2. Veer.

     Navnet skrives i Rødeboken: i Vidhun; i et brev fra 1412: i Widhum; 1577 Viider, 1668 Væer, 1723 Wæhr; ellers forveksles det i ældre tid ofte med ønavnet Veier og gaardnavnet Var, skrives f. eks. Weyer og Wahr. De ældste skriftformer viser at den oprindelige gammelnorske form er Viðir, flertal av ordet viðr, træ. Betydning altsaa: trær, skog eller skoggaarden. Uttalen nu er Ve'ær, men den rigtigste skrivemaate efter oprindelsen er Veer (ikke Vear).
     Deling. Veer synes at være blit delt allerede i 1300-tallet; søndre gaard omtales allerede 1412. Samlet utgjorde Veer godt og vel 4 markebol, en gammel fuldgaard. Delingen var ulik: Søndre Veer blev 3/4, Øde-Veer 1/4. Grunden var sikkert den at èn av eierne (Laurentiuskirken) vilde ha parten sin skilt ut.

1. Søndre Veer.

     Skyld ca. 1400: omtrent 3 markebol. I første del av 1600-tallet: 3 pund smør og 3 høner. 1668 blev Søndre Veer tridjungsgaard paa 3 1/4 smørpund + 1 1/2 linspund tunge, og det stod til 1838.
     Eiere. Vi kjender nogenlunde gaardens eiendomshistorie tilbake til 1300-aarene. Det er fra gammel tid tre forskjellige eiere:
     1. Peterskirken i Tunsberg eide 1399 2 aurabol i Vidhum, en ørliten part som senere i middelalderen maa være avhændet til Olavsklostret i samme by, og som kronen derfor beslagla ved reformationen; den regnes i nyere tid for 3 høner, fra 1668 for 1 1/2 linspund tunge; kom til Gyldenløve i 1670-aarene, til grev Wedel 1683, og blev liggende under grevskapet som hadde litt aarlig landskyld.
     2. Mariakirkens prestebord eide 1399 2 markebol i gaarden, omtrent 2/3; da dette var hovedparten, hadde Tunsbergpresten bygselraadighet. (RB. s. 196, 201).
     3. Et brev fra 1412 (se DN. XI. 115) fortæller at Henrik Bukam solgte Henrik Hvittenhagen (senere borgemester i Oslo) 1 markebol i sydhræ Widhun i Stokke. Denne tredjepart av gaarden gik altsaa i handel dengang mellem byborgere, men maa senere være avhændet til Mariakirken i Tunsberg som eier den nyere tid.
     Gaarden blev først kjøpt av brukerne i 1800-aarene, i skjøter utstedt av staten 1847, 1850 og 1886.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 3 5 3 6 - -
1668 2 7 3 6 34 10 tøndesaa akerjord, 3 tøndesaa brak.
1723 2 10 - 10 32 10 tdr. havre, 1/4 td. blandkorn, 1/16 t. hvete.
1803 2 6 - - - 8 1/2 tønde.
1820 2 8 - - - 8 tønder.
1835 2 10 - 11 - 10 t. havre, 1/8 hvete, 1/4 rug, 1 byg, 10 t. pot.
1865 2 15 - 7 - 12 1/2 t. havre, 1 1/2 hv., 1 1/8 rug, 2 3/8 byg, 15 t. p.
      Andre oplysninger. 1668. Granskog til litt smaalast og endel smaabøk til brænde. Ikke mer jord tjenlig til oprydning. Paalagt at plante humlehage. - 1723. Skog til gjerdefang og brænde; kan ogsaa sælge litt ved. Sandig, noksaa god jord. Hus og gjerder i maatelig stand. Slet aker og eng. Skral havn. - 1803. Skog til gjerdefang og brænde. Skarp jord og havnegang. - 1820. Utmarken av temmelig omfang, men skogen aldeles uthugget. Gaarden i maatelig drift. Jordarten taalelig god. Havnen bra.

Brukere.

