5. Sjuestok.

     Navnet som nu uttales Sjul'staakk, skrives i Rødeboken: i Siofuar Stokke. Gaarden maa fra først av ha hett Stokkar, men navnet har faat et tillæg, rimeligvis for at skille det fra Stokkar længer oppe i bygden (gaarden som kirken ligger paa). Av dette tillægsord, Siofuar, har O. Rygh git to tydninger: a) det kan være det gamle mandsnavn Sjofarr; b) eller sjovar, eieform av ordet sjor, sjø, og gaardnavnets oprindelige form har da været Sjóvar-Stokkar, med betydning: Stokkar ved sjøen. A. Kjær finder den sidste forklaring mest sandsynlig. Senere skriftformer: 1572 Sivestok, 1577 Siffourstak, 1593 Siffuestock, 1608 Siffuestoch, 1723 Siufvestoch.
     Skyld. Det var fuldgaard. Den gamle skyld opgis 1661 slik: 4 huder + 1 pund 22 mærker smør for hovedbølet og 10 settinger korn (lik 3 kvarter) for underbruket Sjuestokhagan. Ved matrikuleringen 1668 sættes Sjuestok for 1 skippund 12 1/2 linspund tunge, Sjuestokhagan for 3 linspund; altsaa tilsammen 35 1/2 linspund; hertil kom litt senere 3 linspund for en sagfos, saa gaardens samlede skyld blev 38 1/2 linspund. Den stod til 1838.
     Eiere. En liten part var kirkegods. Rødeboken sier at Sem prestebol av Margreta paa Hesby hadde faat 2 1/2 laupsbol i Siofuar Stokke. I reformationstiden var det blit tvist om parten, men lagmand Peder Friis i 1572 og lagmand Hans Lo i 1577 tildømmer Sem prestebol "efter den gamle jordebok" part i Sivestok. Parten gik under navnet Sjuestokhagan, og brukerne maatte bygsle den av Semsprestene. Den blev først indløst i vor tid.
     Selve hovedbølet synes fra gammel tid av at ha været selveiergods, og endnu 1612 eide Sjuestokbonden gaarden sin. Men saa fik byfolk pantekrav, og omkr. 1630 blev eier en rik borgermesterenke Lucia Hansdatter i Tunsberg gaarden. 1650 blev den avhændet til tolderen Hans Hvid paa Skjersnes, og da han straks efter døde, kom Sjuestok til adelsmanden Vincent Bildt som la det under Melsom. Bildts enke Else Friis skjøter 1664 sin store gaardsamling i Stokke, deriblandt Sjuestok, til Nils Toller (om ham se Skjersnes). Toller og efter ham arvingene staar som eiere til ca. 1720. Ved auktionsskjøte 1723 kjøpte Fredrik Nørholm i Tønsberg gaarden, og han skjøter den aaret efter til to bygdemænd, saa fra den tiden kan vi regne Sjuestok for selveiergods.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 2 10 6 12 - -
1668 2 12 5 12 67 13 tøndesaa akerjord, 4 tøndesaa brak.
1723 3 14 - 12 50 13 tdr. havre, 1/2 td. bl. korn, 1/4 td. hvete.
1803 3 10 - - - 10 tønder.
1820 3 11 - - - 11 tønder.
1835 4 19 - 17 - 14 t. havre, 3/4 hvete, 3/4 rug, 1 byg, 23 t. p.
1865 5 15 - 14 - 7 1/2 t. havre, 1 1/2 hv., 1 3/4 rug, 2 5/8 byg, 16 t. p.
      Andre oplysninger. 1668. Granskog til nogen smaalast, endel smaa bøk til ved. Intet rydningsland. Paalagt at plante humlehage. - 1723. Skog til husbehov og nogen smaalast. Middelmaadig tildels sandig jord. Hus og gjerder i god stand, men aker og eng ringe. Daarlig fæhavn og slet ingen hestehavn. Flomsag. Bækkekvern, maler bare med stor flom. - 1803. Skog knapt til gjerdefang og brænde. Havnegang. - 1820. Skog til fornødenhet. Havnen taalelig god.

Brukere.

