23. Var-gaardene.

     Navnet. I grenda her (vi kan kalde den Var-grenda) træffer vi følgende navn: Var, Lillevar, Bærevar, Storevar og Vaarnes; hertil kan føies Vaktberg hvis oprindelige form viser sig at være Var-berg. Alle gaardene ligger langs den vesle elven her, og navnene maa ha sammenheng med elvens gamle navn som ellers ikke nu længer er i bruk. - Professor O. Rygh skriver: "Det slaar ikke feil at man i begge gaardnavne (Var og Vaarnes) har elvens navn. Til at bestemme navnets ældre form har man kun veiledning i: i Ware (fra aar 1414, se DN. II s. 473) og: paa Var (aar 1523, DN. XI. 263). Man kan til sammenligning anføre elvenavnet Var-aaen i Fett og i Tryssil, Vaardal i Bjelland, Varhaug paa Jæren samt bygdenavnet Vardal."
     Hertil føier A. Kjær: "Gaardnavnet Var kan dog neppe likefrem være et oprindelig elvenavn, som O. Rygh synes at ha ment; ti navnet Vaarnes, der vist indeholder et elvenavn, forutsætter vel en ældre form Vorunes, sammensat med genitiv av et svakt bøiet elvenavn Vara, medens den ældste form av gaardnavnet Var: i Ware, er et sterkt bøiet ord. Dette ord kan være dativ av et ellers i oldnorsk ukjendt ord varr m. eller var n., hvorav et elvenavn Vara kan være avledet."
     I vore bygdemaal findes et ord var som betyr slim, tyk væske, og de sprogkyndige mener at ordet godt kan være gammelt. Ordet betyr egentlig væske, vand, men som gaardnavn skulde det helst bety: fugtig sted (en betydning som forresten passer mindre bra paa gaarden her). Av gaardnavnet Var skulde saa elvenavnet Vara være opstaat, herav igjen gaardnavnet Vorunes (Vaarnes).
     Deling. Grannegaarder med fælles navn maa antas oprindelig at ha været ett bruk, en gaard. Her skulde da Storevar, Bærevar, Vestre Var og Lillevar ha hørt sammen. Isaafald har det været en meget betydelig eiendom, for sammenlagt var skylden paa disse gaardene over 25 smørpund, d. v. si, de utgjorde over fire fuldgaarder. Men delingen var ulik: Storevar var alene dobbelt fuldgaard, Bærevar og Var alm. fuldgaarder, Lillevar bare kvartgaard (ødegaard).

1. Storevar.

     Kaldes 1414: i austaste Ware, 1456 War, likesaa 1593 og fremover, men 1668 Wahr store. Skylden var 1456 4 laupar smør (lik 12 pund); sattes 1668 ned til 10 smørpund, og det stod til 1838.
     Eiere. Markvard Buk paa Brunla gaard (Brunlanes) kjøpte 1414 et halvt markebol i austaste Ware av Peter Steinulvsson og hustru Gunna Helgesdotter (DN. II. 473). Om Markvard Buk dengang eide mer end denne vesle parten i gaarden, vet vi ikke, men svigersønnen hans Hartvig Krummedike eide 1456 hele Storevar, for han opfører i jordeboken sin 4 laupar smør i Var. Rimeligvis har nu Storevar holdt sig som adelsgods i lange tider; først gaat over til Hartvig Krummedikes søn Henrik, saa til dennes svigersøn Eske Bille, død ca. 1550; maa saa være kommet til Jernskjeggene paa Fritsø, for svigersøn til Peder Ivarssøn Jernskjeg, Klaus Brockenhus, staar endnu som eier av gaarden 1649. Straks efter er Storevar blit solgt til den kjendte borgermester i Tunsberg Anders Madssøn, opføres som eier 1661. Han døde 1670, men arvingene beholdt gaarden fremover, og den staar 1699 delt paa tre av dem. Fra disse arvinger gik gaarden i 1700-tallet efterhvert over til bondegods: to tredjeparter ca. 1720, resten 1759.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 5 14 6 12 - -
1668 4 12 6 12 70 18 tøndesaa akerjord, 6 tøndesaa brak.
1723 4 18 - 12 66 18 tdr. havre, 3/4 td. blandkorn, 1/4 td. hvete.
1803 3 16 - - - 16 tønder.
1820 3 13 - - - 13 tønder.
18351 4 13 - 17 - 12 1/2 t. havre, 1/2 hv., 3/8 rug, 1 5/8 byg, 12 t. p.
1865 4 20 - 8 - 14 7/8 t. havre, 2 1/2 hvete, 1 3/4 rug, 1 1/8 byg, 1/4 erter, 32 1/2 t. pot.
1Heri medregnet utsæd og besætning paa Ravnø. - Den halve del av denne ø brukes av Østre Kleppan til havn.
      Andre oplysninger. 1668. Granskog til litt smaalast. Intet rydningsland. Paalagt at plante humlehage. Sag sammen med Vaarnes og egen kvern. - 1723. Skog til hustømmer og gjerder. Temmelig god jord. Hus, gjerder, aker og eng alt i godt hold. God fæhavn. Kvern og priviligeret sag. - 1803. Ikke skog nok til brænde og gjerdefang. Har havnegang og kvernebruk. - 1820. God havnegang. Ingen skog. God jord.

Brukere.

     Kanske Peter Steinulvsson, omtalt ovenfor, bodde her 1414. En Aasvald blir nævnt ca. 1530. - Kristoffer hetter brukeren i 1590-aarene, men 1604 er Storevar futegaard; Søren Rød hette futen, nævnes her til ca. 1615. - Maurits ca. 1615-55, hadde ialdfald paa slutten en medbruker Anders, saa vi maa regne gaarden som todelt fra 1640-aarene.
     1657 træffer vi to nye brukere: Kristoffer Anderssøn, 38 aar, og Kristoffer Kristofferssøn, 30 aar. Fra en av disse Kristoffer'er stammer en gaardslegt som baade holder sig længe paa gaarden og sender grener ut i bygden. Hvem av dem det er, kan vi ikke sikkert slaa fast; rimeligvis Kristoffer Anderssøn.
     Nævnte Kristoffer Storevar, død før 1691, var gift m. Mari Madsdatter som overlevde ham og sat med halve gaarden til ca. 1700. Deres barn (de regnes op 1705 i et skjøte vedk. Løkje): 1. Hans Kristofferssøn, bodde paa Storevar. 2. Anders, paa Brunstad. 3. Nils, paa Fen. 4. Knut, i Rensgata. 5. Marte, g. m. Ivar Franssøn Stavnum.
     Hans Kristofferssøn ca. 1690-1730, søn av forrige, født omkr. 1656, døde 1735. Sat hele tiden som bygselmand og hadde bare halve gaarden (resten hadde først moren, senere Hans's ældste søn Kristoffer). Gift to ganger: 1. ca. 1680 m. Al Jonsdatter fra Øvre Løkje, død før 1705; 2. m. Gunhild Persdatter, uvisst hvorfra, levde til 1746, blev 77 aar. - Vi har skifte efter Hans, og kan se at han var gjældfri mand, skjønt han levde i et tidsrum med mange uaar og langvarig ufred. - Barn, fire og fem: 1. Kristoffer Hanssøn, se nedenfor. 2. Ola Hanssøn, kom til Tori. 3. Kristen Hanssøn, se Tangen paa Veier. 4. Kari, egtet 1720 Hans Asgautssøn Fekja. - 5. Hans Hanssøn, paa Tori, likesom broren Ola. 6. Abraham Hanssøn, se Bærevar. 7. Per Hanssøn, blev boende paa Storevar, se nedenfor. 8. Anne, egtet 1721 Herman Tangen. 9. Helvig, levde ugift.
     To av sønnene, Kristoffer og Per, blev selveiere paa hjemgaarden.

