1. Rakkevik.

     Navnet. Uttales Rak`kevik, ogssa Rakk`vika. Det skrives i Rødeboken Rakkaviik, 1575 Rackewigh, 1668 Racheuig, 1723 Racheviig. Paa gammelnorsk: Rakkavik, et navn som ikke findes andre steder i landet. Navnet kan ikke helt sikkert forklares. De sprogkyndige sier det muligens kan komme av det gamle ord rakki, hund (altsaa hundeviken); eller av Rakki brukt enten som klængenavn paa en mand, eller som virkelig navn (da vel kjæleform av f. eks. Ragnvald). Skipper Andreas Ellefsen Sjuestok peker paa en tydning som høres mest rimelig. I sjømandssprog betyr rakke a) en ring hvormed baatseil fæstes til masten; b) en halvring som fæster raaen til masten. Og sjøfolk kalder ogsaa en odde eller halvø en rakke (merk halvøen Rakke paa Brunlanes med Rakkebaaerne utenfor). Rakke maa da bety: noget som stikker frem. Men med samme ret maa ordet kunne brukes om en mindre halvrund vik som da ligner mest en omvendt rakke.
     Skyld. 1661 skatter Rakkevik som ødegaard med skyld: 18 mærker smør og 1 tylvt hugne bord. 1668 sættes jordveien for halv ødegaard paa 5 linspund tunge.
     Eiere. Gammelt kirkegods. Rødeboken sier at 1398 eide Stokke prestebord 1 laups land i Rakkaviik, og Peterskirken i Tunsberg 2 laups land. Da Peterskirken senere blev nedlagt, fik Mariakirken dens jordegods, og i nyere tid eier Mariakirkens prestebord 3/5 med bygsel over hele gaarden, og Stokke prestebord 2/5. Gaarden blev først indløst efter 1850: halvten 1854, resten 1866.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 1 4 2 19 - -
1668 1 3 0 3 12 3 tøndesaa akerjord, 1 tøndesaa brak.
1723 1 3 - 3 10 3 tdr. havre, 1/16 td. hvete.
1803 - 3 - - - 3 tønder.
1820 - 3 - - - 3 tønder.
1835 1 4 - 7 - 2 1/2 t. havre, 1/2 t. byg, 4 t. poteter.
1865 - 4 - 7 - 3 t. havre, 3/8 t. hvete, 1/2 t. byg, 4 td. poteter.
      Andre oplysninger. 1668. Skog bare til brænde og gjerdefang. Intet rydningsland. Paalagt at plante humlehage. - 1723. Næsten ikke skog. Skarplændt jord. Gode hus og gjerder, men slet aker og eng. Ringe havnegang. - 1803. Skog knapt til gjerdefang og brænde. Skarp jord og havn. - 1820. Har ikke skog til fornødenhet. Tildels skarp jord. Gaarden i maatelig drift. Skral havnegang.

Brukere.