     De maatte som sagt bygsle gaarden av prestene ved Mariakirken i Tunsberg, og det sies 1723 at førstebygslen var 17 riksdaler og den aarlige landskyld 3 pund smør. - Tor hetter brukeren i 1590-aarene og fremover til 1625. - Hans til 1638; saa enken nogen aar. - Kristen ca. 1645-84, efterpaa enken Gjertrud Halvorsdatter. - Hans Kristenssøn ca. 1664-84, søn av forrige, døde ved lag 1684, 42 aar. Gift m. Anne, datter av Per Laagerød. Straks hun var blit enke, ramtes gaarden av brandulykke: framhusene brandt ved kynsmestider 1685; baade et gammelt hus med stue og kove og loft, og et nyt hus, netop færdig, med to stuer; desuten et bryggerhus. De regnet det var blit 20 daler til arv efter Hans, men ved branden minket midlene. Vi kjender barna efter Hans: 1. Kristen Hanssøn, tok tilsjøs, og de trodde 1706 han var i England. 2. Nils, var i Holland. 3. Per, var nævnte aar til orlogs. 4. Anne, g. m. Abraham paa Smørbergeie. 5. Berte.
     Gullik Jenssøn fra ca. 1685, egtet enken Anna Pedersdatter som døde her 1706. Ved skiftet efter hende blir det ingenting til arv. Med Gullik hadde hun datteren Mari. Det fortælles om Gullik at han var soldat i 15 aar og var med i ufreden under Gyldenløve i 1670-aarene. Han levde endnu 1723, da 70 aar, men hadde nu en medbruker, den 80-arige Ingebret Jonssøn som det først er skifte efter 1742. Ellers faar vi faa oplysninger om gaardens beboere i denne tid. Vi vet dog at Jens Larssøn fra Raastad bodde her nogen aar.
     Nils Kristenssøn ca. 1745-73, var fra Raaberg, blev 56 aar. Hadde den meste tid gaarden alene. Gift 1744 m. Anne Andersdatter Sjuestok som døde 1783, 59 aar, og efter hende er det 39 daler i arvesum. - Barn: 1. Else Nilsdatter, f. 1747, egtet Hans Jakobssøn, bodde paa Veer, se nedenfor. 2. Abraham Nilssøn, f. 48, kom til nordre Raastad. 3. Kristen, bodde her, se nedenfor. 4. Anders, f. 59, kjøpte 81 jordvei paa Buer, men flyttet vist senere ut av bygden. 5. Grete Maria, f. 62, egtet 96 Rasmus Anderssøn som sies at være fra Vølen, men vistnok var født i Amundrød; de bodde en kort tid paa Sjuestok, men flyttet ved lag 1800 til Saltbustad paa Nøtterø (ved Vrengen). 6. Anne, f. 66, egtet 90 Andreas Nilssøn Sjuestok.
Bruk 1. (2/3)
     Kristen Nilssøn ca. 1777-1820, tok ved efter forældrene; hadde 2/3 av gaarden, kjøpte desuten 1789 halve Øde-Veer til. Født 1752, levde til 1832. Gift først 1777 m. Idde Katrine Kristensdatter Rakkevik, f. 1750, døde 1800; egtet saa Kari Jakobsdatter, nu enke for anden gang (se Rømminga); hun døde 1809. - Kristen hadde seks barn med første hustru: 1. Anne Katrine, f. 1779, død ugift 1817. 2. Anne Maria, f. 84, egtet 1805 Tomas Olssøn Vold i Melsomvik. 3. Nilia, f. 86, egtet 1814 Kristen Jesperssøn Rakkevik, bodde her paa Veer. 4. Kristine Maria, f. 92. 5. Karen Anne, f. 95, egtet 1817 Hans Mikkelssøn, se nedenfor. 6. Nils Kristenssøn, f. 98, se nedenfor.
     Bruket blev delt mellem sønnen Nils og svigersønnene Hans og Kristen.
     Part a. Nils Kristensen fik 1821 halve bruket eller 1/3 av Veer. Han var født 1798, døde 1861. Gift 1823 m. Olea Maria Persdatter fra Møkkenes, f. 1798, døde 1862. Av barn nævnes: Idde Katrine (g. m. Ola Hansen, men tidlig enke), Anne Maria, Kristian, f. 1836, Laurits.
     Bruket blev indkjøpt fra staten 1847, men ophakket i smaabeter.
     Part b. (1/6 av Veer). Hans Mikkelsen, svigersøn av Kristen Nilssøn, fik bygsel paa parten ved lag 1820. Han var fra Østre Borge, men født paa Rusletvet 1789; døde 1853. Gift 1817 m. Karen Anne Kristensdatter herfra, f. 95, døde 1857. Barn: Kristen, f. 1818; Anne (egtet 55 Kristian Torkelsen fra Andebu, fæstet tomt her); Matias Hansen, f. 26 (g. m. Maren Helene Olsdatter); Inger Andrea (g. m. Andreas Nilsen, svensk, bodde i Rakkevik); Hans Kristian, f. 32 (g. m. Ingeborg Maria Kristensdatter fra Enden i Fon, tomt og hus paa Veer); Karl Johan, døde 13 aar gl.
     Bruket blev indkjøpt fra staten 1847, og og Hans Mikkelsen skjøter det 1850 til sønnen Matias. Smaabiter solgtes fra.
     Part c. (1/6 av Veer). Kristen Jespersen, ogsaa svigersøn av ovenfor omtalte Kristen Nilssøn, bygslet parten ca. 1820. Var fra Rakkevik og f. 1790; gift 1814 m. Nilia Kristensdatter Veer. Begge blev omkr. 80; Kristen døde 1869, hustruen ca. 75. - Barn: 1. Idde Katrine, f. 1815, egtet 46 Anderas Olsen fra Grytingen; bodde her som inderstfolk. 2. Johanne Matea, ugift. 3. Jesper, se Øde-Veer. 4. Lars Kristensen f. 1823, egtet 67 Anne Maria Nilsdatter; bodde her. 5. Anderas Kristensen, f. 1828, egtet 1854 Johanne Maria Nilsdatter, se nedenfor.
     1850 kjøpte Kristen bruket av staten for 250 spd. og jordavgift. 1862 delte han det mellem sønnene Lars og Andreas.
Bruk 2. (1/3)
     Hans Jakobssøn 1771-98, svigersøn av Nils Kristenssøn, gift 1772 m. Else Nilsdatter. Hans som siges at være fra Rømminga, levde til 1799, da 66; hustruen til 1804. Bare en datter levde op.
     Ola Johannessøn 1798-1820, svigersøn, gift 95 m. Nilia Maria Hansdatter herfra, f. 1775. Efter kirkeboken er Ola født i Amundrød (Drammen) 1774. Han døde 1820, hustruen 1840. De hadde 13 barn, herav levde vist 11 op: 1. Lena Maria, f. 95, egtet 1820 Anders Torgersen Smørberg, fæstet tomt til stue paa Veer. 2. Nils, se nedenfor. 3. Anne, egtet 1840 en enkemand fra Jarlsberg, Johan Jakobsen. 4. Hans, f. 1802. 5. Else Maria, døde vist paa Veer 1871. 6. Idde Katrine, f. 1806, egtet Lars Larsen Tveitan. 7. Andreas, f. 1810. 8. Johanne Maria, døde i 19 aars alderen. 9. Olaves, faldt væk 24 aar gl. 10. Kristen, f. 1817. 11. Nilia, blev bare 19 aar.
     Nils Olsen fik bygsel 1821. Født 1796, egtet 1826 Anne Jespersdatter fra Rakkevik, f. 1792, døde 1864. Om sønnen Jesper se Øde-Veer; desuten tre døtre: Olava Nilsdatter, f. 1827, egtet 51 Matias Larsen Rakkevik, bodde der; Johanne Maria, f. 33, egtet 54 Andreas Matias Kristensen, bodde paa Veer; Nilia, f. 39, egtet 68 Lars Hansen Stranda, Sem. - Nils Olsen giftet sig igjen som gammel enkemand med en enke fra Gulli i Sem, Johanne Andrine Henriksdatter, og hadde med henne sønnen Nils, f. 66. - Efter mandens død indkjøpte Johanne bruket av staten ved skjøte 1885 for 3500 kr. og jordavgift; hun delte det mellem sønnene Nils Nilsen og Hans Julius Jespersen.