Første halvpart.

     Per Hanssøn 1731-66. Født ca. 1707, døde 1766. Kjøpte 1731 for 300 rdl. tredjeparten i Storevar av sine skyldfolk i Rensgata som hadde eid parten en halv snes aar; kjøpte 1758 til 1/6 for 250 rdl. (Madssøns arvinger solgte da restparten av Storevar). Eide nu halve gaarden. Per giftet sig 1748 med Johanne Maria Bruun, datter av infanterikaptein Johan Seier Bruun (om ham se Søndre Raastad); hun døde 1758, 40 aar. Ved skifte efter hustruen blev nettoformuen 572 rdl., men taksten paa jorden var lav. - Fire barn: 1. Gunhild, f. 1749, døde 22 aar gl. 2. Hans Perssøn, se nedenfor. 3. Anne Maria, f. 1755, egtet 75 David P. Bull i Melsomvik. 4. Johannes, død som spædbarn (kostet moren livet).
     Hans Perssøn 1773-1821, f. 1752, døde 1821. Eide længe halve gaarden, men solgte fra, saa han tilslut bare hadde litt igjen. Det ser ut til at han hadde vondt for at holde sig oppe. - Gift 1775 m. Aase Maria Andersdatter Stavnum, døde 1820. Otte barn blev voksne: 1. Johanne Maria, f. 1777, egtet 96 Hans Knutssøn Fen. 2. Helvig, f. 79, egtet 1802 Henrik Mikkelsen Mellem-Hvaal. 3. Per Hansen, se nedenfor. 4. Andrea, f. 83, død paa Storevar 1860; egtet 1816 Lars Nilsen, bodde flere steder, bl. a. Husum. 5. Anders, f. 85, levde ugift som arbeidskar, døde paa Storevar 1851. 6. Anne Maria, f. 91, egtet 1826 Tomas Vestre Hvaal. 7. Gunhild, f. 93, egtet 1818 Abraham Mikkelsen Storevar. 8. Hans Kristian Hansen, f. 97, overtok litt jord efter faren, men solgte fra det meste; døde paa Storevar 1855; gift ca. 1822 m. Anne Andersdatter, uvist hvorfra, døde 1827, 33 aar (av tre barn omtales: Helene Matea, f. 1823, egtet 58 smed Jørgen Olsen, født i Tingvoll; bodde paa Storevar.)
     Per Hansen kjøpte 1809 av faren en større part, men drev med at bete op og sælge fra, saa i 1830-aarene har han ingenting igjen og levde i armod; han var født 1781, levde vist til 1862. Gift 1812 m. Johanne Maria Bull, datter av David Bull i Melsomvik, og først gift m. David Faye Schøyen i Bogen; hun døde 1855. De hadde fire barn: 1. David Faye Persen, f. 1814, omtales ikke mer. 2. Aase Maria, f. 1816. 3. Hans Persen, f. 1819, blev skipper, bodde paa Storevar en tid; gift 55 m. Anne Matea Simonsdatter Bruun fra Strandlia. 4. Jakob Persen, f. 1823, egtet 54 Andrea Andersdatter Praten (de var en tid paa Kamperhaug).

Anden halvpart.

     Kristoffer Hanssøn ca. 1705-51, blev 69 aar. Eide fra 1722 av 1/3 i Storevar som han kjøpte av stiftsamtmand Mathias Tonsbergs enke. Den vesle restparten i bruket maatte han betale landskyld av til nogen Madse-arvinger i Tønsberg. Kristoffer var gift med Sissel Amundsdatter fra Haughem i Sandeherred; døde 1752, 73 aar. De hadde ingen barn, og ved skiftet efter dem gik deres betydelige formue (1180 rdl.) til delings mellem søsken paa begge sider. Jordveien blev solgt ved auktion.
     Henrik Mikkelssøn 1752-71, gift med brordatter av forrige. Kjøpte Storevar for 400 rdl.; kjøpte 1758 til for 250 rdl., eide da hele bruket sit. Henrik kom fra Vennerød hvor han en tid hadde eid jordvei (æt, se Vennerød). Gift 1744 m. Mari Abrahamsdatter, født paa Bærevar ca. 1723 og datter av Abraham Hanssøn fra Storevar. - Henrik Mikkelssøn faldt fra allerede 1771, bare 48 aar. I sine sidste leveaar hadde han sat sig noksaa meget ut: kjøpt halve Vaarnes, likesaa Gaasø; desuten kjøpt skute og hadde hertil laant 1475 rdl. av Adler Paulsen paa Melsom, selvfølgelig mot pant i jordegodset. Skiftet efter Henrik er tapt, men pantehaverne tok nok foreløbig jordegodset, og vistnok løste arvingene det ind senere, men de hadde vondt for at klare sig. - Av Henriks barn vokste syv op: 1. Abraham Mikkelssøn, f. 1747, bodde i Melsomvik, men døde tidlig; gift 75 m. Marte Maria Pedersdatter Bull, da enke efter Andreas Hørby. 2. Mikkel Henrikssøn, f. 1751, se Mellem-Hvaal. 3. Kristine Maria, f. 1754, egtet 70 skipper Vilhelm Olssøn Goen, Tjømø. 4. Lars Henrikssøn, se nedenfor. 5. Tonette, f. 1760, egtet 84 Jens Anderssøn (paa Sand og Hvaal). 6. Anne Margreta, f. 1767, egtet Lars Knutssøn, se Mellem-Hvaal. 7. Søren Henrikssøn, var 1787 i Holland, blir tidlig væk.
     Enken, Marie, giftet sig igjen med Haaval Halvorssøn fra Fen i Sandeherred, og de løste til en del av jorden, men det blev bare armod. Mari døde 1787, og Haaval sat siden som inderst paa Husum.
     Lars Henrikssøn 1779-98, hadde en tid bruket sammen med stedfaren, siden alene. Lars var født 1756 og egtet 77 Anne Maria Larsdatter Solberg. Det blev efterhvert smaat for dem, og 1798 solgte de jordveien her til en fremling (se nedenfor); bodde saa nogen aar som husmandsfolk paa Stavnum; prøvde igjen at faa jord her paa Storevar, men maatte atter gi op. Efterpaa flyttet de vel omkring, men Lars døde som enkemand paa Storevar 1831. De hadde en tolv, femten barn (engang trilligner); om dem er det faa oplysninger. Vi nævner: 1. Karen Maria, f. 1779, egtet 99 Hans Kristoffersen fra Hasle i Sandeherred, se Fekja. 2. Lars Larsen, f. 1795, blev seilmaker, døde 1867 i Melsomvik.

Mer om Storevar i 1800-tallet.