     Et brev skrevet 1544 (se DN. VIII. 818) taler om Seuestadt eller Sevestad i Stokke. Hermed maa menes Sjuestok. Brukeren dengang hette Per Brynjulvssøn og hustruen Karine Guttormsdatter. De eide en mindre part i Øvre Strøm i Skoger som de byttet bort til Peder Hanssøn Litle mot at faa igjen part i Hontvet i Ramnes. - Lars hetter brukeren 1593 og 1604. - Brynte 1605-13, eife hele Sjuestok, sier futen, desuten 1 hud i Hals i Vaale, og han maatte ruste ut egen rytter i ufreden 1612. En Kristoffer Bryntessøn, vistnok søn, omtales her siden, men han skatter ikke av gaarden.
     Per 1614-55, maatte bygsle gaarden av byborgere og synes aldrig at ha eid noget i den. Futen straffer ham ofte med bøter for smaaforseelser. 1655 opføres han som "forarmet", kan ikke betale skattene og maa gi op. Det er vel samme Per som efterpaa dukker op i Sjuestokhagan som fattig tigger.
     Mads Erikssøn 1656-ca. 75, uvisst hvorfra, var født ca. 1615, døde ved lag 1675. Gift med Randi Jakobsdatter, en datter efter lensmand Jakob Kjæraas i Andebu. Fra dem stammer en gaardslegt som holdt sig her længe utover. Vi kjender følgende barn: 1. Jakob Madssøn, fik halve gaarden, se nedenfor. 2. Anders, var 16 aar 1664, døde visst ung. 3. Abraham, se nedenfor. 4. Erik Madssøn, bodde paa Skarpe-Borge. 5. Else g. m. Jakob Larssøn Amundrød i Skjee. 6. En unævnt, g. m. Nikolai Rise (i Sem? - han omtales som svoger i skifte 1713 efter Jakob).

Første halvdel.