2. Øde-Veer.

     Regnes i middelalderen for 1 markebol, eller 1/4 fuldgaard. Hadde 1555 i skyld 1/2 tylvt hugne bord; fik ved matrikuleringen 1668 4 linspund tunge og blev sat for halv ødegaard.
     Eiere. Laurentiuskirken i Tunsberg eide 1396 1 markebol i Vidhum (se RB. 186), og det viser sig at gjælde denne part som vel netop blev skilt ut som egen gaard, fordi den tilhørte nævnte kirke. Ved lag 1625 beslagla kronen Laurentiuskirkens gods, og Øde-Veer var krongods til 1670-aarene, da gaarden først maa ha tilhørt Griffenfelt, saa Gyldenløve, endelig fra 1683 Wedel. Var grevegods til 1750, da Øde-Veer blev solgt ved auktion; kan siden regnes for selveiergods.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1668 - 3 2 3 10 4 tøndesaa akerjord.
1723 1 4 - 3 10 4 tønder havre, 1/8 td. rug.
1803 - 3 - - - 3 tønder.
1820 - 3 - - - 3 tønder.
1835 - 5 - 3 - 4 1/2 t. havre, 1/8 hvete, 1/2 byg, 4 t. poteter.
1865 1 5 - 1 - 4 3/4 t. havre, 3/8 t. hv., 1/4 t. rug, 1 1/8 t. byg, 5 3/4 t. p.
      Andre oplysninger. 1668. Skog bare til ved og gjerder. Ikke mer jord tjenlig til oprydning, men paalagt at plante humlehage. - 1723. Skog til husfornødenhet og litt smaalast. Middelmaadig jord. Gode hus og gjærder; bra aker og eng; god havnegang. - 1803. Slet ingen skog. Knap havnegang. - 1820. Skog ikke til fornødenhet. Kuldlændt jord. Gaarden er i maatelig drift. Noksaa god havnegang.