     Som vi har set, var gaarden som regel bare to-delt i 1700-aarene, men eftersom det lakket utover, mistet de to gaard-ætter sit tak i gaarden; baade Pers-ætten og Henrik-ætten stykket op brukene, maatte sælge til fremmede, og Storevar hadde samme skjæbne som saa mange andre stolte selveiergaarder; den blev klipt op i rimser og beter. Saa kunde det komme en bruker i blandt som limte ihop igjen et større bruk ved siden av smaapartene.
     Denne vidtløftige opdeling vil vi ikke følge i enkeltheter, men bare skitsere gangen og nævne endel brukerfamilier.
     Lars Henrikssøn (se ovenfor) solgte 1798 sin halvpart av Storevar til en fremling, Knut Salvessøn fra Sannikedal. Knut døde her 1806, 46 aar gl. (søn Eilert, se Haaø). Han hadde da allerede skilt sig fra jordveien som han delvis solgte ut betevis. Mesteparten gik dog tilbake til Lars Henrikssøn som benyttet sig av sønnen Lars's odelsret. Lars Henrikssøn maatte straks slippe taket igjen, solgte nu til en bygdemand, Mikkel Brøholt.
     Mikkel Persen 1806-29, da han døde, 69 aar. De sidste aarene hadde han ikke jord. Gift m. Live Olsdatter. Fire barn: 1. Anne M f. 1795, egtet 1819 Simon Simonsen Bruun, bodde i Strandlia (u. Fen). 2. Abraham, se nedenfor. 3. Ola, f. 1800. 4. Karen Maria, f. 1802, egtet 1823 Hans Andersen fra Aasen i Slagen.
     Abraham Mikkelsen, f. 1797, fik 1813 halvten i farens jordvei, men solgte og solgte, og da han døde 1859 hadde han i mange aar været stuesitter. Gift 1818 m. Gunhild Hansdatter, f. 1793, døde 1869, datter av Hans Persen Storevar. Ni barn; vi nævner: 1. Andrea Matea, f. 1819, egtet 49 Andreas Matias Nilsen, bodde i Melsomvik. 2. Helene Matea, f. 1821, egtet 46 Søren Kristian Eriksen, se Melsomvik. 3. Hans Matias, f. 23, egtet 53 Nikoline Nilsdatter i Melsomvik, se der. 4-7. Abraham, Martin Edvart, Peter Kristian, Marte Lovise.
     Hans Andorsen fik det meste av jorden efter Mikkel og søn. Han var søn efter Andor Rusletvet og f. 1768, døde 1847. Gift 1796 m. Anne Maria Olsdatter Hvataaker, overlevde manden. De bodde længe paa Haukerød i Sandeherred før de kom hit. - Barn: 1. Ola Hansen, se nedenfor. 2. Anders Hansen, bodde paa Bø i S. herred. 3. Johan Hansen, paa Belgu. 4. Lars Hansen, se Husum. 5. Susanna, g. m. Ola Mattissøn Brøholt. 6. Johanne Maria, g. m. Abraham Persen Haughem. 7. Petrine g. m. Hans Hansen Laane i Sem. - Restparten av Hans Andorsens jordvei kom til Karl von Ahn, se nedenfor.
     Ola Hansen 1833-41, søn av forrige, kjøpte jord her 1833 av Andreas Jonsen. Han døde 1841, 45 aar. Gift 1839 m. Anne Dortes Hansdatter fra Rørkoll, f. 1814. De hadde to døtre: 1. Helene Maria, f. 39, egtet 62 Didrik Kristensen Var. 2. Olava Andrine, f. 41, egtet 67 Anders Eriksen Ask.
     Hans Kristensen egtet 1844 enken efter Ola, Anne Doreta. Han var født 1824 paa Var. Blev boende her paa Storevar hvor han fik det største bruket (ca. 125 maal indmark). Hustruen døde 1856. Andet gifte var Petrine Amalia, datter av Karl von Ahn paa Storevar. - Hans solgte 1862 fra parter til Didrik Var og Matias Gulliksen; resten avhændet han 1891 til Ingvald Olsen Skorge.

     Karl Martin von Ahn. (gift 1835 m. Inger Johanne Helene Nygaard fra Fossnes) kjøpte 1846 jord av Hans Andorsen; solgte 1866 til Johan Andreassen Fekja og Hans Larsen Eikelund; gik 77 over til Nils Nilsen, og 92 fra hans enke til Syvert Vergedal. - Men 1863 hadde Karl von Ahn solgt fra en part til Kristian Albretsen som 1861 var blit gift m. Martine Hansdatter fra Tori. Skipper Kristian Teodor Albretsen var født paa Storevar 1834 og søn av Albret Kristiansen Dahl og Anne Dortea Larsdatter fra Mellem-Hvaal (de hadde hus og eid jord her); denne Albret hørte til Dahl-ætten, omtalt under Eikelund og Melsomvik.

     Tidligere er fortalt at smed Jørgen Olsen (g. m. en datter efter Hans Kristian Hansen) fik et lite bruk.
     Lars Henriksen hetter en av brukerne her i 60-aarene. Navnet tyder paa at han hører til den gamle Henrik-ætten paa Storevar. Det gjør han ogsaa, men hans egen gren av slegten var blit knyttet til Mellem-Hvaal hvor Lars var født 1802 som søn av Henrik Mikkelsen og Helvig Hansdatter, begge ættet fra Storevar. Nævnte Henrik hadde ved den begyndende opdeling av Storevar ved lag 1800 sikret sig en større part til underbruk under Hvaal, og da Henrik døde tidlig, og enken giftet sig et par ganger til, blev parten delt. Helvigs tredje mand Ditman Andreassen fortsatte med at ha noget av jorden under Hvaal, mens hendes søn av første egteskab, Lars Henriksen, tok skjøte paa en del og bodde her paa Storevar. Gift 1831 m. Berte Andersdatter fra Gokstad i Sandeherred.
     Under Vestre Hvaal laa ogsaa en part av Storevar, kjøpt 1843 av skipper Knut Larsen (jordparten var da ruinert av jordskredet). Solgt ved auktion 1884 til Hans Matias Andersen.
     Vestre Hvaal blev 1810 kjøpt av Isak Nilsen som kom hit fra Krika paa Veier, men var født paa Gjelstad i Skjee; gift m. Gunhild Olsdatter. Hustruen døde 1828, Isak 1835, 82 og 86 aar. Sønnen Ola og datteren Kari var døde, igjen levde Kirsti Isaksdatter, gift a) m. Jesper Haugan, b) m. Per Haugan. En søn av hendes første gifte, Kristoffer Jespersen, fik 1829 parten efter Isak. Han hadde 1828 egtet Gunhild Kristensdatter Var.

     Ravnø laa under Storevar, blev solgt fra ved lag 1800. Kristoffer Schøyen i Bogen kjøpte 1802 halvten for 200 riksdaler. Parten kom 1804 ved auktionsskjøte til Ola Borgersen Fen. Fra omkr. 1820 eide Amund Larsen og Rasmus Andersen hver halvten av Ravnø. Amunds part gik 1879 over til svigersønnen Nils Andreassen (g. m. Susanna Maria Amundsdatter). Den andre parten skjøtes 1887 efter Rasmus's død til Gjert Johannessen og Rikart Johannessen.

