Vestfold-slekt: Nøtterøygårder

 

BREVIK

Kalles også Omli

Gårdsnr. 63

 

Det eldste navnet på denne gården må være Omli. Dette kommer av den gammelnorske Almlið av trenavnet alm og betyr almelia, så her grodde det vel alm fra vannet og oppover. I 1399 har vi formen ”Amliidh”. Omlinavnet henger igjen og vi finner det ennå i 1706 i versjonen ”Omblie eller Brevig”. Imidlertid begynte det andre navnet Brevik å bli vanlig. Det nevnes allerede i 1595 i formen ”Breuig” og betyr helt enkel den brede vika. Tømmereik har vært en plass under Brevik, men nevnes ikke ved dette navn før i 1665, da i versjonen ”Timmereeg”. Samme år nevnes også ”Brevig”.

 

S k y l d

 

Hele gården Omli var i middelalderen på minst 1 løp eller 3 bismerpund smør (72 merker). I 1575 heter det at Mariakirkens prestebord skulle ha 3 hugne bord i landskyld av Omli, men ingen visste hvor gården lå. Omli kalles ødegård i 1622. Rundt 1649 var skylden på 1 ½ pund smør, trolig iberegnet Tømmereik.

E i e r e

 

I 1399 eide Mariakirkens prestebord i Tønsberg ½ løps land i ”Amliidh”.[1] I 1635 eide Dorte Trondsdatter 1 ½ pund smør i Omli. I 1644 eide Dorte 2 pund smør i ”Omblj”. Anders Madsen har 1 ½ pund i 1647 (-49).

 

B r u k e r e

 

Vi har et dokument fra 12. august 1595 som forteller at dette året bodde to svogere på Brevik. Om det også var to hus her vites ikke.

 

Wij eptherschreffne Anders Olluffsen och Torbiørn Thofftenn Buendis paa Breuig paa Nøtterøen vdj Thunsberig Lhen kiendis och giør vitherligenn Medt dette vort Obne Breff Att vij med voris Frij Vilgie och Sambtøcke, Sampt Med voris Quinders Jaa och Sambthycke ved Naffn Aasse Knudsdater och Ranung Knudsdater Haffuer sold och affhendt thill Erlig och Velbiurdig Mandt Peder Iffuersenn thill Fredtze, En hud skyldt ij Jordeguodtz Vdj Enn gardt ved Naffn Ouffstad, Ligendis vdj Gierpen sogen i Skede ssøssill, Och epterdij vdj vor Nød och thrang haffuer staed thill forne paa thiøme Kirchegardt vdj brunlaug Lhenn nogle gange och thilbødett vore Verbrødre, samptt vore medarffuinge same forne hud skyld fra oss och vnder dennem och dieris med Arffuinger, thill Eett fuldkomlig Kiøb thill Euindelig Eeye, och denom forne guodtz Lougbødett, huilchett dij iche wilde och for sadan Leylighedt haffuer same Odelsmendt giffuid dieris Sambthycke thill att vij mote Selge voris guodtz thill huilchen goed Mand oss Lyster, och som ville giffue oss fyllestt och Bethalling der for Epther vor Nøye, Thj selger och affhinder Vij forne hud skyldtt ij forne Vrladt fra os forne vore Quinder Børnn Arffuinge och epterkomere och vnder forbemellte velbiurdige Peder Iffuersen hans Børnn Arffuing och epterkommer thill Euindelig Odell att Nyde bruge och beholde, medt skouff och Marck, fiskevandt waatt och thirt och Alle Veydestede Jnden gardtz och vdenn som thill forne tiid skyldt Liger och Ligett haffuer fra forne och Jndtill Nye. Intett vnder tagett ij nogenn mader Atalle østt for huer mandt som der paa kandt thalle her epther ij nogenn made Kiendis Vij och att haffue Opeboridt aff forne guede mand Peder Jffuersen første pending och sidste Epther dij som ij Kiøb wort komb som Eer nithen guode gamble Kiør første Daller, epter som oss well ad nøgis, och der som forne hud skyldt Bliffuer forne Peder Jffuersen paa gangidtt eller fra wundett med nogen rettergang ij nogen mader, da Beplecter wij oss paa vor goude throu och Loffue vdenn ale Argelist hannem der vdj skadeløs at holde, och Jnden 6 vegers Dag att vederlege hanom Jeffnd gott guodtz vdj stedenn Jgien vdaff rente och Leylighedt, och daa ad oprette hanom all huis omkostt och skadegield oss der paa kunde thillregnis ij alle mader. Att saa vdij Sandhed er och Vrygeligen holdis skall, och thill bedre stadfesting dett thill Vindisbyrdt Kierligenn thilbedett disse eptherskreffne erlig Mand Jens Hofflandt och Jørgen Yttersen vdj forne Brunlaug Lhenn dor oss att Besegle. Eptherdj wij icge selff haffuer Zignetter och skriffuer vij voris Merche her neden vnder.