     Enken Randi fra ca. 1675, levde endnu 1690, da hun solgte en arvepart i Skarsholt. Sønnen Abraham fik bruket.
     Abraham Madssøn ca. 1690-1733. Født omkr. 1655, døde 1733. Han kjøpte halve Sjuestok 1724 av Fredrik Nørholm for 143 riksdaler. Gift m. Mari Andersdatter som levde til 1740. Ved skiftet efter Abraham 1733 blev det 155 rdl. til arv. Fire barn: 1. Mads, se nedenfor. 2. Anders, likesaa. 3. Else, egtet 1723 Hans Anderssøn Kjelderen. 4. Anne, egtet 1727 Nils Jonssøn fra Horn i Ramnes, bodde paa Øvre Sem, Nøtterø.
     Mads Abrahamssøn hadde halve bruket 1733-45, da han døde, 52 aar. Han hadde "den faldende sjuge og kan intet vel tale" staar det i en militærrulle 1723. Gift 1732 m. Anne Hansdatter. Deres tre barn døde unge: Abraham som spædbarn, Hans 10 aar, Berte Maria 17 aar. - Enken Anne egtet en Lars Amundssøn fra Tønsbergkanten; de bodde her nogen aar, men solgte jorden 1759, flyttet til Brunstad.
     Anders Abrahamssøn 1733-63, hadde halve jordveien fra 1720 av, men fik først hjemmel ved farens død. Gift 1720 m. Mari Andersdatter, søster av svogeren Hans Anderssøn Kjelderen. Anders døde 1763, Mari 1770, begge ved lag 70 aar. Formue godt og vel 500 rdl., og deres fjerdepart av Sjuestok takseres da for 300. Huset deres hadde bare dagligstue, kjøkken og kammers, med kjelder under. Syv barn: Hans, døde 18 aar gl. 2. Abraham, se nedenfor. 3. Pernille, egtet Mads Abrahamssøn Kjelderen. 4. Anne Maria, egtet Ivar Hanssøn Rørkoll. 5. Anne, egtet Nils Kristenssøn Veer. 6. Helvig, egtet Kornelius Jørgenssøn Brøholt. 7. Randi, egtet Per Perssøn Brøholt.
     Abraham Anderssøn 1759-79. Født 1741, døde 1779. Gift 63 m. Oline Larsdatter Holtan, f. 1745. Abraham kom likesom bedstefaren til at eie hele denne halvpart av Sjuestok: han tok ved farens part 63, men hadde da allerede 59 kjøpt parten efter farbroren Mads. Likevel blev Abraham sidste mand av slegten som hadde ordentlig rotfæste paa Sjuestok. Han døde jo tidlig, og enkens nye mand solgte jordveien væk fra barna. Ved skifte efter Abraham blev arvesummen bare 172 rdl. - Barna var: 1. Mads Abrahamsen, f. 1772, bodde i Rakkevik. 2. Andreas, f. 74, kjøpte 93 en del av gaardens anden halvdel, men solgte snart og flytter væk. 3. Anne, f. 65, egtet vist 90 Jakob Buer. 4. Pernille, f. 67, egtet 1800 gamle Torger Veer; begge døde i Rakkevik. 5. Else, f. 68. 6. Anne Katrine, f. 76. - Desuten hadde Abraham før sit giftermaal en uegte søn, Hans, som en tid bodde i en stue paa Sjuestokeie, men kom senere til Rakkevik.
     Enken Oline egtet 1780 en Nils Hansøn. Hun døde et par aar efter, og Nils solgte gaarden ved auktion.
     Ivar Hanssøn 1783-93, kom hit fra Kile; betalte 1020 rdl. for halve Sjuestok; bodde her 10 aar, solgte for 1552 rdl. og flyttet til Unnarstvet, siden Steinsrud, se der.
     Tjøstolv Madssøn Fjeldstad 1793-1821; skal efter oplysning i en militærrulle være født ca. 1753 paa Rød i Drangedal; kaldes i skjøte Fjeldstad; hadde i 1780-aarene egtet Anne Ellevsdatter som enke. Tjøstolv døde 1821, hustruen 1837, da vistnok hen mot 90. Intet skifte, men tre døtre omtales: 1. Taran Tjøstolsdatter, egtet Hans Rasmussen, se nedenfor. 2. Kirsti, f. ca. 1788, egtet 1811 Anders Madssøn Vestre Gjennestad. 3. Tore Helene, f. ca. 1790, egtet 1810 Nils Abrahamsen Nordre Raastad.
     Hans Rasmussen ca. 1810-39, hadde først en part av det andre Sjuestok som ogsaa svigerfaren hadde kjøpt, men den blev 1809 avhændet til Ellev Torsen; fik saa halve jordveien med svigerfaren, og ved dennes død 1821 hele. Han var søn av Rasmus Vennerød i Arendal og født 1777. Gift 1803 m. Taran Tjøstolvsdatter, født ca. 1784. - Hans Rasmussen omkom ved den sørgelige drukningsulykke 30 november 1839 i Tønsbergfjorden (seks personer, herav fem fra Sjuestok og èn fra Steinsholt, mistet livet under overfart med en liten pram.) Hustruen Taran døde 1848. - Barn: 1. Rasmus Hansen, f. 1804, egtet 31 Maren Olea Kristensdatter Borge; bodde paa Vestre Borge. 2. Karen Anne, f. 1806, egtet 1829 Helge Kristensen Var. 3. Anne Maria, f. 1810, egtet 33 Peter Kristensen Veer (se Mellem-Fen). 4. Mathias Hansen, f. 1812, egtet 38 Anne Helene Mathiasdatter fra Skjelbrei i Høijord, f. 1819; de bodde paa Solberg. 5. Berte Andrea, f. 1816. 6. Nils Hansen, se nedenfor. 7. Elen Lovise, egtet Mikkel Nilsen, se nedenfor.
     Bruket blev igjen delt i to.
     Part a. Mikkel Nilsen 1843-75, fik skjøte av svigermoren for 1000 spd. og ophold. Mikkel var fra Nordre Fen og født 1812. Gift 1840 (som enkemand) m. Elen Lovise Hansdatter Sjuestok, f. 1823. - Barn: 1. Hella Andrine, f. 41, egtet 64 Nils Kristian Gjertsen fra Brekke. 2. Hans Mikkelsen, f. 44. 3. Mathias, f. 46. 4. Torvald, f. 49. 5. Rikart, f. 52. 6. Maria Elise, f. 54. 7. Anne Bredine, f. 58. 8. Anders, f. 59.
     Mikkel Nilsen solgte 75 jordveien til svogeren Nils Hansen for 4500 spd., kjøpte samme aar igjen en part av gaarden Vestre Nøtterø, men maatte 78 gaa fra den.
     Part b. Nils Hansen 1841-85, overtok parten efter broren Mathias som hadde den en kort tid før han flyttet til Solberg. Nils var født 1819 og egtet 55 Berte Karine Johansdatter Steinsholt, f. 1826. Egteskapet var barnløst. - Ovenfor er fortalt at Nils Hansen 75 ogsaa overtok part a, saa han altsaa i sine sidste aar eide halve Sjuestok.

