Navnet
skrives i Rødeboken: i Vidhun; i et brev fra 1412: i Widhum; 1577 Viider,
1668 Væer, 1723 Wæhr; ellers forveksles det i ældre tid ofte med ønavnet
Veier og gaardnavnet Var, skrives f. eks. Weyer og Wahr. De ældste
skriftformer viser at den oprindelige gammelnorske form er
Viðir, flertal av ordet
viðr, træ. Betydning altsaa:
trær, skog eller skoggaarden. Uttalen nu er Ve'ær, men den rigtigste
skrivemaate efter oprindelsen er Veer (ikke Vear).
Deling.
Veer synes at være blit delt allerede i 1300-tallet; søndre gaard omtales
allerede 1412. Samlet utgjorde Veer godt og vel 4 markebol, en gammel
fuldgaard. Delingen var ulik: Søndre Veer blev 3/4, Øde-Veer 1/4. Grunden
var sikkert den at èn av eierne (Laurentiuskirken) vilde ha parten sin
skilt ut.
1. Søndre Veer.
Skyld ca. 1400: omtrent 3 markebol. I første
del av 1600-tallet: 3 pund smør og 3 høner. 1668 blev Søndre Veer
tridjungsgaard paa 3 1/4 smørpund + 1 1/2 linspund tunge, og det stod til
1838.
Eiere.
Vi kjender nogenlunde gaardens eiendomshistorie tilbake til
1300-aarene. Det er fra gammel tid tre forskjellige eiere:
1. Peterskirken i Tunsberg eide 1399 2
aurabol i Vidhum, en ørliten part som senere i middelalderen maa være
avhændet til Olavsklostret i samme by, og som kronen derfor beslagla ved
reformationen; den regnes i nyere tid for 3 høner, fra 1668 for 1 1/2
linspund tunge; kom til Gyldenløve i 1670-aarene, til grev Wedel 1683, og
blev liggende under grevskapet som hadde litt aarlig landskyld.
2. Mariakirkens prestebord eide 1399 2
markebol i gaarden, omtrent 2/3; da dette var hovedparten, hadde
Tunsbergpresten bygselraadighet. (RB. s. 196, 201).
3. Et brev fra 1412 (se DN. XI. 115)
fortæller at Henrik Bukam solgte Henrik Hvittenhagen (senere borgemester i
Oslo) 1 markebol i sydhræ Widhun i Stokke. Denne tredjepart av gaarden gik
altsaa i handel dengang mellem byborgere, men maa senere være avhændet til
Mariakirken i Tunsberg som eier den nyere tid.
Gaarden blev først kjøpt av brukerne i
1800-aarene, i skjøter utstedt av staten 1847, 1850 og 1886.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1657 |
3 |
5 |
3 |
6 |
- |
- |
1668 |
2 |
7 |
3 |
6 |
34 |
10 tøndesaa akerjord, 3 tøndesaa brak. |
1723 |
2 |
10 |
- |
10 |
32 |
10 tdr. havre, 1/4 td. blandkorn, 1/16 t. hvete. |
1803 |
2 |
6 |
- |
- |
- |
8 1/2 tønde. |
1820 |
2 |
8 |
- |
- |
- |
8 tønder. |
1835 |
2 |
10 |
- |
11 |
- |
10 t. havre, 1/8 hvete, 1/4 rug, 1 byg, 10 t. pot. |
1865 |
2 |
15 |
- |
7 |
- |
12 1/2 t. havre, 1 1/2 hv., 1 1/8 rug, 2 3/8 byg, 15
t. p. |
Andre oplysninger.
1668. Granskog til litt smaalast og endel smaabøk til brænde. Ikke mer jord
tjenlig til oprydning. Paalagt at plante humlehage.
- 1723. Skog til gjerdefang og brænde; kan ogsaa sælge litt ved. Sandig,
noksaa god jord. Hus og gjerder i maatelig stand. Slet aker og eng. Skral
havn.