     Jordskred paa Storevar 1841. Sogneprest Schelven skriver i kirkeboken:
     "Den 28 september 1841 indtraf en frygtelig naturbegivenhed paa gaarden Store Wahr i Stokke sogn omtrent kl. 4 eftermiddag ved indstyrtning af et stykke land. Jordstykket tilhørte fire opsiddere. Hele den instyrtede strækning - 50-60 maal jord - forvandledes til et morads eller en grav, paa flere steder optil 60 fod dyp. Paa det indstyrtede stykke befandtes 2 boliger med udhuse, som blev opslugte, saa at kun taget kunde sees, men Gud ske lov intet menneske omkom. Den hele skade er takseret til 1030 speciedaler. En i nærheden løbende aa vokste til en frygtelig høide og bortskyllede et kvernebrug. Indstyrtningen bemerkedes først derved, at vandet begyndte at springe op af jorden, og formodentlig er det indstyrtede stykke underskaaret av vandet og har været et hængedynd, som er sunken, indtil det naaede fast bund. Flere huse, som staar i nærheden af graven, true med fald, og beboerne have udflyttet derfra. De fire opsiddere, som mistede deres eiendom, indgave underdanigst ansøgning om erstatning af Statskasse, eller at der maatte indgives naadigst forslag derom til Stortinget, som træder sammen i februar 1842."
     Ved takst og ny skyldsætning fik brukerne avslag i skylden: a) Paa Ditman Hvaal's part blev 2 ort 8 skilling (halve skylden) slaat av; b) paa parten som Knut Vestre Hvaal kjøpte, trak de av to tredjeparter, 2 ort; c) i Vestre Hvaal, to parter, tilhørende Kristoffer Jespersen, minket de skylden med ca. 2 ort.

2. Bærevar.

     Navnet. Sidste led viser at gaarden er en utskilt part av den oprindelige Var-gaard, hvortil ogsaa Storevar, Vestre Var og Lillevar maa ha hørt. Om første led i særnavnet Bærevar sier O. Rygh at det ligger nærmest her at tænke paa kvindenavnet Bera, likesaa i navnet Bærefjell. Nogen helt sikker forklaring kan ikke gis. Bærevar kan ogsaa komme av ordet berg (Berga-Var); gaardens hus ligger nu netop ved et berg. Eller navnet kan komme av det gamle mandsnavn Berg, eller av ordet bera som navn paa hunbjørn. Vi har ikke til veiledning skriftformer fra middelaldren, men navnet skrives 1593 Biergvaar, 1604 Berreuar, 1622 Bergeuahr, 1668 Berrewahr.
     Skyld. Bærevar var fuldgaard med 6 smørpund i skyld.
     Eiere. Vi har ingen oplysninger fra middelaldren, men det peker nærmest mot at den er gammelt bondegods (den var ialfald hverken kirke- eller krongods). Ved første halvdel av 1600-tallet er Bærevar bondegods, men brukerne eier den ikke selv. Jon Berø i Skaatø ved Arendal eier gaarden 1649 og 1661, men han maa ha faat den ved kjøp eller som pant, ikke ved arv. Jon avhændet Bærevar til Stokkepresten Hans Kristofferssøn. Da han døde 1675, blev gaarden kjøpt av Hartvig Nilssøn Oksenløve som var Griffenfelt's bestyrer av grevskapet. Han døde straks, men broren Ludvig Nilssøn arvet Bærevar, og hans enke Elsebet som giftet sig med Helge Haugan, eide længe Bærevar uten at bo der. Saa blev nok gaarden for gjæld tat av familien Coldevei i Tønsberg; 1722 sælger saa Isak Coldevei's enke, Rise Ivarsdatter, Bærevar til en bygdemand for 144 daler (i kjøpet medfulgte halve Lunden). Siden som regel selveiergods.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 2 12 3 9 - -
1668 2 10 4 8 50 9 tøndesaa akerjord, 3 tøndesaa brak.
1723 2 13 0 8 42 13 tdr. havre, 1/2 td. blandkorn, 1/4 td. hvete.
1803 3 10 - - - 10 tønder.
1820 2 8 - - - 8 tønder.
1835 2 11 - 10 - 11 t. havre, 3/8 rug, 1 1/2 byg, 9 t. poteter.
1865 2 17 - 8 - 10 t. havre, 1 hv., 1 1/2 rug, 1 byg, 10 t. pot.
      Andre oplysninger. 1668. Skog til ved og gjerder. Ikke mer jord tjenlig til rydning. Mangler humlehage. En bækkekvern med malning til husbehov. - 1723. Skog litt til gjerder, men maa kjøpe til brænde. Temmelig god jord. Hus og gjerder i slet stand. Middelmaadig aker og eng. Liten fæhavn. Sag og kvern ikke længer i bruk. - 1803. Ikke nok skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang. - 1820. Slet havnegang. Ingen skog. God jord.

Brukere.

     Simon Bærevar er lagrettemand 1592 (Segl: S. T.); han nævnes ogsaa som bruker omkr. 1605; maatte rimeligvis bygsle gaarden av fremmede. - Hans ca. 1610-24; var leilænding; Søren Ollumstad eide 16 smørmærker i gaarden. - Mads Hanssøn 1625-75, rimeligvis søn av forrige, var leilænding under Jon Berø, siden under Stokkepresten. Mads var 1674 72 aar og hadde hjemme sønnen Per Madssøn, 22 aar, nævnes ikke siden her.
     Som før fortalt skiftet gaarden eier ved lag 1675. De nye eiermænd satte to brukere paa gaarden. Først nævnes ca. 1680 Truls og Knut; om dem faar vi ingen oplysninger. I 1690-aarene er de ombyttet med Tron Olssøn og Hans Ivarssøn, og om dem kan fortælles litt. Tron Olssøn ga fra sig parten som 1715, var da gammel og skrøpelig og sat i armod. Med første hustru hadde han har tre døtre (Judite, Anne, Mari); anden hustru, Ingeborg Nilsdatter var fra Mellem-Hvaal, døde 1715, og med hende hadde Tron syv barn som maatte flytte væk og blev spredd (Nils, Ola, Per, Hans, Eli, Mari, Margreta). - Hans Ivarssøn, samtidig med Tron, men levde længer, forbi 1723, beholdt bygsel paa halve gaarden.
     Abraham Hanssøn 1722-26, første selveier her vistnok paa lang tid; kjøpte 1722 Bærevar og halve Lunden av Isak Coldevei's enke for 144 rdl. Han var søn av Hans Kristofferssøn paa Storevar, og han egtet 1724 Kari Sørensdatter fra Sand. - Abraham var korporal ved oberst Frølich's kompani. Da han overtok Bærevar, saa det armodslig ut med hus og gjerder og jordvei. Abraham bygde straks nyt framhus (med stue, kammers, kjøkken og rum til et overværelse; spontak). Han faldt fra allerede 1726, knapt 30 aar. Ved skiftet takseres Bærevar for 173 rdl.; halve Lunden for 27. Arvesummen blev 200 rdl. - To døtre: 1. Mari Abrahamsdatter, f. 1725, egtet 1744 Henrik Mikkelssøn Vennerød (de kjøpte halve Storevar, se der). 2. Kristine, f. 1726, egtet 1744 Torstein Nilssøn Rød i Andebu.
     Simon Jakobssøn 1727-47, egtet enken Kari. Han var søn av Jakob Olssøn Østre Kleppan og Mari Sigfridsdatter (fra Mosserød; stod som sersjant i Frølich's avdeling, i de sidste aarene kaptein des armes). Simon eide længe bare hustruens halve arvepart i gaarden, men løste 1744 til sig resten av stedbarna for 160 rdl. Hustruen Kari døde 1733, 28 aar. Efterpaa egtet Simon 1736 Johanne Maria Bruun, datter av kaptein Johan Bruun, se Søndre Raastad. - Simon døde 1747, 43 aar. Hans to barn med Kari (Mari og Antonius) døde i barnealdren. Med sidste hustru fire barn: 1. Kaspar Simonssøn, siden bruker her. 2. Kristian, døde ugift 1767, 25 aar. 3. Ingeborg Maria, f. 1744, egtet 67 enkemand Lars Jenssøn, se nedenfor. 4. Simon Simonssøn Bruun, f. 1747, egtet 76 Anne Andersdatter Stavnum (bodde flere steder, bl. a. Gata og Storevar-eie hvor Simon døde 1836, 90 aar; om sønnen Simon Simonssøn, se Strandlia u. M.-Fen).
     Enken Johanne Maria Bruun giftet sig med Per Hanssøn Storevar og flyttet dit. Sin halvpart av gaarden solgte de til Lars Jenssøn som var her nogen aar (han blir omtalt under Melsomvik, Lillevar og Solberg).
     Kaspar Simonssøn Bruun 1762-1809. Født paa Bærevar 1738, døde 1829, over 90. Gift 1771 m. Olea Katrine Holk, datter av Gjert Holk i Tønsberg og født 1750, døde 1811. Sammen med søsken hadde Kaspar arvet halve gaarden, og resten løste han 1762 til sig av Lars Jenssøn for omkr. 190 rdl. Men Kaspar pantsætter jordveien stadig til økende summer, og et par aar før hustruen døde gik gaarden fra ham, men han blev sikret føderaad (fik jordstykket Hagan paa livstid). - Av syv barn døde de fleste smaa, og 1801 levde igjen bare to: Gjert Holk Kasperssøn, døde ugift 1804, 28 aar. 2. Johanne Maria, f. 1773, egtet 1806 svenskfødte Johannes Brynilsen, flyttet vist ut av bygden.
     Peter Nikolai Bull paa Sand i Sandeherred eide Bærevar fra 1809 til sin død 1831, men bodde ikke her, saa han maa ha drevet gaarden med leiefolk. Efter Bull's død gik Bærevar 1841 ved auktionsskjøte over til Kornelius Jonsen Lund som aaret efter skjøter gaarden til sønnen.
     Nils Korneliussen, 1842-90. Født 1812 paa Lund i Skjee; døde 1898; gift 1834 i Andebu m. Karen Anne Kristensdatter Halum, f. 1807, døde 1889. Av seks barn vokste fire op: 1. Anne Maria, f. 1835, egtet a) 1857 Karl Kristian Hansen Raastad; b) 1865 Olaves Hansen Lillevar. 2. Karl Kristian Nilsen, f. 1839, g. m. Helvig Olsdatter Bjørndal; bodde først paa Bjørndal, senere paa Bærevar. 3. Karen Johanne, f. 1842, egtet 1865 Jørgen Hansen Bergan i Sandeherred. 4. Nikoline Andrine, f. 1849, egtet Jakob Hansen Sørby.