Actum Fredtze thend 12 Augustij Anno 1595” 

Om det i 1595 var to deler vites ikke. Det kan ha vært to svogere som drev gården sammen. Jeg deler det imidlertid opp for å markere at det da var to brukere.

 

Første familie

 

Austad1595_2.jpg (4640 bytes)Torbjørn Tollefsen, født før 1570. Bruker 12. august 1595. Gift med Rønnaug Knutsdatter. Nevnt 12. august 1595. Se nedenunder.

 

 

Andre familie

 

Austad1595_1.jpg (2884 bytes)Anders Olsen, født før 1570. Bruker 12. august 1595. Gift med Åse Knutsdatter. Nevnt 12. august 1595. Hun hadde sammen med søsteren Rønnaug Knutsdatter odel til 1 hud i Austad i Gjerpen. De ga samtykke i 1595 til at deres menn kunne selge dette til Peder Iverssøn til Fritsø. Om disse folkene er i slekt med de som kommer etter er uvisst.

 

*

 

Det nevnes ingen brukere på Brevik eller Omli i 1593-1604. Dette er snodig, siden det står spesifikt i ovennevnte dokument at disse personene var ” Buendis paa Breuig paa Nøtterøen vdj Thunsberig Lhen” i 1595.

 

*

 

Den 28. juni 1628 selger Oluf Brevik 24 tylfter 10 alens granbjelker til skipper Vibbe Siekes av Warnis. Anders Brevik selger i 1624/25 3 favner brenneved til skipper Isbrandt Tønnis.

 

Anders BrevikOmli, født trolig før 1580. I 1605 står det ”Nylig Jndflødt”. Anders Brevik og Anders Brevik på Omli nevnes i 1611-1613 i knekteskatten. I et mantall over knekter/soldater i Tønsberg len samme år, finner vi som en av de siste en Anders Andersen, som kan være den samme uten at det kan bevises. I 1616/17 solgte han båndstaker til en Hollandsk skipper i Grindholmsund for 15 skilling. Anders Brevik 1614-26. Anders Omli i 1627-1640[2]. Om dette dreier seg om en eller to Anders Brevik er uvisst, men jeg tror det her dreier seg om to personer eller en datter av Anders gift med en ny Anders. Trolig det første.

Barn:

Siden Brevik (Omli) fikk en skyldverdi på 1 pund smør og Tømmereik ble skyldsatt til ½ pund smør, kan det tyde på et brorlodd og et søsterlodd.

Mulige barn:

1.   Anders (Andor) BrevikOmli, eller N. N. Andersdatter, gift med en Anders. Må ha overtatt gården rundt 1615. Bruker fram til 1640.

2.   En datter. Gift med Jon Omli, nevnt 1617-1645. De overtok trolig den delen som siden fikk navnet Tømmereik. I lensregnskapene 1617/18 finner vi. "Peder Rapestad" bøtet 5 rd "for nogen søffure slag hand slogh Joen Omblij". nevnt 1640[3]-1648. 1644.