- 1803. Skog til gjerdefang og brænde. Skarp jord og havnegang.
- 1820. Utmarken av temmelig omfang, men skogen aldeles uthugget. Gaarden i
maatelig drift. Jordarten taalelig god. Havnen bra.
Brukere.
De maatte som sagt bygsle gaarden av prestene
ved Mariakirken i Tunsberg, og det sies 1723 at førstebygslen var 17
riksdaler og den aarlige landskyld 3 pund smør. - Tor hetter
brukeren i 1590-aarene og fremover til 1625. - Hans til 1638; saa
enken nogen aar. - Kristen ca. 1645-84, efterpaa enken Gjertrud
Halvorsdatter. - Hans Kristenssøn ca. 1664-84, søn av forrige, døde
ved lag 1684, 42 aar. Gift m. Anne, datter av Per Laagerød. Straks hun var
blit enke, ramtes gaarden av brandulykke: framhusene brandt ved
kynsmestider 1685; baade et gammelt hus med stue og kove og loft, og et nyt
hus, netop færdig, med to stuer; desuten et bryggerhus. De regnet det var
blit 20 daler til arv efter Hans, men ved branden minket midlene. Vi
kjender barna efter Hans: 1. Kristen Hanssøn, tok tilsjøs, og de trodde
1706 han var i England. 2. Nils, var i Holland. 3. Per, var nævnte aar til
orlogs. 4. Anne, g. m. Abraham paa Smørbergeie. 5. Berte.
Gullik Jenssøn fra ca. 1685, egtet
enken Anna Pedersdatter som døde her 1706. Ved skiftet efter hende blir det
ingenting til arv. Med Gullik hadde hun datteren Mari. Det fortælles om
Gullik at han var soldat i 15 aar og var med i ufreden under Gyldenløve i
1670-aarene. Han levde endnu 1723, da 70 aar, men hadde nu en medbruker,
den 80-arige Ingebret Jonssøn som det først er skifte efter 1742. Ellers
faar vi faa oplysninger om gaardens beboere i denne tid. Vi vet dog at Jens
Larssøn fra Raastad bodde her nogen aar.
Nils Kristenssøn ca. 1745-73, var fra
Raaberg, blev 56 aar. Hadde den meste tid gaarden alene. Gift 1744 m. Anne
Andersdatter Sjuestok som døde 1783, 59 aar, og efter hende er det 39 daler
i arvesum. - Barn: 1. Else Nilsdatter, f. 1747, egtet Hans Jakobssøn, bodde
paa Veer, se nedenfor. 2. Abraham Nilssøn, f. 48, kom til nordre
Raastad. 3. Kristen, bodde her, se nedenfor. 4. Anders, f. 59, kjøpte 81
jordvei paa Buer, men flyttet vist senere ut av bygden. 5. Grete Maria,
f. 62, egtet 96 Rasmus Anderssøn som sies at være fra Vølen, men vistnok
var født i Amundrød; de bodde en kort tid paa Sjuestok, men flyttet ved lag
1800 til Saltbustad paa Nøtterø (ved Vrengen). 6. Anne, f. 66, egtet 90
Andreas Nilssøn Sjuestok.
Bruk 1. (2/3)
Kristen Nilssøn ca. 1777-1820, tok ved
efter forældrene; hadde 2/3 av gaarden, kjøpte desuten 1789 halve Øde-Veer
til. Født 1752, levde til 1832. Gift først 1777 m. Idde Katrine
Kristensdatter Rakkevik, f. 1750, døde 1800; egtet saa Kari Jakobsdatter,
nu enke for anden gang (se Rømminga); hun døde 1809. - Kristen hadde seks
barn med første hustru: 1. Anne Katrine, f. 1779, død ugift 1817. 2. Anne
Maria, f. 84, egtet 1805 Tomas Olssøn Vold i Melsomvik. 3. Nilia, f. 86,
egtet 1814 Kristen Jesperssøn Rakkevik, bodde her paa Veer. 4. Kristine
Maria, f. 92. 5. Karen Anne, f. 95, egtet 1817 Hans Mikkelssøn, se
nedenfor. 6. Nils Kristenssøn, f. 98, se nedenfor.