Anden halvdel.

     Jakob Madssøn ca. 1675-1713. Født ved lag 1645, død 1713. Hans første hustru maa ha været fra Hogsnes i Sem, for Jakob og barna eier part i Hogsnes. Anden hustru, Live, var søster av Rasmus Rakkevik. Jakob blev sittende som leilænding, og ved skiftet efter ham blev det bare 42 rdl. at dele. Fire barn ved første hustru: 1. Mads Jakobssøn, egtet Gunhild Knutsdatter Hontvet, bodde Nedre Hontvet. 2. Henrik Jakobssøn, hadde nok bruket her nogen aar; var 1723 paa Sjuerød, men døde paa Gile. 3. Anne, ingen livsarvinger. 4. Berte, g. m. Arne Olssøn Lia under Manum, Sem.
     Som før meldt blev hele Sjuestok 1723 for 290 rdl. kjøpt av Fredrik Nørholm i Tønsberg. Uten fortjeneste avstod han straks halvten til Abraham Madssøn; og ca. 1725 denne halvdel her til Sti Wulf (av Melsom-ætten Wulf) som hadde mange gaarder og bodde mest paa Tufte; han bygslet derfor bort jordveien sin paa Sjuestok, likesaa sønnen hans, lensmand Johannes Stiessøn Wulf som arvet hans jordegods. Lensmanden solgte endelig halvdelen av bruket her 1758, resten 1771.
     Av leilændinger i Wulfernes tid imerkes. Nils Anunssøn ca. 1730-40 døde her 1746, 70 aar. Kom hit fra Tufte, var bror av Aake Rove i Sandeherred. Gift m. Berte Kristoffersdatter, døde 1739. Barn: Anun, Ingeborg, Anne.
     Anun Nilssøn, sønnen, døde 1742, 40 aar, drev sammen med faren. Gift 1729 m. Mari Madsdatter, døde 1744. Barn: Kristoffer, Mads, Mari, Margreta. Disse barn maatte vækk, vi træffer senere Mads og Margreta paa Fekja.
     Torger Perssøn, vist fra Orerød, døde her 1746, 36 aar. GIft m. Anne Amundsdatter. Barn: Live.
     Mikkel Jørgenssøn fra Lillevar døde paa Sjuestok 1753, 35 aar. G. m. Randi Andersdatter. Ingen barn.
     Alle disse hadde bare halve bruket; kaar som husmænd.
     Jesper Nilssøn 1748-63, var fra Brøholt og født ved lag 1713. Gift 1748 m. Dorte Jensdatter. Jesper kjøpte 1758 halve bruket (altsaa 1/4 av Sjuestok) av lensmand Johannes Wulf for 300 rdl. Skjønt han ikke hadde stort av midler, drev han adskillig jordhandel, kjøpte saaledes Lillevar og part i Brunstad. Han døde 1763. - Barn: 1. Anne, f. 1749, egtet 81 Ellev Madssøn som da opholdt sig paa Tufte; de flyttet vist ut av bygden. 2. Nils Jesperssøn, f. 1751; egtet 78 Anne Sofia Guttormsdatter Rusletvet; var barnløse; de eide længe litt av bruket, men solgte 1810 til Ellev Torsen og eide senere Nedre Kjelderen; døde 1820. 3. Idde Katrine, f. 54. 4. Randi, død ugift 26 aar gl. 5. Johannes Jesperssøn, f. 61, egtet 85 Gunnild Jensdatter, Gile, bodde en tid paa Vadum.
     Nils Perssøn 1763-93, fra Panne i Sem, egtet Jespers enke Dorte Jensdatter. Han blev eier av halve Sjuestok, da han utenom parten efter Jesper i 1772 ogsaa fik skjøte paa restparten i bruket som lensmand Wulf aaret før hadde avhændet til en borgerenke i Tønsberg. Nils rumsterte ellers svært i aarene fremover: solgte og delte op; saaledes fik stedsønnene Johannes og Nils smaaparter, men Johannes lot handelen gaa om. Det han hadde igjen, overdrog han 1790 og 93 til sønnen Andreas og tok ophold; levde til 1814, da 84; hustruen Dorte var død 1809, 90 aar. To barn: 1. Andreas Nilssøn, se nedenfor. 2. Maren Katrine, f. 1768, egtet 85 Anders Olssøn, født i Gusland i Borre. De blev boende her uten at ha jordvei; Anders døde 1836, hustruen 1844. Otte barn: 1. Andreas Andersen, f. 1786, egtet 1821 Marte Helgesdatter Solli i S. herred. 2. Matias (Mattis) Andersen, f. 1790, blev skipper, egtet 1813 en enke paa Østre Hvaal; fik jordvei ogsaa paa Skjersnes. 3. Randi Andrea. 4. Nils. 5. Berte Maria. 6. Ola. 7. Jakob. 8. Anders (bodde paa Sjuestokeie; g. m. Maria Knutsdatter fra Drangedal).
     Andreas Nilssøn 1793-1836, hadde fra først av noksaa stor jordvei, men beholdt et mindre bruk (1/8 av hovedbølet + halve Sjuestokhagan). Født 1765 og søn efter Nils Perssøn; gift m. Anne Nilsdatter. Andreas døde 1836, hustruen 1847. Barn: 1. Anne, egtet 1818 Hans Kristian Evensen Teglhagan. 2. Nils, se nedenfor. 3. Anders. 4. Karen Anne, egtet 1834 Samuel Trulsen Teie. - Nævnte Nils Andreasen, f. 1797, fik jordveien efter faren, men omkom straks efter ved drukningsulykken 1839. Han hadde 1828 egtet Elen Oline Trulsdatter fra Nøtterø. Barn: Andreas, Anders, Torvald, Samuel, Nils, Elen, Lovise. - Av dem overtok Andreas Nilsen jordparten 1863, men døde allerede 1866; gift m. Maren Markusdatter, født i Fredriksstad, og hun skjøter straks jorden til Anders Nilsen.

