Vestfold-slekt: Nøtterøygårder
BERGSØEN
Også kalt Bersen – Bersend -
Bersenden
Gårdsnr. 56.
Bergsøen. Lokalnavnet er «Bæsjen». Fra Bæsjen ned til Buer gikk «Bæsjenbakken» over jordene og endte hos Hegna. Den gamle veien som gikk fra Torød og oppunder åsen langs Torød, endte ut nedenfor Bæsjen. Navnet kommer av Bergsøren som var en ør av stein som isen hadde lagt igjen i istiden. Fra Bæsjen til Torød går «Ljøskenåsen» (Lysåsen)
Torbjørn Bergsøen. Nevnt 1593-1595.
*
Nils Bergsøen. Nevnt 1604
*
Lars Bergsøen. Nevnt 1605-1627. Laurits Bersen tok gården igjen i 1624. Enken Bergsøen. Nevnt 1630 til ca. 1640. Skylden 1 løp smør og hun betaler 1 daler til kongen. Om neste bruker var hans sønn vites ikke. Laurits ”bertzøe” i 1636. Halvgård da.
Barn:
1. Søren Lauritsen Bersøen. Utskrevet til båtsmann på Nøtterøy 31. mars 1640.
1618/19 solgte Halvor "bersøenn" 7 tylfter 12 alen granbjelker til en Hollandsk skipper i Grindholmsund for 72 skilling. 1618/19 solgte Laurits Bersøen 4 tylfter 10 alen granbjelker for 24 skilling.
I 1633 står Erik og Brønild Bersøenn for hele gården, 2 pund smør samt en øde underbruk på 1 pund smør (Skrøslingen). De betaler kongen 1 daler 1 ort 8 skilling. Enken Bersøen i 1636.
*
I landskatten 1640 står ”bersøen/beerberrig” sammen uten bruker(e).
Einar Lauritsen, født ca. 1605 (60 år i 1665). Trolig gift med Maren. Nevnt som bruker i 1689. Bruker ca. 1640-1675. Han bealer første take i 1640 av ½ løp smør – 7 daler. I koppskatten 1645 betaler Einar ”Bersøen” for seg, sin kone – 16 skilling. I kvegskatten 1657 betaler Einar Bersøe av 1 hoppe, 3 kuer, 3 sauer, 1 kvige og 1 svin. Han betaler halv skatt på 1 ½ ort 8 skilling. Nevnt 1662.
Barn:
1. Nils Einarsen, født ca. 1645. 20 år og utenlands i 1665.
2. Engebret Einarsen, født ca. 1650. 15 år og tjenestedreng hos lensmann Ølrich på Nedre Sem i 1665.
I 1646 står Hans Småvik i førstebygsel på halve gården Bersøen, 1 løp smør. Ga derav ”formidelst Gaardens store Brøstfeldighed og Ringheds schyld” 10 ½ daler.
I 1649 står: ”Hans Bersøe till Ko. Ma. smør 2 bispd. Skrøslingen øde derunder smør ½ pd. Kongen bøxsellen” Dette året skattes Bergsøen og Buberg sammen. ”Peder Buberg till Nøtterø præstebol smør 1 pd. Præstebolet bøxsel” (Er til sammen) 1 gaard, 1 skippd. 3 ½ lispd. Skatt – 3 dr. Denne Hans forteller Lorens Berg er Hans Småvik som skatter av gårdene i slutten av 1640-åra. Hans er nok også bosatt her.
I 1651 får Einar gården tilbake. Familien nevnes ikke på Nøtterøy i 1706. Lorens Berg nevner at neste bruker kan ha vært en svigersønn, men det finnes ingen bevis på det.
*
Ola Gulbrandsen, født ca. 1626 (80 år i 1706). Begravet 24. juni 1723, 96 år gammel. Gift med N. N., født ca. 1640. Begravet 22. februar 1711, 71 år gammel. Bruker ca. 1675-1716.
Barn:
1. Randi Olsdatter. Begravet 29. mai 1701. Gift med husmann Hans Hansen Sanden under Roppestad. Nevnt 1699-1702. Ble borte på sjøen 1700 i ”Kong. Mai. Søe-Tieneste”. På Sanden Ladested i 1699.
Barn:
1. Engebret Hansen, døpt 26. desember 1699 fra Sanden Ladested. 6 år og bosatt hos morfaren på Bergsøen i 1706.
2. Anne Olsdatter, født ca. 1678. Begravet 20. mars 1740 fra Buer, 62 år gammel. Trolovet 7. mars og gift 16. april 1705 med Simon Pedersen trolig fra Petterød, født ca. 1670 (36 år i 1706). Husmann under Bergsøen, senere på Buer.
I 1679 måtte Ola Bersøe betale 1 daler 3 ort 20 ½ skilling til Hans Friis i Tønsberg.
