tunsberg; fra hans bo blev den 1707 solgt til Mads Gregerssøn, og det varte længe før den blev indløst. - Torstein Franssøn var gift med Mari Ivarsdatter fra Anholt, og hun sat som enke med gaarden til sin død 1739, da 66 aar. Bergan takseres da for omkr. 300 riksdaler. - Torstein og Mari's barn var: 1. Frans Torsteinssøn, fik gaarden. 2. Ivar Torsteinssøn, egtet 1743 Randi Madsdatter Amundrød, bodde paa Gjelstad. 3. Berte, egtet 1724 Lars Olssøn Sjeland i Andebu. 4. Kari, gift a) med Halvor Vidkunssøn Gjerla, b) med Hans Olssøn Vinnelrød i Andebu. 5. Anne, død ugift i 30-aars alder.
Frans Torsteinssøn 1737-74, da han døde 71 aar. Han løste efterhvert ut sine søsken, likesaa den pantsatte part i Tønsberg, saa han eide hele skylden, men han maatte laane adskillig. Frans egtet ca. 1737 Kari Andersdatter, datter av Anders Justssøn Skarsholt i Andebu (og han var igjen søn av en mestersmed ved Hagenes hammer, Just Skjøller). Kari overlevde manden til 1797, men hun lot sønnene faa gaarden til deling straks efter farens død. - Av ni barn vokste seks op: 1. Torstein Franssøn, fik halve gaarden. 2. Sibille, f. 1741, egtet 1769 Halvor Larssøn Gjerla. 3. Ola Franssøn, fik halve gaarden, se nedenfor. 4. Mari, f. 47, egtet 73 Abraham Gullikssøn Illestad i Høijord, men døde ung. 5. Anne, død ugift i 20-aars alder. 6. Berte, f. 56, egtet 1780 ovennævnte Abraham Illestad.
Bruk 1 (halve gaarden).
Ola Franssøn 1774-88. Født 1746, død 1788, snaue 42 aar. Gift 1779 med Mari Hansdatter, f. 1754 paa Aarholt. Fire barn som under opveksten delvis hadde tilhold paa andre gaarder i bygden: 1. Kari Olsdatter, f. 1779, egtet 1800 Ivar Larssøn Bettum. 2. Elen Maria, f. 1781, egtet 1801 Per Jakobssøn Gryte. 3. Anders Olssøn, vokste vist op paa Aarholt, blev senere bruker her paa Bergan. 4. Grete Sofia, f. 1786, egtet 1812 Anders Reiarssøn Skilnan (u. Aarholt).
Anders Halvorssøn 1791-1801, egtet enken Mari Hansdatter. Saavidt jeg kan se, var Anders fra Nedre Løken. Han døde 1801, 46 aar. To barn: 1. Olia Andersdatter, f. 1791. 2. Anne Maria, f. 1793, egtet 1818 Anders Olssøn paa bruk 2. - Enken Mari overlevde sin anden mand helt til 1841, blev 87 aar.
Anders Olssøn 1802-30, søn av ovennævnte Ola Franssøn, tilhører altsaa gaardens gamle slegt. Født 1784, egtet 1806 Mari Hansdatter, f. 1784 paa Tori og datter av Hans Olssøn og Kirsti Halvorsdatter (om Kirsti som ogsaa kom hit til Bergan, se bruk 2). Anders var en kar paa 56 tommer, staar det i militærrullen, men han blev ingen gammel mand, døde allerede 1830, 46 aar. Samme aar døde ogsaa hustruen. Anders hadde ved skjøter 1802 og 03 løst til sig hele den halve gaard efter faren; den var nemlig blit delt, og stedfarens part sattes op paa auktion og kjøptes først av Jørgen Bettum som straks avstod parten til odelssønnen Anders. Ved skiftet 1831 takseres halve Bergan for 800 spd.; arvesummen blev ca. 1050 spd. - To sønner: 1. Ola Andersen, (se nedenfor). 2. Hans Kristian Andersen, f. 1818; han kjøpte 1840 halvdelen av bruk 2, men døde allerede 1844, og jordveien hans gik i arv til broren Ola.
Ola Andersen 1831-74. Født 1810; egtet 1833 Karen Anne Hansdatter, født 1813 i Drammen og datter av Hans Halvorsen og Marte Jonsdatter. Ola overtok først halve gaarden efter faren, senere ogsaa halvdelen av bruk 2 efter broren Hans Kristian, og han eide da ialt omtrent 3/4 av Bergan. Denne jordveien delte han i 1874 mellem sønnene Mathias og Nils Kristian. - Ola og Karen hadde otte barn: 1. Anders Olsen, f. 1834. 2. Hans, f. 1838. 3. Mathias, f. 1841. 4. Nils Kristian, f. 1843. 5. Hans Kristian, f. 1845. 6. Henrik, f. 1847. 7. Lorens, f. 1853. 8. Karen Amalia, f. 1854.
Bruk 2 (halve gaarden).