Bruket blev delt mellem sønnen Nils og
svigersønnene Hans og Kristen.
Part a. Nils Kristensen fik
1821 halve bruket eller 1/3 av Veer. Han var født 1798, døde 1861. Gift
1823 m. Olea Maria Persdatter fra Møkkenes, f. 1798, døde 1862. Av barn
nævnes: Idde Katrine (g. m. Ola Hansen, men tidlig enke), Anne Maria,
Kristian, f. 1836, Laurits.
Bruket blev indkjøpt fra staten 1847, men
ophakket i smaabeter.
Part b. (1/6 av Veer). Hans
Mikkelsen, svigersøn av Kristen Nilssøn, fik bygsel paa parten ved lag
1820. Han var fra Østre Borge, men født paa Rusletvet 1789; døde 1853. Gift
1817 m. Karen Anne Kristensdatter herfra, f. 95, døde 1857. Barn: Kristen,
f. 1818; Anne (egtet 55 Kristian Torkelsen fra Andebu, fæstet tomt her);
Matias Hansen, f. 26 (g. m. Maren Helene Olsdatter); Inger Andrea
(g. m. Andreas Nilsen, svensk, bodde i Rakkevik); Hans Kristian, f. 32
(g. m. Ingeborg Maria Kristensdatter fra Enden i Fon, tomt og hus paa
Veer); Karl Johan, døde 13 aar gl.
Bruket blev indkjøpt fra staten 1847, og og
Hans Mikkelsen skjøter det 1850 til sønnen Matias. Smaabiter solgtes fra.
Part c. (1/6 av Veer). Kristen
Jespersen, ogsaa svigersøn av ovenfor omtalte Kristen Nilssøn, bygslet
parten ca. 1820. Var fra Rakkevik og f. 1790; gift 1814 m. Nilia
Kristensdatter Veer. Begge blev omkr. 80; Kristen døde 1869, hustruen
ca. 75. - Barn: 1. Idde Katrine, f. 1815, egtet 46 Anderas Olsen fra
Grytingen; bodde her som inderstfolk. 2. Johanne Matea, ugift. 3. Jesper,
se Øde-Veer. 4. Lars Kristensen f. 1823, egtet 67 Anne Maria Nilsdatter;
bodde her. 5. Anderas Kristensen, f. 1828, egtet 1854 Johanne Maria
Nilsdatter, se nedenfor.
1850 kjøpte Kristen bruket av staten for 250
spd. og jordavgift. 1862 delte han det mellem sønnene Lars og Andreas.
Bruk 2. (1/3)
Hans Jakobssøn 1771-98, svigersøn av
Nils Kristenssøn, gift 1772 m. Else Nilsdatter. Hans som siges at være fra
Rømminga, levde til 1799, da 66; hustruen til 1804. Bare en datter levde
op.
Ola Johannessøn 1798-1820, svigersøn,
gift 95 m. Nilia Maria Hansdatter herfra, f. 1775. Efter kirkeboken er Ola
født i Amundrød (Drammen) 1774. Han døde 1820, hustruen 1840. De hadde 13
barn, herav levde vist 11 op: 1. Lena Maria, f. 95, egtet 1820 Anders
Torgersen Smørberg, fæstet tomt til stue paa Veer. 2. Nils, se
nedenfor. 3. Anne, egtet 1840 en enkemand fra Jarlsberg, Johan
Jakobsen. 4. Hans, f. 1802. 5. Else Maria, døde vist paa Veer 1871. 6. Idde
Katrine, f. 1806, egtet Lars Larsen Tveitan. 7. Andreas,
f. 1810. 8. Johanne Maria, døde i 19 aars alderen. 9. Olaves, faldt væk 24
aar gl. 10. Kristen, f. 1817. 11. Nilia, blev bare 19 aar.