”Efter kirkeboken to barn”, skriver Lorens Berg og nevner neste bruker som en ”rimeligvis” sønn. Men kirkeboken gir oss ingen bevis på det. Neste bruker er ikke Olas sønn, for i en sjølegd fra 1706 står: ”Opsidder Ole Gulbrandsen, gammel 80 år, gifft, Hawer ingen Sønner.”
*
Kasper Olsen, født ca. 1683 på Strømsø. Begravet 6. juni 1737 fra Sand i Årøysund, 56 år gammel. Trolovet 16. februar og gift 18. mars 1705 i Vor Frues kirke i Tønsberg med Pernille Pedersdatter.[1] Ikke registrert død på Nøtterøy. (Datter til Peder Pedersen Bru på vestre Nøtterø, død ca. 1675 og Margrete Hansdatter Solberg i Fon, nevnes som enke og eier av vestre Nøtterø i 1676.) Ble utskrevet som matros i 1711, da 28 år gammel og gift.
Barn:
1. Anne Caspersdatter, døpt 29. desember 1706 i Vor Frues kirke i Tønsberg. Faddere: Mons: Jens Pin, Mons: Jørgen Coldevin, Tormod Andersen, Anne Pedersdatter, Anne Jensdatter. Trolovet 27. oktober og gift (2) 29. desember 1729 med enkemann Erik Andersen Østre Oterbekk, født 1687 og død 1766 i Tønsberg.
2. Margrete Caspersdatter, døpt 25. mars 1710 fra Bergsøen. Trolovet 7. oktober og gift 19. november 1732 med Tor Nilsen Stangeby. (Sønn til Nils Torsen Engø i Sandar, på Stangeby 1708-1736, og hustru enken Mari Olsdatter Stangeby).
3. Ola Caspersen, døpt 4. mars 1714. Død 1743 på Sandø, Tjøme. Trolovet 19. november 1742 fra Søndre Sand og gift 9. januar 1743 på Tjøme med enken Mari Hansdatter Eidene, død 1763, 62 år. (Gift 1. 1725 med los Henrik Hansen Sandø, 1701-1739.)
1713 (12. desember) møtte Pernille Pedersdatter på tinget og fortalte at hennes mann Casper Olsen Bersøen hadde vært 4 år i Kongelig sjøtjeneste og at hun ikke hadde noen hjelp til driften av gården, og at hun derfor ikke har penger til å betale kongelige skatter og avgifter.
Kasper tinglyste bygselseddel på Bersen fra amtsforvalter Hr. Peter Clausens, av skyld 2 ½ bismerpund smør årlig, datert 7. september 1718. Betalte for bygselen 7 daler 1 ort og 8 skilling.
Casper Olsen ble innsatt som los 25. juni 1726. Han kalles 48 år i 1732, gift og "bruger en Øe Gaard". Han har fart til sjøs i 18 år og avtjent 5 år i krigstjeneste.
*
Nils Halvorsen fra Torød. Nevnt ca. 1735-1746. Reiste utenlands. Trolovet 9. november og gift 28. desember 1734 med Marte Hansdatter Søndre Føyn, døpt 27. februar 1707.
Barn:
1. Birthe Nilsdatter, døpt 27. november 1735. Trolovet 15. oktober og gift 28. desember 1768 med Lars Arnesen Nordvestre Rom i Slagen, født 1737. Først til Nedre Skjerve før de fra 1774 bor på Skallestad. Personalia, se Skallestad.
2. Hans Nilsen, døpt 20. november 1737. Trolovet 26. mars 1759 og gift 2. januar 1760 med Else Andersdatter Skallestad. Bosatt på en del av Skallestad. Personalia, se Skallestad.
1746 (13. oktober) ble det holdt skifte på gården Buberg etter Nils Halvorsen. Enken er Marte Hansdatter. Barn: 1. Hans Nilsen, 9 ½ år. 2. Berte Nilsdatter, 11 år. På enkens vegne møtte hennes nye mann, Henrik Arnesen Bergsøen og for barna deres bestefar, Halvor Iversen Torød.
Marte Hansdatter ble trolovet 10. november 1746 og gift (2) 4. januar 1747 med Henrik Arnesen, født 1719 i Slagen. (Sønn til Arne Larsen Nordvestre Rom/Nordre Berg og Mari Kristensdatter Mellom Berg, begge Slagen.) Ingen barn.
Henrik ble trolovet 20. februar og gift (2) 3. april 1775 med Anne Larsdatter Vestre Oterbekk. Ingen barn.
Henrik ble trolovet 22. februar og gift (3) 20. mars 1777 med Berte Olsdatter Østre Ekenes.
Barn:
1. Arne Henriksen, døpt 14. april 1778. begravet 6. oktober 1781, 3 ½ år gammel.
Henrik ble trolovet 22. mai og gift (4) 25. juni 1782 med enken Inger Pedersdatter på Nordre Sundane, enke etter Tor Pålsen Nordre Sundane. Ingen barn.