 

*

 

Del 1

 

Anders (Andor) Andersen, eller N. N. Andersdatter, gift med en Anders (Andor). Når det deler mellom far og sønn/svigersønn her vites ikke, men etter all sannsynlighet er det to personer med samme navn.

Barn:

1.   Lars Andorsen, født 1639 (26 år i 1665). Død 1708. Overtok Brevik. Se nedenunder.

 

Enka etter Andor ble trolig gift (2) med Halvor Olsen, født ca. 1615 (50 år i 1665). Nevnt 1640-1680.

Barn:

1.   Andor Halvorsen, født 1644 (19 år i 1665). Han er soldat i 1665 for Hans Sande og Torstein Elgestad.

 

*

 

Jon Omli, nevnt 1640[4]-1648. 1644. Gift med N. N. Andersdatter Brevik.

 

I skattematrikkelen 1647 (-49) er det Jon Tømmereiks sønn Erik som skatter for hele gården. Av skattemessige hensyn nevnes ofte kun en skattebonde. Det ble billigere. Erich Omblhj till Anders Matzen smør 1 ½ bispd. (Er) ½ skippd. Anders Madtzen bøxsellen. Skatt 2 dr.”

 

I koppskatten 1645 betaler Jon Omli, Erik Omli for seg og sin kone, Halvor og hans kone og 2 piker – 1½ ort 6 skilling.

 

*

 

Lars Andorsen, født 1638 (26 år i 1664). Begravet 7. mars 1708, 72 år gammel. Gift med (1) Marte Kristensdatter. Begravet 31. januar 1696. Trolovet 15. desember 1696 og gift (2) 19. januar 1697 med Gunhild Pedersdatter. Kirkeverge 1688-1690 sammen med Lars Føykås.

Barn i første ekteskap:

1.   Marta Larsdatter. Død 1719 på Sand. Trolovet 7. mai og gift 1. oktober 1696 med Ingebret Iversen Oserød. Kom til Føykås.

2.   Ragnhild Larsdatter, født ca. 1672. Død 1739, 67 år gammel. Trolovet 17. desember 1696 og gift 26. januar 1697 med Ole Pedersen Tokenes. Se nedenunder.

3.   Tore Larsdatter, født ca. 1672. Begravet fra Nesbryggen 22. desember 1751, 79 år gammel.. Trolovet 5. oktober og gift (1) 9. desember 1709 med husmann Ole Hansen Buerstad, født ca. 1656 (50 år i 1706). Ole Buerstad begravet 18. januar 1711, 55 år gammel.. Trolovet 14. april og gift (2) 20. september 1712 med Hans Pålsen Vestre Oterbekk og flyttet dit. Derfra flytter de til Nesbryggen.

 

*

 

Ola Pedersen, født ca. 1662 (44 år i 1706). Fra Tokenes. Utskrevet til matros i 1711, da 49 år gammel. Begravet 12. mai 1717, 53 år gammel. Trolovet 17. desember 1696 og gift 26. januar 1697 med Ragnhild Larsdatter Brevik. Begravet 18. februar 1739, 67 år gammel. Skifte 2. mars 1739.

Barn:

1.   Peder Olsen, født ca. 1698/99. 7 år i 1706. Til Haukemyr.

2.   En datter, født ca. 1700/01. Begravet 10. juni 1703, 2 ½ år gammel.

3.   Eli Olsdatter, døpt 7. februar 1704. Begravet i oktober 1710, 6 år gammel.

4.   Gullik Olsen, døpt 24. januar 1707. Først på Kårød, siden Bergan der personalia er innført.

5.   Lars Olsen, døpt 2. august 1711. 28 år i 1739 og bosatt på Haukemyr.

6.   Mari Olsdatter, døpt 2. juni 1715.[5] Trolovet fra Haukemyr 22. oktober og gift 3. november 1740 med Ole Olsen Tangen, døpt 1. september 1709. Død ca. 1759, visstnok på sjøen. På Haukemyr 1740-1750. På Tangen fra 1752.