Nils Olsen fik bygsel 1821. Født 1796,
egtet 1826 Anne Jespersdatter fra Rakkevik, f. 1792, døde 1864. Om sønnen
Jesper se Øde-Veer; desuten tre døtre: Olava Nilsdatter, f. 1827, egtet 51
Matias Larsen Rakkevik, bodde der; Johanne Maria, f. 33, egtet 54 Andreas
Matias Kristensen, bodde paa Veer; Nilia, f. 39, egtet 68 Lars Hansen
Stranda, Sem. - Nils Olsen giftet sig igjen som gammel enkemand med en enke
fra Gulli i Sem, Johanne Andrine Henriksdatter, og hadde med henne sønnen
Nils, f. 66. - Efter mandens død indkjøpte Johanne bruket av staten ved
skjøte 1885 for 3500 kr. og jordavgift; hun delte det mellem sønnene Nils
Nilsen og Hans Julius Jespersen.
2. Øde-Veer.
Regnes i middelalderen for 1 markebol, eller
1/4 fuldgaard. Hadde 1555 i skyld 1/2 tylvt hugne bord; fik ved
matrikuleringen 1668 4 linspund tunge og blev sat for halv ødegaard.
Eiere.
Laurentiuskirken i Tunsberg eide 1396 1 markebol i Vidhum (se RB. 186), og
det viser sig at gjælde denne part som vel netop blev skilt ut som egen
gaard, fordi den tilhørte nævnte kirke. Ved lag 1625 beslagla kronen
Laurentiuskirkens gods, og Øde-Veer var krongods til 1670-aarene, da
gaarden først maa ha tilhørt Griffenfelt, saa Gyldenløve, endelig fra 1683
Wedel. Var grevegods til 1750, da Øde-Veer blev solgt ved auktion; kan
siden regnes for selveiergods.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1668 |
- |
3 |
2 |
3 |
10 |
4 tøndesaa akerjord. |
1723 |
1 |
4 |
- |
3 |
10 |
4 tønder havre, 1/8 td. rug. |
1803 |
- |
3 |
- |
- |
- |
3 tønder. |
1820 |
- |
3 |
- |
- |
- |
3 tønder. |
1835 |
- |
5 |
- |
3 |
- |
4 1/2 t. havre, 1/8 hvete, 1/2 byg, 4 t. poteter. |
1865 |
1 |
5 |
- |
1 |
- |
4 3/4 t. havre, 3/8 t. hv., 1/4 t. rug, 1 1/8 t. byg, 5
3/4 t. p. |
Andre oplysninger.
1668. Skog bare til ved og gjerder. Ikke mer jord tjenlig til oprydning,
men paalagt at plante humlehage.
- 1723. Skog til husfornødenhet og litt smaalast. Middelmaadig jord. Gode
hus og gjærder; bra aker og eng; god havnegang.
- 1803. Slet ingen skog. Knap havnegang.
- 1820. Skog ikke til fornødenhet. Kuldlændt jord. Gaarden er i maatelig
drift. Noksaa god havnegang.
Brukere.
Gaarden hadde utvilsomt i middelalderen længe
egne brukere, men i folkefattige og kleine tider vilde ingen bo her, og
derfor kom særnavnet Øde-Veer op. Slik finder vi gaarden i sidste halvdel
av 1500-tallet. Ved en revision av Laurentiuskirkens jordegods 1580 opføres
nok paa jordlisten "Wetteren 1/2 tylt bord", men det tilføies: "thet er her
icke tiill". Nogen bønder som er med, sier at dermed menes "Wiider øde som
gaar aff 10 bord och ligger hos Smørberg".