Øde-Bærevar eller Lunden.

har nok oprindelig hørt sammen med Bærevar, men findes omtalt som eget bruk allerede omkring 1620. Jordveien skattet som ødegaard og hadde 1 1/2 pund smør i skyld. Brukerne i 1600-aarene var ikke selveiere. 1661 er det to eiere: Stokkepresten og borgermester Anders Madssøn i Tunsberg. Stokkeprestens halvpart kom i 1670-aarene til familien Oksenløve som jo ogsaa eide hovedbølet Bærevar, og de beholdt parten til ca. 1720. Borgermesterens halvdel gik i arv til datteren Kirsten Toller, kom efter 1700 til Tønsberg-folk, blev 1722 solgt til ham som kjøpte Bærevar.

Brukere.

     Kjell i 1650-aarene. - Hans Jenssøn fra ca. 1660 og utover, hørte til Solberg-ætten, ser det ut for, men vi kan ikke følge hans ættegren.
     Henrik Perssøn 1721-27, hørte til Solberg-ætten, kom fra Østre Hvaal hvor han hadde hat jordvei. Kjøpte halve Lunden for 40 daler. Døde 1727. Gift m. Lisbet Olsdatter. To sønner omtales: 1. Per Henrikssøn, f. ca. 1703, egtet 34 Mari Arvesdatter; bodde først i Lunden, saa paa Rove, blir væk. 2. Hans Henrikssøn, egtet 1734 Mari Andersdatter Laagerød; var spillemand og hadde sammen med Lars Var bevilling til at spille i gjestebud; flytter snart væk fra Lunden, forsvinder. Dermed gaar den ældgamle Solbergæt ut av bygdens ættesaga.
     Halve Lunden eides siden 1722 av brukeren paa Bærevar og dreves vist av ham. Ovennævnte Henriks part solgte enken 1728 til sogneprest Bagge som snart efter avstaar parten til Nils Hanssøn Lillevar, og hans arvinger sælger den 1749 til Jesper Sjuestok, og han skjøter den siden til
     Søren Kristenssøn 1758-70, gav 121 rdl. for halve jordveien. Søren hadde bodd i Baasen paa Veier, siden paa Ask. Døde 1776, 77 aar. Gift med Randi Olsdatter, døde 1788, 76 aar. Ett barn, sønnen Kristen.
     Kristen Sørenssøn 1770-87, kjøpte først farens part, løste saa 1780 til sig resten av Kaspar Bærevar for 231 rdl., og eide nu hele Lunden. Han var født 1744, døde 1787; gift a) 1770 m. Anne Olsdatter fra Nordre Føien, Nøtterø, f. 1745, døde 1782; b) gift 83 m. Dorte Persdatter Fekja, f. 1760 (som enke egtet hun Anders Jørgenssøn Lastegaarden i Skjee og flyttet dit). - Med første hustru to døtre, Jakobea og Anne Maria, som begge døde ugifte i 20 aars alder. Med sidste hustru sønnen Per Kristenssøn, f. 1786, fulgte med moren til Lastegaarden.
     Johannes Anderssøn 1796-1802, kjøpte Lunden for 500 rdl. av Mikkel Henrikssøn Hvaal som hadde eid jordveien siden 1789. Johanne var søn efter Anders Anderssøn Vestre Hvaal. Han døde allerede 1802, bare 33 aar. Gift 1794 m. Mari Andersdatter Olsrød, f. 1768. Fire barn: 1. Anders, døde 15 aar gl. 2. Anne, f. 1796, egtet 1821 Kristoffer Mikkelsen Bristrup i Melsomvik (hun bodde 1865 som enke paa Solberg-eie). 3. Dorte, døde ugift 1833. 4. Abraham, senere bruker her.
     Halvor Larsen 1808-44, egtet enken Mari. Det var en fremling, kom hit fra Moss, men skal være født i Trygstad. Døde 1845, 60 aar. Hustruen Mari var død 1843.
     Abraham Johannessen 1844-70, Mari's søn med første mand, overtok nu Lunden. Var født 1801, levde ugift, døde 1870. Eneste arving var da søsteren Anne (omtalt ovenfor), og hun solgte 1872 for 650 spd. jordveien til Nils Nilsen som 1882 skjøter den til svigersønnen Johannes Jespersen.
     Merk. En mindre part av Lunden (omkring 1/4) var blit skilt fra og slaat sammen med Bærevar.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 1 3 1 2 - -
1668 - 4 2 4 16 3 1/2 tøndesaa akerjord.
1723 - 4 - 4 10 4 tønder havre.
1803 1 3 - - - 4 tønder.
1820 - 2 - - - 2 tønder.
1835 1 2 - 3 - 3 t. havre, 1/8 hvete, 1/2 byg, 3 t. poteter.
1865 - - - - - 3/8 t. havre, 1/8 t. byg, 1 1/2 t. poteter.
      Andre oplysninger. 1668. Skog til brænde og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage. - 1723. Slet ingen skog. Sandig og skarp jord. Gamle hus; bra gjerder; god aker og eng; ingen havnegang. - 1803. Skog til gjerdefang, ikke nok til brænde. Slet havnegang. - 1820. Ingen skog. Slet havnegang. God jord.