 

Ole Pedersen tinglyste i 1702 sin bygselseddel på gården Omli, av skyld 1 pund smør. Utstedt av Sr. Mads Gregersen og datert Tønsberg 18. november 1702.

 

Ola hadde en tjenestedreng i 1706: Anders Kristoffersen, 12 år og født på Nøtterøy

 

Ragnhild ble trolovet 28. november 1718 og gift (2) 27. februar 1719 med Ole Olsen Reine i Ramnes, født ca. 1689 (34 år i 1723). Ingen barn. Lagrettemann i 1719. I sjøtjeneste som tømmermann og to år i kongelig tjeneste i 1723.

 

1720 (22. januar) tinglyser Ole Olsen sin bygselseddel på 1 bismerpund smør i Brevik. Brevet er utstedt av Madz Gregersen 10. februar 1718.

 

1725 ble det slagsmål mellom Ole Brevik og Lars Småvik. Ei Ragnhild Olsdatter ble kalt inn som vitne. Her nevnes også Lars Rasmussen fra Movik.

 

1739 (2. mars) var det skifte på Omli etter Ragnhild Larsdatter. Enkemannen var Ole Olsen. Barn med avdøde mann Ole Pedersen var: 1. Peder Olsen, død og etterlatt seg barna: a) Ole Pedersen 3 år. b) Eli Pedersdatter, 16 år. c) Karen Pedersdatter, 10 år. d) Anne Pedersdatter, 8 år. e) Oline Pedersdatter, 6 år. 2. Gullik Olsen, gift og bosatt på Omli. 3. Lars Olsen, 28 år og bosatt på Haukemyr. 4. Maren Olsdatter, 24 år, gift og bosatt på Haukemyr. Verger for barna: For Ole, Søren Ambjørnsen Tokenes. For Eli, moren Jøran Kjelsdatter. For Karen, Gullik Olsen Kårød. For Ane, Anders Olsen Krika (på Veierland). For Oline, Herman Pedersen Tangen (på Veierland). For Maren, Gullik Olsen Kårød.

 

Ole Olsen ble trolovet 5. august 1739 og gift (2) 18. februar 1740 med Margrete Nilsdatter Svendsrødstranden, døpt 17. juni 1714.

Barn på Brevik:

1.  Ragnhild Olsdatter, døpt 10. mai 1740 fra Brevik.

2.  Ole Olsen, døpt 29. september 1741

3.  Kari Olsdatter, døpt 27. juni 1743.

 

Grunnet ”armod” måtte de i 1744 flytte til Buerstad, trolig Nordre gården. Personalia, se der.

 

 

PLASSER OG HUSMENN

 

Denne husmannsplassen er kanskje det som senere ble kalt Stranden eller Tømmereik-stranden, uten at vi kan bevise det.

 

Anders Jakobsen, født ca. 1609 (56 år i 1665).

Barn:

1.   Ole Andersen, født ca. 1646 (19 år i 1665)

2.   Erik Andersen, født ca. 1651 (14 år i 1665)

 

 

Knut Larsen Brevik. Konfirmert 1753.

 

Uplassert under Brevik

 

Kristen Pedersen Brevik. Fikk et barn utenfor ekteskap med Karen Korneli(us)datter fra ”Vigsiden” (Bohuslen i Sverige.) Hun døde 11. november 1740.

Barn:

1.   Berte Kirstine Kristensdatter, døpt 31. oktober 1740.



[1] Rødeboka s. 200

[2] Anders Omli i bygningsskatten, garnisonskatten, Landskatten 1640.

[3] unionsskatten 1640 og unionsskatte fastelaven 1641

[4] unionsskatten 1640 og unionsskatte fastelaven 1641

[5] Fadder 2.8.1733 og 13.11.1735.