     Ellev Torsen 1809-49, laget et større bruk ved 1809 og 10 at kjøpe parter av Hans Rasmussen og Nils Jespersen, tilsammen 1/4 av denne halvdelen. Senere fik han ogsaa jordvei paa Skjersnes. Ellev var født 1779. Gift første gang i Sem med Anne Rolvsdatter, datter av Rolv Torgerssøn paa plassen Holmen under Jarlsberg; Ellev og Anne bodde en tid paa Holmen. Anne døde paa Sjuestok 1811, 45 aar. Som anden hustru egtet Ellev 1814 Anne Maria Mattisdatter som ved giftermaalet sies at være fra Rakkevik, men var datter av Mattis Kristenssøn Raaberg og født 1781; hun døde 1851. - Ellev eide nogen aar ogsaa en jordpart i Søndre Munkerekka. Han levde til 1862. Fem barn, tre med første hustru, to med sidste: 1. Tor Ellevsen, kom til Øvre Husum. - 2. Anne Maria, egtet 1830 Søren Gunnarsen Bjønnes paa Nøtterø. - 3. Kristen Ellevsen, levde ugift, døde paa Skjersnes 1878, men hadde bodd paa Nøtterø hvor han eide jord i Hjemsenga. - 4. Anne Andrea, f. 1814, egtet 41 Helge Hansen Steinsholt. - 5. Anders Ellevsen, f. 1815, om ham se Skjersnes.
     Jordveien gik 1849 over til Anders Ellevsen som bodde paa Skjersnes, og han skjøter den 1884 til sønnen Andreas Ellevsen (g. m. Maria Henriksdatter Melsom fra Skravestad).

     Sjuestokhagan synes fra gammel tid av skilt ut, fordi parten tilhørte med bygselret Sem prestebord. Det opføres egen bruker her i 1660-aarene, men efterpaa blev det vanlig at brukerne paa Sjuestok fik bygslet Sjuestokhagan til underbruk. 1723 klager de over at Semspresten vilde sætte ind andre, og han lot det ogsaa være.


Innhold