3. Vestre Var.

     Fuldgaard paa 6 smørpund. Om plassen Domsbru, se senere.
     Eiere. Ingen oplysninger fra middelaldren, men i 1640-aarene var Vestre Var adelsgods og tilhører Preben von Ahnen paa Fossnes; gik senere over til svigersønnen Buchwald som i 1680-aarene solgte gaarden til Anders Madssøns datter Kirsten Toller som døde 1701. Arvingene avhændet gaarden til Stokkepresten Bagge, og han skjøter 1722 til brukerne Per og Ola som merkelig nok allerede aaret efter sælger gaarden til Jarlsberggreven. Ved auktion 1750 blev endelig gaarden brukernes eiendom.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 2 9 4 10 - -
1668 2 9 4 9 48 13 tøndesaa akerjord, 4 tøndesaa brak.
1723 3 13 0 8 40 15 tdr. havre, 1/2 td. blandkorn, 1/8 td. hvete.
1803 2 12 - - - 12 tønder.
1820 2 8 - - - 8 tønder.
1835 4 13 - 15 - 11 t. havre, 1/4 t. hvete, 1 byg, 12 1/2 t. p.
1865 4 22 - 8 - 14 1/4 t. havre, 7/8 hvete, 2 rug, 2 1/8 byg, 1/48 erter, 20 7/8 t. p.
      Andre oplysninger. 1668. Skog bare til brænde og gjerdefang. Intet rydningslad. Paalagt at plante humlehage. - 1723. Ikke nok skog til brænde og gjerder. Temmelig god jordart. Hus og gjerder i middelmaadig, aker og eng i slet stand. Ringe fæhavn. - 1803. Ikke nok skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang. Til gaarden er sag og kvern. - 1820. Slet havnegang. Ingen skog. God jord. Har halvten i et vandfald med Vestre Hvaal.

Brukere.

     I 1590-aarene er Even bruker. Omkring 1605 Paal. Saa en Hans ca. 1610-22; en Ola 1623-33 (Siri Olsdatter, død paa Var 1732, 108 aar, kan være hans datter); en ny Hans 1634-ca. 40; enken Kari omkr. 1645; Per nævnes 1649 og 57.
     Enke Ingeborg Trulsdatter ca. 1660-75, sitter med bygsel paa hele gaarden, har hos sig 1664 sønnen Lars Ingebrigtsen, 24 aar (siden træffer vi en søn til, Ola). Naar enken Ingeborg har bygsel, maa hun ha faat den efter sin mand, og sønnens farsanavn viser hun har været gift med en Ingebret som imidlertid ikke omtales som bruker her. Kanske han har levd ganske kort tid her; eller Ingeborg kan som enke ha egtet Per som skatter for gaarden i 1650-aarene. Det sidste er mest sandsynlig, for hendes første mand synes at ha bodd paa Nøtterø.

     Ola Ingebretssøn ca. 1675-1703. Efter ham har vi skifte. Han døde 1703, var gift m. Eli Haakonsdatter; hadde syv barn som sammen med moren fik 11 daler at dele. Barna var: 1. Jørgen Olssøn, bodde paa Bergan, Nøtterø. 2. Ingebret, bodde i Skaugen, Nøtterø. 3. Knut, se nedenfor. 4. Helvig, g. m. Kristoffer Kjemp ved Eidsvold jernverk. 5-7. Ingeborg, Mari, Live (20 aar).
     Knut (Olssøn) opføres som bruker av halve gaarden 1711 og fremover, men blir væk, kanske i krigen.
     Ola Anderssøn ca. 1720-40, uvisst hvorfra, skal være født 1692 og egter 1718 Berte Kristensdatter. De hadde to sønner, Per og Guttorm. Sidstnævnte kom til Ask, men Per og faren kjøpte 1746 Vaarnes og bodde der nogen aar; flyttet saa tilbake til Var, se nedenfor. Ola døde paa Ask 1762.
     Kristen Jesperssøn var her nogen aar; kom vist fra Fekja, men faren Jesper Anderssøn var fra Vestre Hvaal. Kristen var g. m. Idde Olsdatter fra Skarpeborge som døde 1744. Kristen egtet saa en enke i Rakkevik og flyttet dit.
     Efterpaa gav et par brukere kortere gjesteroller. Men 1750 blev Vestre Var selveiergods, og dermed begynder en ny bolk i gaardens historie.
 
     Lars Ingebretssøn ca. 1675-1705, søn efter nysnævnte Ingeborg og bror av Ola (se bolken tilhøire). De to brødrene levde dessverre usams og drev med at stevne hinanden til tinge. Vi har ikke skifte efter Lars. Se følgende.
     Per Larssøn ca. 1705-45, rimeligvis søn av forrige; skal være født omkr. 1670, døde 1754, 85 aar. Først gift m. Idde Mikkelsdatter som døde 1715; anden hustru hette vist Gunhild Persdatter, døde 1756, 79 aar. Per sammen med grannen Ola Anderssøn kjøpte 1722 Var av sogneprest Bagge for 180 spd., men solgte merkelig nok allerede aaret efter gaarden med bare 20 dalers fortjeneste til overinspektør Peter Clausen som straks overdrog den til greven. Per var spillemand, hadde bevilling til sammen med Hans Henrikssøn Lunden at spille i gjestebud prestegjeldet rundt. Syv barn nævnes (tre og fire): 1. Lars Perssøn, f. ca. 1705, efterlot sig ikke ætlinger. 2. Mikkel Perssøn (en datter Idde var g. m. Hans Tolvssøn Nedre Haug, Tjømø). 3. Jørgen Perssøn, se Grytingen. - 4. Halvor Perssøn, se nedenfor. 5. Ivar Perssøn, g. m. Kari Olsdatter; var en tid paa Vadum. 6. Nils, forsvinder. 7. Hans Perssøn, bodde en tid i Kongell, døde i Sjuerød; g. m. Kari Hermansdatter (om sønnen Søren Hanssøn, se Melsomvik).
     Halvor Perssøn ca. 1745-67, søn av ovenfor omtalte Per Larssøn og født omkr. 1716. Gift 1741 m. Ingeborg Jespersdatter, datter av Jesper Anderssøn Fekja. Halvor begyndte med bygsel paa halve gaarden, men da greven 1750 solgte strøgodset sit ved auktion, kjøpte Halvor hele Var for 280 rdl.; betalte 90 daler kontant, laante 190 i Oslo hospitalkasse. Han hadde dog vanskelig for at greie sig; solgte 1756 halve gaarden til Per Olssøn; baade Halvor og Per maatte 1766 betale en dugelig odelsløsning til grevens søn, og aaret efter avstod Halvor restparten sin av gaarden til nysnævnte Per for 800 daler (jordprisene fløi i disse aar op). Efterpaa bygslet Halvor halve Mellem-Hvaal som han drev 1767-75. - Av barn omtales: 1. Jesper Halvorssøn, f. 1746, egtet 1780 Maren Katrine Johannesdatter (datter av lensmand Johannes Wulf); bodde som husmandsfolk først paa Vestgaarden, siden paa Kleppan. 2. Idde, egtet Per Olssøn, se nedenfor. 3. Kristoffer, døde 1770, 20 aar. 4. Per Halvorssøn, f. 1754, egtet 92 Idde Kristoffersdatter, bodde i Domsbru.
     Per Olssøn 1756-89. Han var født ved lag 1723 og søn av Ola Anderssøn, omtalt ovenfor som bygselmand her. Sammen med sin far var han en tid paa Vaarnes, men kjøpte saa 1756 halve Var, og 1767 resten. Ved et skifte 1778 takseres gaarden for 1040 rdl., men den kostet ham adskillig mer, og med aarene gik Per sterkt tilagters. Han døde 1789. Gift 1. 1750 m. Helvig Hermansdatter Tangen, døde 1778, 52 aar; 2. 1778 m. Idde Halvorsdatter her fra Var, f. 1749. - Fire barn, to med hver hustru: 1. Hans Perssøn d. ældre, se nedenfor. 2. Gunhild Persdatter, f. 1755, egtet 79 Kristen Jakobssøn fra Engø i Sandeherred (de bodde en tid tilhuse paa Var, flyttet til Skravestadeie; 1801 bor Gunhild som enke hos broren paa Var). - 3. Hans Perssøn d. yngre, se nedenfor. 4. Mari Persdatter, f. 1786, egtet 1811 Ola Borgerssøn Mellem-Fen.
     Per Olssøns enke Idde sat nogen aar med mesteparten av gaarden; giftet sig 1795 m. Hans Torkelssøn Søndre Fen, flyttet snart dit.
     Hans Perssøn d. ældre ca. 1780-1814, hadde i førstningen bare en part, kom efterhvert til at eie mesteparten av gaarden, men brukte bare halvdelen. Født 1752, døde 1814; gift 1777 m. Dorte Jespersdatter fra Haugan, overlevde manden til 1838, da 80 aar. Syv av barna vokste op: 1. Anne Maria, f. 1777, egtet Kristen Helgesen. 2. Helvig, f. 1780, egtet 1803 Hans Kristofferssøn, se Domsbru. 3. Petronelle, f. 1791, egtet 1811 Tomas O. Vold, se Domsbru. 4. Jesper Hansen, f. 1796, se bruk 4 nedenfor. 5. Kristen Hansen, se bruk 3. 6. Herman Hansen, f. 1799, egtet 1826 Marte Maria Petersdatter fra Tønsberg; bodde tilhuse paa Var hvor hustruen døde 1863, Herman 1864. 7. Ingeborg Maria, f. 1804, egtet 1831 Hans Guttormsen Fekja.