Torstein Franssøn 1774-1801, var født 1739, egtet 1778 Helvig Persdatter Gjermundrød, f. 1854. Da de hadde bodd her vel et snes aar flyttet de væk; de solgte 1801 Bergan-bruket til Helvigs bror Hans Perssøn Gjermundrød for 1400 rdl., for samme pris kjøpte de igjen Gravdal (under Søndre Holt). Her døde de begge i sjukeaarene 1808 og 09, først Helvig og saa Torstein. Ved skiftet blev det 244 rdl. at dele mellem 8 barn (2 var døde). Barna var: 1. Frans Torstenssøn, f. 1779, gift med Anne Mikkelsdatter, bodde paa Gravdal. 2. Anders, f. 1780, egtet 1809 enken Mari Davidsdatter Unnarstvet. 3. Kristoffer, f. 1782. 4. Anne Kirstine, f. 1784, egtet 1812 Kristoffer Kristofferssøn Holteeie. 5. Per, f. 1787. 6. Halvor, f. 1791. 7. Søren, f. 1793. 8. Mari, f. 1795.
Ola Anderssøn 1801-20, kjøpte jordveien for 1400 rdl. av Hans Perssøn som bare hadde den nogen uker. Ola var fra Sti i Kodal, f. 1762, men hadde nu et halvt snes aar bodd i Holmen (u. Holt). Gift to ganger: a) 1790 med Sibille Andersdatter Hvitstein, f. 1764, død paa Bergan 1805; b) 1808 med enken Kirsti Halvorsdatter, f. 1757 paa Flaatnes og tidligere to ganger gift (først med Hans Tori, saa med Gulbrand Gjein); hun døde paa Bergan 1819. Ola levde til 1836. Med første hustru hadde Ola seks barn: 1. Anders Olssøn, se nedenfor. 2. Anne Tonette, døde 9 aar gammel. 3. Anne, egtet Søren Abrahamsen, se bruk 3 nedenfor. 4. Mari, f. 1797, egtet 1837 enkemand vognmand Hans Johannesen i Sandefjord. 5. Anne Maria, døde 1822, 23 aar gammel. 6. Antonette, døde som spedbarn.
Anders Olsen ca. 1818-40, hadde i førstningen jordveien sammen med faren. Han var født 1791 og egtet 1818 Anne Marie Andersdatter, født paa Bergan 1793 og datter av Anders Halvorssøn og Mari Hansdatter (se bruk 1). Anders og faren solgte 1821 fra Ødegaarden. 1838 skjøter Anders halve jordveien for 600 spd. til Børre Persen (se nedenfor), og 1840 solgte han restparen for 500 spd. til Hans Kristian Andersen som straks faldt væk, og broren Ola Andersen paa bruk 1 arvet parten. Anders Olsen og hustru flyttet til Løkkeberg i Sem. Barn født paa Bergan: 1. Ola, f. 1819. 2. Maren Sibille, f. 1821 (egtet 1854 Martin Jørgensen Haslestad). 3. Karen Anne, f. 1828.
Børre Persen 1838-66, kjøpte som vi hørte bare ca. 1/4 av Bergan. Født 1805 paa Holand i Kodal og søn av Per Mikkelsen og Randi Jakobsdatter (død som enke paa Bergan, 90 aar). Gift 1835 med Maren Elisabet Larsdatter, født paa Hontvet 1808 av forældre Lars Kristensen og Idde Torgersdatter. Hustruen døde allerede 1846, Børre levde til 1866. Fire barn vokste op: 1. Per Børresen, f. 1835, fik jordveien; gift med Berte Marie Persdatter. 2. Lars, f. 1839. 3. Idde, f. 1842, egtet Anders Eriksen Skorge. 4. Hans Johan, f. 1844.
Bruk 3 (Ødegaarden).
Søren Abrahamsen 1821-72. Parten var liten, blev skilt ut 1821 fra bruk 2 da Ola Andersen og søn Anders Olsen for 100 spd. gir skjøte til svigersøn og svoger Søren Abrahamsen. Søren var født 1792 i Pipenholt under Trolsaas i Kodal og søn av skolemester Abraham Ellevsen og Anne Tonette Ketilsdatter. Gift 1817 med Anne Olsdatter, f. 1795 i Holmen (u. Holt) og datter av ovenfor omtalte Ola Andersen og Sibille Andersdatter som senere flyttet hit til Bergan. Søren drev som skomaker; død 1876; hustruen Anne døde 1875. Av ti barn vokste otte op: 1. Sibille Sørensdatter, f. 1820 i Pipenholt, død 1907 paa Gravdal; gift a) med Ivar Kristoffersen Sjeland, b) med Kristoffer Ellevsen Vegger. 2. Anne Kirstine, f. i Ødegaarden 1822, død paa Berge 1870; gift a) 1846 med Jørgen Andersen Berge i Kodal, b) 1860 med Amund Andersen Prestbyen. 3. Maren Andrea, f. 1825, død 1893 paa Mo i Sandeherred; gift 1852 med Fredrik Andersen fra Berge. 4. Helene, f. 1828, død paa Gryte; gift 1856 med Hans Mathias Nilsen Gryte. 5. Karen Anne, f. 1830; gift 1855 med Abraham Kristoffersen Gryte. 6. Ola Sørensen, f. 1833, død i Sandefjord 1917; gift 1861 med Andrine Lovise Gulliksdatter fra Høijord. 7. Martine, f. 1836, gift 1871 med Antoni Hansen Gravdal. 8. Hans Sørensen, f. 1838, død 1915; gift 1863 med Regine Kristensdatter Løken.