107. Døvle.

     Navnet skrives i Rødeboken: i Dyfline. 1604 Døfflenn. 1668 Døfflen. 1723 Døflen. Kommer av duft som betyr sænkning, er en sammensætning med vin og tilhører den ældste gruppe gaardnavn som kjendes.
     Skyld. 1661: 3 bismerpund smør og 1/2 skippund malt. Presterød derunder 3 pund smør. 1668: samme skyld for Døvle, men Presterøds skyld redusert til 2 pund.
     Eiere. Døvle var vistnok fra gammel tid av kirkegods, men gik ved reformationen over til krongods. I 1660 fik gaarden skattefrihet og i 1670 overtok Johan Richart von Buchwaldt den. Fra ham gik gaarden over til Henrik Klein som i 1701 solgte til Hans Nilssøn Vogn. Han solgte i 1723 til brukerne. Plassen Presterød av skyld 2 pd. smør tilhørte Stokke kirke helt ind i 19. aarh.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 4 12 4 10 - -
1668 3 12 6 10 62 16 tøndesaa akerjord, 6 tøndesaa brak.
1723 3 13 - 6 50 15 t. havre, 1/2 t. blandkorn, 1/8 t. hvete.
1803 3 14 - - - 14 tønder.
1820 4 13 - - - 13 tønder.
1835 4 16 - 11 - 18 t. havre, 3/8 rug, 1 3/4 byg, 1/8 erter, 12 t. poteter.
1865 5 18 - 10 - 19 1/4 t. havre, 1 11/16 hvete, 1 rug, 4 byg, 5/16 erter, 19 1/4 t. pot.
      Andre oplysninger. 1668. Granskog til noget smaat sagtømmer; litt bøk. Intet til indhegning tjenlig rydningsland. Har humlehage. - 1723. Skog til husfornødenhet. Middelmaadig jordart. Hus og gjerder i temmelig god stand. Aker og eng bra. Tør og berget havn. - 1803. Skog til fornødenhet, men skarp havn. - 1820. Skog til husbehov og litt til salg. Maatelig havn.

Brukere.