Nordre halvdel av gaarden fra omkring 1800.

Bruk 1 (1/4 av gaarden).
     Kristen Helgessøn 1798-1826, kjøpte bruket av sin svigerfar, Hans Persen d. ældre. Døde 1826. Gift 1798 m. Anne Maria Hansdatter, født paa Var 1777, levde til 1868, blev over 90. - Otte barn: 1. Helge Kristensen, se nedenfor. 2. Hans Kristensen, f. 1800, egtet 1828 Karen Anne Jespersdatter Haugan. 3. Gunhild, f. 1803, egtet 1829 Kristoffer Jespersen Haugan, bodde paa Storevar. 4. Peter Kristensen, kom til Mellem-Fen. 5. Andreas Kristensen, se Klaastad. 6. Anne Dortea, egtet 37 Mikkel Nilsen Fen. 7. Jakob Kristensen, f. 1814, se Østre Kile. 8. Kristine Maria, f. 1820, egtet 49 Olaves Jansen Fen.
     Helge Kristensen 1827-50, var født 1799, døde 1850. Gift 1829 m. Karen Anne Hansdatter Sjuestok, f. 1806, overlevde længe manden. Ved skiftet 1850 takseres jordveien for 1000 spd. - Syv barn: 1. Kristine Amamlia, f. 1829, egtet 52 Martin Larsen Haugan (senere paa Bergan). 2. Hans Helgesen, f. 32, se Nordre Fen. 3. Trine Andrine, f. 34. 4. Kristen Helgesen, f. 37, døde unde sjøreis til Søderhamn i Sverige 1861. 5. Henrik Arnt Helgesen, f. 41, egtet 66 Kristiane Amalia Rasmusdatter Vestre Borge. 6. Andrea Matilde, f. 45, egtet Kristian Hansen Bergan (i Shd.). 7. Andreas Helgesen, f. 48, fik 76 skjøte paa jordveien; var g. m. Maren Indiane Andersen. Andreas solgte 1881 fra parten Domsbru til Hans Kristoffersen.
Bruk 2 (1/4 av g.).
     Hans Perssøn d. yngre 1798-1825, var halvbror til Hans Perssøn d. ældre og født paa Var 1780. Kjøpte bruket 1798 av sin stedfar, Hans Torkelssøn Fen, men solgte det 1825 og flyttet til Søndre Fen, vil bli nærmere omtalt der. Hustruen Anne Borgersdatter var fra Mellem-Fen.
     Kristoffer Torstensen 1825-55, kjøpte gaarden, var født paa Bergan i Skjee 1782 (forældrene bodde senere paa Gravdal i Arendal). Gift Kristine Larsdatter. Kristoffer døde 1855; hustruen 1858, 64 aar. Barn født paa Var: 1. Tolleiv, f. 1826. 2. Lovise Henriette, f. 1828, eget 55 Eilert Hermansen; fik 1/4 av bruket. 3. Lars Kristoffersen, f. 1830, overtok halve bruket, men solgte straks parten til Hans Kristian Jespersen. 4. Peter Nikolai, døde 24 aar gl. 5. Hans Kristoffersen, f. 1834, egtet 66 Kristiane Kristensdatter; overtok 1/4 av bruket. 6. Karl Fredrik, f. 1837.

Søndre halvdel fra omkring 1800.

     Hans Perssøn d. ældre hadde som bruk halve Var ca. 1780-1814.
Bruk 3 (ca. 1/4 av g.).
     Hans Perssøns enke, Dorte, 1814-20.
     Kristen Hansen 1820-65, tok ved efter moren. Han var født 1796. Gift 1820 m. Petronelle Andersdatter, f. 1794 i Oslebakke. - Seks barn: 1. Trina Dortea, f. 1821, egtet 52 Hans Andersen Praten. 2. Hans Kristensen, f. 1824, kom til Storevar. 3. Andreas Kristensen, f. 1826, egtet 48 Maren Sibille Andersdatter Praten; de fik 1865 en mindre part av Var. 4. Helene Matea, f. 29, egtet 54 Matias Gulliksen Holtet. 5. Didrik Kristensen, f. 34, egtet 62 Helene Maria Olsdatter Storevar; overtok Var efter forældrene. 6. Kristiane, f. 37, egtet 66 Hans Kristoffersen (søn av Kristoffer Torstensen).
Bruk 4 (ca. 1/4 av g.).
     Jesper Hansen 1813-1870, fik 1813 skjøte av faren. Født 1794; gift 1816 m. Grete Sofia Amundsdatter fra Nordre Kverne, f. 1798. Av ni barn levde seks over barneaarene: 1. Andreas Jespersen, f. 1823, blev skipper, døde ugift 1863, 40 aar. 2. Hans Kristian Jespersen, f. 1827, egtet 53 Olea Andersdatter Praten. 3. Anne Dortea, f. 33. 4. Ditman Jespersen, f. 36, egtet 64 Anne Margreta Matiasdatter Fen. 5. Anne Helene, f. 41, egtet 70 Søren Kristian Olavessen fra Tønsberg. 6. Johan Peter, døde 1861, knapt 17 aar.
     Jesper delte efter hustruens død 1869 jordveien mellem sønnene Hans Kristian og Ditman.