     De maatte bygsle gaarden av Tunsbergpresten. Det er gammelt overfartssted herfra til byen, og brukerne hadde biindtægt som færgemænd. - Søren, maatte rømme 1620, fordi hustruen Live hadde stjaalet kobberkjelen fra Ola Holtan. David er bruker ca. 1620-45. - Børge Rasmussøn ca. 1648 fremover til 80 og 90, vistnok svigersøn, for han kalder op David. To sønner: David, forsvinder; Rasmus; en datter Live, gift m. Jakob Sjuestok. - Rasmus Børgessøn ca. 1690-1725. - Børge Rasmussøn 1726-38, blev væk med en hollænder i Østersjøen, snaue 40 aar. Gift m. Marte Nilsdatter. To barn: David, døde i 16 aars alder; Anne Maria. Slegten gik ut her.
     Børge sat ellers ikke alene; gaarden var allerede delt.
Bruk 1.
     Per Anderssøn ca. 1730-48, hadde tidligere bodd paa Vestre Kile; døde 1759, 90 aar. Gift 1. m. Ingeborg Olsdatter, døde 1733, 58 aar. Gift 2. m. Mari Larsdatter. Seks barn med Ingeborg, ett med Mari: 1. Anders Perssøn, f. ca. 1713. 2. Søren, se nedenfor. 3. Anne d. æ. 4. Anne d. y., egtet 1730 Arne Jakobssøn Melsomvik. 5. Helvig, egtet 33 Gunnar Jakobssøn Høgenhal, bodde i Baahus. 6. Mari. - 7. Rasmus Perssøn, f. 1734.
     Søren Perssøn 1748-90, var snekker, synes at ha levd i trange kaar; døde 1794, hen mot 80. Gift m. Kari Kreistensdatter, døde 89, 67 aar. Av seks døtre og èn søn vokste bare to jenter op: 1. Ingeborg, levde ugift. 2. Pernille, se nedenfor.
     Mads Abrahamssøn 1790-1820, svigersøn, var fra Sjuestok og født 1772; levde her til 1838. Gift 1790 m. Pernille Sørensdatter, døde 1841, 83 aar. Fire sønner døde smaa, bare datteren Anne Katrine levde op. - Av Mads's skyldfolk døde halvbroren Hans her 1803, søsteren Pernille 1812.
     Lars Eliassen ca. 1820-30, svigersøn, gift 1815 m. Anne Katrine Madsdatter, f. 1793. Lars var født paa Gulbrandsrød 1784; døde 1830; hustruen 1861. Trange kaar. Av seks barn vokste op: 1. Elias Larsen, f. 1817; g. m. Inger Maria Vang (de hadde hus og hage i Rakkevik). 2. Olia, f. 1820, se nedenfor. 3. Matias Larsen, f. 1827, egtet 51 Olava Nilsdatter Veer; se nedenfor. Anne Katrine, enken efter Lars Eliassen, beholdt bygslen utover, fik endelig kongeskjøte paa parten 1854 og overdro den straks til sønnen Matias og datteren Olia, som hadde den sammen; før sin død 1880 testamenterte Olia sine midler til Matias.
Bruk 2.
     Børge Rasmussøns enke Marte Nilsdatter egtet en Amund Mortenssøn, flyttet væk.
     Lars Mattissøn søn av Mattis Raastad, døde straks efter ankomsten hit. Gift m. Anne Jensdatter Veer.
     Kristen Jesperssøn 1745-87, egtet enken Anne. Kristen kom hit som enkemand fra Var. Sammen med grannen Søren kjøpte han 1762 part i Øde-Veer. Kristen døde 1792, over 80; hustruen var død 1773, 58 aar. Barn: 1. Idde, f. 46, egtet Lars Hanssøn Strand i Sem. 2. Jesper, se nedenfor. 2. Idde Katrine, f. 50, egtet 77 Kristen Nilssøn Veer. 4. Jens f. 54, egtet 84 Maren Nilausdatter; bor 1792 paa Tverved i Slagen.
     Jesper Kristenssøn 1787-1821. Født 1748, døde 1821. Gift 1790 m. Johanne Maria, f. 67 og datter av Sven Gunnarssøn Langø og Maria Kristoffersdtr. Klaastad; hun levde til 1842. Av ni barn levde seks op: 1. Kristen Jespersen, f. 1790, egtet 1814 Nilia Kristensdatter, bodde paa Veer. 2. Anne, f. 92, egtet 1826 Nils Olsen Veer. 3. Gjert, se nedenfor. 4. Karen Maria, ugift. 5. Idde Katrine, f. 1801, egtet 35 Hans Kristian Larsen Strand i Sem. 6. Jesper, f. 1809, bodde paa en tomt her; gift 1. m. Martine Sofia Kristoffersdatter; 2. m. Johanne Andrea Henriksdatter. Jesper døde 1859.
     Gjert Jespersen 1821-42. Født 1794, døde 1842. Gift 1829 m. Marte Markusdatter som var født 1800 paa Vestgaarden og nu enke efter Nils Hansen Søndre Borge. Hun beholdt som enke bygslen, fik i sit sidste leveaar 1866 kongeskjøte paa jordparten for 400 spd. og jordavgift. Barn: 1. Maren Benedikte, f. 29, egtet 65 Olaves Ingebretsen Hogsnes. 2. Nils Gjertsen, f. 31, døde 69. 3. Jesper, f. 35, døde 59. 4. Markus, f. 39. 5. Johanne Maria, f. 41, egtet 67 Hans Kristian Kristensen fra Slagen. - Fra sit første egteskap hadde Marte med hit sønnen Hans Nilsen f. 1823.
     Jordveien blev 1868 delt mellem de da levende fem barn.


Innhold