     Fra 1593-1618 Tarald. Derefter Laurits Taraldssøn, f. 1580 fra 1620-75; fra 1664 hadde han sønnen Kristoffer, f. 1619 som medbruker. Kristoffer fortsatte at bruke gaarden til ca. 1700. I 1701 kjøpte Hans Nilssøn Vogn gaarden av Hanrik Klein for 164 rdl. Han solgte den 1723 til to: Nils Vige fra Andebu og Nils Halvorssøn.
Bruk 1.
     Nils Hanssøn 1723-30, var fra Vige i Andebu. Han gav 200 rdl. for bruket, men blev ikke sittende i mange aar. Allerede i 1730 solgte han til Nils Vogn fra Fossnes.
     Nils Vogn beholdt bruket til 1737 da han solgte til Paul Larssøn.
     Paul Larssøn 1737-63, var korporal. Fik pant i bruket av Nils Vogn i 1730 til sikkerhet for et laan paa 210 rdl., og fik skjøte paa bruket i 1737. Paul Larssøn var en velstandsmand som hadde penger tilgode flere steder. Han var søn av Lars Hanssøn Sø. Kverne og f. 1706, død 1763. Gift 1731 med Mari Simensdatter, f. 1705, død 1775. Ni barn: 1. Simen, bor Sø. Kverne. 2. Lars, f. 1733, død 1763. 3. Siri, f. 1734, gift 1762 med Augrim Anderssøn Borgen. 4. Marie, f. 1736, gift 1759 med Kristen Larssøn Vermeli i Sem. 5. Hans, f. 1740, død 1763. 6. Hans d. y., f. 1742, død 1763. 7. Ole, se nedenfor. 8. Andreas, f. 1747, død 1763. 9. Anders, f. 1749.
     Ole Paulssøn 1763-ca. 1800. Født 1745 og gift ca. 1768 med Helvig Hansdatter som døde i 1801. Fire barn: 1. Paul, se nedenfor. 2. Hans, f. 1771, gift 1804 med Marie Jensdatter Bratte-Kverneeiet. 3. Karen Anne, f. 1778. 4. Anne Sofie, f. 1781. Paa skiftet efter Helvig i 1801 blev bruket taksert for 1200 rdl.
     Paul Olsen ca. 1800-46. Født 1769, død 1855. Gift 1793 med Marte Hansdatter Bratte-Kverne. Seks barn: 1. Ellen Marie, f. 1794. 2. Hans, f. 1795, død 1848; gift med Anne Kristine Hansdatter. 3. Lars, f. 1797. 4. Karen Marie, f. 1800. 5. Helene, f. 1803. 6. Ellen Andrea, f. 1806.
     Paul skjøtet bruket i 1846 til sin søn Lars for 1579 spd. Lars døde ugift i 1859 og hadde indsat sin søster Karen Marie til enearving. Hun solgte samme aar bruket til brorsøn Preben Hansen, f. 1828 for 2000 spd. og ophold.
Bruk 2.
     Nils Halvorssøn 1723-73, var fra Hotvet. Født 1700, død 1773. Gift 1726 med Gunhild Pedersdatter, f. 1702, død 1764. Seks barn: 1. Maria, gift med Kristoffer Nilssøn Rød i Andebu. 2. Helvig, gift med Ener Jonssøn Klop i Ramnes. 3. Halvor, se nedenfor. 4. Peder, likesaa. 5. Hans, f. 1743. 6. Anders, f. 1748.
     Nils Halvorssøn kjøpte bruket av Hans Nilssøn Vogn i 1723 for 200 rdl. Paa skiftet efter ham i 1764 var skiftetaksten blit 500 rdl. I 1765 solgte Nils halve bruket til sønnen Halvor for 400 rdl. og paa skiftet efter ham i 1773 overtok Halvor den anden halvpart.
     Halvor Nilssøn 1765-98. Født 1735, død 1813. Gift 1761 med Anne Pedersdatter Anholt. Vi kjender tre av deres barn: 1. Guttorm, f. før 1770. 2. Berte, f. 1770. 3. Peder, f. 1772. Halvor delte bruket i to like parter og solgte 1794 den ene til Guttorm for 498 rdl. Den anden part solgte han i 1798 til Peder for 598 rdl.
     Part a. Guttorm Halvorsen overtok parten i 1794 og blev sittende til 1812 da han solgte til Kristoffer Iversen Stangeby.
     Kristoffer Iversen Stangeby, 1812-44. Født 1779, død 1858. Seks barn: 1. Kristian, f. 1805. 2. Hans Kristian, f. 1807. 3. Matias, f. 1812. 4. Kristian Matias, se nedenfor. 5. Martine. 6. Helle Regine. I 1844 solgte Kristoffer parten til søn Kristian Matias for 600 spd.
     Kristian Matias Iversen 1844-56. Født 1817 og gift 1854 med Karoline Marie Iversdatter Anholt, f. 1820. Kristian solgte 1856 til Hans Kristoffersen Bratte-Kverne for 2200 spd.
     Part b. Peder Halvorsen 1798-1832. Født 1772, død 1851. Gift med Helene Arnesdatter, f. 1775, død 1844. Et barn Halvor blev født her i 1814 og døde 1819.
     I 1832 gik parten over til Tor Pedersen som maa antas at være søn av Peder Halvorsen, men han er ikke født her paa Døvle.
     Tor Pedersen 1832-50, overtok i 1832 og solgte alt i 1844 en større del til Ole Hansen som i 1856 skjøtet parten til Matias Hansen Hundestuen for 1400 spd. Han solgte i 1869 til Anders Hansen Lia for 1000 spd. Resten av part b sat Tor Pedersen med til 1850 da han solgte til Andreas Kristensen for 800 spd. Fra Andreas gik den i 1869 over til Anders Matias Andersen for 600 spd.


Innhold