     Domsbru er en meget gammel plass under Vestre Var; omtales allerede som bebodd 1645, sies da nylig opryddet. Navnet skrives i 1645, 1668 og siden som regel Domsbroe (i matriklen 1723 feilagtig Dombs Engen, i de nyeste matrikler likeledes feil Donsbru). De sprogkyndige sætter navnet i forbindelse med gaardnanvet Domsengen i Sem, men finder ingen sikker forklaring av disse to navn.
     Husmanden Anders Domsbroe nævnes 1645, og ned gjennom tiden hører vi om en mængde familier her, ofte flere ad gangen, gjerne haandverkere i 1700-tallet, men i 1800-aarene bodde det ogsaa skippere her.
     Straks efter 1800 blev Domsbru delt. Halvdelen blev liggende under bruk 1; restparten fik 1805 i særskilt skyld 9 smørmærker. Sidstnævnte del kjøptes 1813 av Tomas Olsen Vold (om ham se Melsomvik), og han bodde her til forbi 1830, da han flyttet til Melsomvik. Domsbru blev solgt ved auktion til skipper Kristen Andersen fra Kleppan, gift med Kristiane Berg fra Veien. Efter Kristens død 1847 egtet hun nogen aar senere Andreas Andersen fra Husum. Han blev enkemand 1862, avhændet 1868 bruket til Kristen Andersen, ogsaa fra Husum, og han solgte allerede 1870 til skipper Anton Nilsen som 73 skjøter eiendommen til Hans Olsen Freberg.

4. Lillevar.

     Den mindste av Var-gaardene. I de ældste mandtal er skylden bare 5 linspund malt (1/2 ødegaard); hertil laa et litet jordstykke med en særskyld av 3 høns. Ved matrikuleringen 1668 fik Lillevar med jordstykket til fuld ødegaardsskyld: 10 linspund tunge; stod til 1838.
     Eiere. I slutten av middelaldren eide Sankt Olavsklostret i Tunsberg baade Lillevar og jordstykket. Klostret var ikke eier ca. 1400, maa ha blit det senere. Kronen tok saa gaarden ved reformationen; hadde den til 1659, da den pantsatte Lillevar til Kristen Madssøn i Tunsberg, og løste den aldrig ind. Ved lag 1690 kjøpte Peder Wulf paa Melsom Lillevar av Tunsbergmanden Jakob Akselssøn, og ca. 1728 solgte Peder Wulf's arvinger gaarden til brukeren. Siden selveiergods.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 2 5 3 4 - -
1668 1 5 3 4 20 5 tøndesaa akerjord, 1 tøndesaa brak.
1723 1 6 - 4 16 6 td. havre, 1/8 td. blandkorn, 1/16 td. hvete.
1803 1 4 - - - 4 tønder.
1820 1 3 - - - 3 tønder.
1835 1 5 - 4 - 4 t. havre, 1/4 hvete, 3/4 byg, 3 t. poteter.
1865 1 9 - 5 - 6 t. havre, 3/16 hvete, 1 1/4 rug, 3/4 byg, 5 t. pot.
      Andre oplysninger. 1668. Skog bare til ved og gjerder. Ikke mer jord at rydde, men mangler humlehage. - 1723. Næsten ikke skog. Maatelig jord. Meget gode hus og gjerder; maatelig aker og eng. Daarlig havnegang saa kreaturene svelter. Brukeren klager over at Ola Mellem Hvaal med magt vil tvinge til sig et stykke eng som ligger paa den andre siden av elven og hører under Lillevar. - 1803. Ikke nok skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang. - 1820. Skog til ved og gjerdefang. Slet havnegang. God jord. Er i maatelig drift.

Brukere.

     Per 1593 og frem til ca. 1615. - Mons ca. 1615-45. - Sønnen Klaus Monssøn ca. 1640-75 (først sammen med faren, saa med Anders Mauritssøn, tilslut alene). - Per Klaussøn, søn av forrige, ca. 1675-1715, paa slutten sammen med en Lars. - Jørgen Larssøn ca. 1718-27, var fra Hørdalen, flyttet til Helgerød (se der). Var sidste leilænding.
     Nils Hanssøn 1727-38, første selveier her, eide ogsaa halve Bærevar-Lunden. Nils som døde 1738, 54 aar, var fra Brøholt; gift a) 1727 m. Helvig Andersdatter fra Vestre Hvaal, døde 1729; b) 1730 m. Mari Nilsdatter fra Fen. - Av Nils's barn vokste op Helvig's søn Per Nilssøn, men han døde i 20-aars alder 1748.
     Søren Hanssøn 1739-60, egtet enken Mari. Han kom fra Møkkenes i Skjee og var i 60 aars alder. Da Mari døde 1759, maatte gamle Søren se at faa avhændet gaarden. Han solgte til en av Nils Hanssøns skyldfolk, Jesper Sjuestok, for 256 rdl., men Jesper vilde ikke flytte hit, skjøter derfor straks gaarden til
     Lars Jenssøn, 1761-69; maatte betale 500, men fik igjen 750. Lars har vi før truffet paa Bærevar og i Melsomvik; nu flyttet han til Solberg.
     Sven Mikkelssøn 1769-82, var ogsaa fra Møkkenes, flyttet tilbake.
     Anders Olssøn 1782-1806, kjøpte Lillevar for 780 rdl. (hadde en kort tid gaarden sammen med broren Ivar). Anders var fra Rove og født 1759; døde 1807. Ved skiftet ser vi han hadde skaffet sig part i en gammel Nøtterø-brig, Emanuel, men hans bo stod ellers daarlig. Gift 1786 m. Berte Rasmusdatter fra Vennerød, f. 1768, døde 1811. - Av seks barn rak tre over barneaarene: 1. Olea Andersdatter, f. 1789, egtet 1815 Hans Hansen, se Grytingen. 2. Hans Andersen, se nedenfor. 3. Anne, f. 1793, levde ugift, naadde høi alder.
     Hans Andersen 1811-1859, var født 1791, døde 1859. Gift 1820 m. Anne Helvig Abrahamsdatter, datter av Abraham Larsen Haugan; hun overlevde manden længe utover. Ved skiftet efter Hans Lillevar 1859 var boet gjældfrit; gaarden takseres for 3900 spd. - Ni barn: 1. Berte Andrea Hansdatter, f. 1820, levde ugift. 2. Abraham Hansen, f. 1822, se nedenfor. 3. Maren, f. 1824, egtet 57 Lars Johan Hansen Skjelbrei i Høijord. 4. Rasmus Hansen, f. 1826, se nedenfor. 5. Lovise Hansdatter, f. 1828, egtet 57 Ola Andersen Nedre Husum. 6. Hella Andrine, levde ugift. 7. Olaves Hansen, f. 1833, blev skipper; egtet 1865 Anne Maria Nilsdatter Bærevar, da enke efter Karl Kristian Hansen Raastad; bodde paa Kleppan. 8. Amalia Hansen, f. 1827, levde ugift. 9. Lars Hansen, f. 1840, blev lærer.
     Jordveien blev 1859 utlagt sønnene Abraham Hansen og Rasmus Hansen. De blev boende her en mandsalder; solgte 1890 eiendommen til sersjant L. M. Aas.


Innhold