Inger hadde med seg en sønn fra Tjøme til Bærgsøen:
Ola Torsen, født på Nordre Sundane. Gift 27. desember 1787 fra Bergsøen ”Med Kongl. allernaadigst Bevilling af 6te
Nov. d. A. Hjeme i Huuset ægteviede” med Susanna Larsdatter Vestre Oterbekk.
Susanna ble trolovet 6. februar og gift (2) 24. februar 1794 med Andreas Nilsen Torød. I begge disse ekteskapene bor de i Vestre Oterbekk.
Nils Hansen Bærsen. Død 1785 i Pillau. Falt ut av båten.
Husmenn
Bergsøen – Bersen-eie
I 1575 er det opplyst at ”en eng ved Bersen” brukes til Prestegården. Plassen nevnes fra 1705-1721. Den første brukeren, som trolig kom fra Petterød, må ha hatt samme yrket som sin far, for Simen Glasmester og Glasmester Simon nevnes i 1721.
Simon (Simen) Pedersen, født ca. 1670 (36 år i 1706). Trolig fra Petterød. Begravet 25. mars 1740 fra Buer, 78 år gammel. Trolovet 7. mars og gift 16. april 1705 med Anne Olsdatter Bergsøen, født ca. 1678.[2] Begravet 20. mars 1740 fra Buer, 62 år gammel. Husmann under Bergsøen 1705-1721. På Buer fra 1727.
Barn:
1. Peter Simonsen, døpt 25. mai 1705. Begravet 20. september 1705.
2. Peter (Peder) Simonsen, døpt 27. juni 1706. Trolovet 1. oktober og gift 25. november 1732 med Ingebor Larsdatter Stangeby, ”Tienende paa Stangeby”. Trolovet 13. desember 1756 og gift (2) med enken Helvig Nilsdatter Jersø. Var på Kråkerøy på Tjøme 1733-1737. På Gunnarsrød på Tjøme 1737. På Østjord-eiet på Tjøme 1739 og kanskje også 1740 og på Gurerød på Nøtterøy 1741-1756. Personalia se Gurerød.
3. Randi Simonsdatter, døpt 14. januar 1708. På Vestre Kjøle i 1735. Randi Simensdatter Horperød begravet 7. september 1765, 59 år.
Randi Simensdatter Bjørnebo, tjener på Bjørnebo, ble trolovet 4. august og gift 22. september 1741 med enkemann Peder Pedersen Håøya i Stokke, skifte 5. juni 1753.
Barn:
1. Peder Pedersen, født 1743. 10 år på skiftet. Se Dammen under Stangeby.
2. Simon Pedersen, født 1746. 7 år på skiftet. Se Veien under Kjærnås.
3. Ole Pedersen, født 1749. 4 år på skiftet.
4. Ane Simonsdatter, døpt 24. april 1709. Enken ”Lægdslem” Anne Simonsdatter Stokken (i Oterbekk) ble begravet 12. september 1781, 73 år gammel. Trolovet 29. januar og gift 3. mars 1733 med Jens Andersen Furulund under Vestre Kjøle. Nevnt 1740-1746.
5. Kristen Simonsen, døpt 11. november 1711. Står som fadder for sine brorbarn på Tjøme 1733-35 og kalles Kristen Simensen Buer.
6. Ole Simonsen, døpt 12. november 1713. Begravet 4. februar 1714.
7. Live Simonsdatter, døpt 3. november 1715. Begravet 16. februar 1721.
8. Barbra Simonsdatter, døpt 29. september 1717. Begravet 10. august 1727 fra Buer, 10 år gammel.
9. Ole Simonsen, døpt 7. november 1721. Ole Simensen Buer ble konfirmert 31. mai 1739. Senere skjebne ukjent.
Simen Pedersen opholdende på Bersøen ble i 1708 stevnet for 2 tønner havre han hadde lånt av Rasmus Øldrich for 5 år siden, men ikke betalt. Han møtte ikke, men svigerfaren Ole Bersøen møtte. Simen Pedersen ”Bersøen” var innstevnet sammen med Kristen Evensen Kjærnes i en sak på Gulli stevnestue i 1712.[3]
Majaplassen
Den plassen kunne man se hustuftene etter ennå på 1970-tallet. I 1930-40-åra var det rester av treverk. Navnet er muntlig, og er ikke funnet i noen skriftlige kilder. Her bodde en gang Maja og hennes halte sønn. Den lå nordøst for Bergsøen, på vegen mot ”Bærsensletta”.
Det sies at sønnen dro til sjøs da mora døde og kom ikke igjen. De gamle på Buer kunne huske de leverte melk hos Maja. Bærsensletta skal ha vært deres dyrkingsmark.