Brukere.

     Gaarden hadde utvilsomt i middelalderen længe egne brukere, men i folkefattige og kleine tider vilde ingen bo her, og derfor kom særnavnet Øde-Veer op. Slik finder vi gaarden i sidste halvdel av 1500-tallet. Ved en revision av Laurentiuskirkens jordegods 1580 opføres nok paa jordlisten "Wetteren 1/2 tylt bord", men det tilføies: "thet er her icke tiill". Nogen bønder som er med, sier at dermed menes "Wiider øde som gaar aff 10 bord och ligger hos Smørberg".
     Johannes fra 1620-aarene til hen mot 1660 er kanske første bruker i nyere tid. Han er vist indflytter, for han eier 1624 6 linspund i Sunneklep i Vaale, og 1654 10 lpd. i Aakerud (Lardal). Men futen holder med ham i at Øde-Veer er lite at skatte av, derfor føres han gjerne op som "forarmet", og 1628 skriver futen: "Øde-Veier er urettelig tilforn opført som fjerdedels gaard, er bare et ringe hus og ganske ringe der omkring er røddet".
     Dyre en kort tid rundt 1660. - Roar Gregerssøn ca. 1664-75, tilaars.
     Gunnar Nilssøn ca. 1675-1715, døde her 1720, over 97 aar. Gift m. Anne Kristoffersdatter, søster av Erik Klepperaas. Ingen barn. Ingen formue.
     Klaus Halvorssøn gift 1717 m. Berte Hansdatter; han bodde her 1723, da 36 aar, men vi vet ikke hvorlænge han hadde gaarden, og vi kjender ikke beboerne her nu utover til 1750.
     Magnus Poscholan 1750-54, militær, var i 40-aarene løitnant og bodde da en tid paa Sundby, saa paa Vølen, blev kaptein ca. 1750; kjøpte det aaret ved auktion Øde-Veer for 250 rdl. (senere brukere maatte 1766 betale i tillæg 290 i odlesløsning til grevens søn). Poscholan døde her 1754, 60 aar. Gift m. Karen Sundby. I kirkeboken nævnes av barn: Marta Katarina, f. 45; Johan Kristoffer, f. 49. - Enken solgte 1762 halve gaarden, 1764 resten.
Bruk 1.
     Anun Akselssøn kjøpte 1764 halve g. for 280 rdl., solgte samme aar.
     Kristen Kristofferssøn 1764-82, gav 252 rdl., senere et tillæg i odelsløsning. Var fra Vennerød, døde her 1782, 59 aar. Gift 1. m. Pernille Andersdatter, døde 1773; 2. m. Mari Andersdatter. Ingen barn.
     Kristen Larssøn 1783-98, egtet enken Mari. Var fra Holt, flyttet dit igjen.
     Kristen Nilssøn ca. 1798-ca. 1830, gav 600 rdl., bodde Søndre Veer og hadde parten her til underbruk.
     Andreas Gunnarsen ca. 1830-51, da han døde her, 76 aar. Vistnok fra Sem. Eneste søn Samuel Andreassen, døde før faren, eide da Smørbergrønningen; gift m. Marte Helene Olsdatter fra Panne i Sem; de efterlot to barn: 1. Andreas Samuelsen, se nedenfor. 2. Olea Samuelsdatter, likesaa.
     Andreas Samuelsen 1851-66, født 1831, døde ugift 1866. Eneste arving søsteren Olea, f. 1839, hadde 1857 egtet Jesper Nilsen Søndre Veer, f. 1831 og søn av Nils Olsen.
     Olea og Jesper arvet baade bruket her og Smørbergrønningen.
Bruk 2.
     Kristen Jesperssøn og Søren Perssøn i Rakkevik kjøpte sammen halvten for 230 rdl., brukte parten under Rakkevik.
     Jesper Kristenssøn Rakkevik løste ut Søren 1770, fik siden ogsaa farens part, saa han eide bruk 2.
     Kristen Jesperssøn tok ved, bodde paa Søndre Veer, se der.
     Jesper Kristensen, søn av forrige, f. 1822, fik skjøte av faren 1855 og bodde her. Gift m. Anne Matea Andersdatter fra Sem.

     Smørbergrønningen, skilt ut fra bruk 1, hadde i første del av 1800-tallet forskjellige eiere, men kom omkr. 1840 til Samuel Andreassen (om ham se bruk 1) og fulgte senere bruk 1.


Innhold