Johannes fra 1620-aarene til hen mot
1660 er kanske første bruker i nyere tid. Han er vist indflytter, for han
eier 1624 6 linspund i Sunneklep i Vaale, og 1654 10 lpd. i Aakerud
(Lardal). Men futen holder med ham i at Øde-Veer er lite at skatte av,
derfor føres han gjerne op som "forarmet", og 1628 skriver futen:
"Øde-Veier er urettelig tilforn opført som fjerdedels gaard, er bare et
ringe hus og ganske ringe der omkring er røddet".
Dyre en kort tid rundt 1660. - Roar
Gregerssøn ca. 1664-75, tilaars.
Gunnar Nilssøn ca. 1675-1715, døde her
1720, over 97 aar. Gift m. Anne Kristoffersdatter, søster av Erik
Klepperaas. Ingen barn. Ingen formue.
Klaus Halvorssøn gift 1717 m. Berte
Hansdatter; han bodde her 1723, da 36 aar, men vi vet ikke hvorlænge han
hadde gaarden, og vi kjender ikke beboerne her nu utover til 1750.
Magnus Poscholan 1750-54, militær, var
i 40-aarene løitnant og bodde da en tid paa Sundby, saa paa Vølen, blev
kaptein ca. 1750; kjøpte det aaret ved auktion Øde-Veer for 250
rdl. (senere brukere maatte 1766 betale i tillæg 290 i odlesløsning til
grevens søn). Poscholan døde her 1754, 60 aar. Gift m. Karen Sundby. I
kirkeboken nævnes av barn: Marta Katarina, f. 45; Johan Kristoffer,
f. 49. - Enken solgte 1762 halve gaarden, 1764 resten.
Bruk 1.
Anun Akselssøn kjøpte 1764 halve
g. for 280 rdl., solgte samme aar.
Kristen Kristofferssøn 1764-82, gav
252 rdl., senere et tillæg i odelsløsning. Var fra Vennerød, døde her 1782,
59 aar. Gift 1. m. Pernille Andersdatter, døde 1773; 2. m. Mari
Andersdatter. Ingen barn.
Kristen Larssøn 1783-98, egtet enken
Mari. Var fra Holt, flyttet dit igjen.
Kristen Nilssøn ca. 1798-ca. 1830, gav
600 rdl., bodde Søndre Veer og hadde parten her til underbruk.
Andreas Gunnarsen ca. 1830-51, da han
døde her, 76 aar. Vistnok fra Sem. Eneste søn Samuel Andreassen, døde før
faren, eide da Smørbergrønningen; gift m. Marte Helene Olsdatter fra Panne
i Sem; de efterlot to barn: 1. Andreas Samuelsen, se nedenfor. 2. Olea
Samuelsdatter, likesaa.
Andreas Samuelsen 1851-66, født 1831,
døde ugift 1866. Eneste arving søsteren Olea, f. 1839, hadde 1857 egtet
Jesper Nilsen Søndre Veer, f. 1831 og søn av Nils Olsen.
Olea og Jesper arvet baade bruket her og
Smørbergrønningen.
Bruk 2.
Kristen Jesperssøn og Søren Perssøn i
Rakkevik kjøpte sammen halvten for 230 rdl., brukte parten under Rakkevik.
Jesper Kristenssøn Rakkevik løste ut Søren
1770, fik siden ogsaa farens part, saa han eide bruk 2.
Kristen Jesperssøn tok ved, bodde paa Søndre
Veer, se der.
Jesper Kristensen, søn av forrige,
f. 1822, fik skjøte av faren 1855 og bodde her. Gift m. Anne Matea
Andersdatter fra Sem.
Smørbergrønningen, skilt ut fra bruk
1, hadde i første del av 1800-tallet forskjellige eiere, men kom omkr. 1840
til Samuel Andreassen (om ham se bruk 1) og fulgte senere bruk 1.