Vestfold-slekt: Nøtterøygårder
SØNDRE SMIDSRØD
Gårdsnr. 8
B r u k e r e
Tord Jensen på Smidsrød. Nevnt post mortum 1574 og indirekte 1589. Gift med Gunbjørg Tordsdatter Skara på Eiker. Nevnt 1574 og levde ennå i 1589. De var bosatt på Søndre Smidsrød i 12 år, vitnes det, og da er vi tilbake til før 1531.
Barn:
1. N. N. Tordsdatter. Gift med Gløder Årholt i Arnadal. Nevnt 1574.
Gunbjørg ble gift (2) før 1543 med Jens Pedersen Smidsrød «Jens Skomaker». Nevnt 1567-1589. Jens Smidsrød er lagrettemann i et dokument, datert Oslo 29. mai 1567. Jens vitner i 1589 at han hadde bodd på Smidsrød i 46 år med sin hustru. Vi er da tilbake til før 1543.
En mulig, men ikke bevist datter kan være:
2. Kari Jensdatter.
Nevnt 1623. Gift med Halvor Årholt i Arnadal. Nevnt i 1580-åra. Død
før 1593 (-91?). I 1623 pantsetter Kari 9
merker smør (i overkant av 3 skinn) i Hundstokk i
Sandar til Rasmus Nilsen Bjørnum for lånte 17 riksdaler. Karen var da bosatt i
Tønsberg.
Barn:
1.
Jøran
Halvorsdatter. Nevnt 1623.
2.
Mari
Halvorsdatter. Nevnt 1623.
I 1572 stadfestet Nils Frikksson overfor Knut Jonsson den handelen Nils’ far hadde gjort med Knuts far Jon Tordsson om 4 lispd. i Ljøterud og en part i Lindås. Knut ga Nils full betaling, og ei 16 marks gryte og ei tre lodds skje for samtykket og i odelsløsning .
To år etter (19. juni 1574) hadde Knut bedt Jens Pedersson på Smedsrød på Nøtterø vitne om en søsterpart i Ljøterud, som Tord Jenssons svigerfar Tord ”Skore” hadde gitt sin datter Gunbjørg Toresdotter i hjemmefølge. Ombudsmann for Jens var Gløder Årholt, som må ha bodd på gården i Arnadal i Stokke. Han var gift med Gunbjørgs datter, og opplyste at svigermoren hans fikk 4 øresbol i Ljøterud som hjemmefølge, noe Jens og Gunbjørg hadde lovet Tord at han skulle få igjen. Det fantes to kjøpebrev som viste at Tord hadde kjøpt det tilbake fra datteren. Retten dømte da at Tords brev skulle stå ved makt, men hva gjaldt den 3. søsterpart og den brorparten som Jon Tordsson har rett på i de fire øresbolene, da skal Knut Jonsson betale ut søsterparten eller gi landskyld for den. Jens må etter dette være andre ektemannen til Gunbjørg, og den noe uklare omtalen av den 3. søsterparten kan tyde på at en av søstrene var død uten livsarvinger, og at Jon var nærmest til å arve, men han måtte betale ut medarvingene.[1]
I 1577 kunngjør seks lagrettemenn at de etter ønske fra Knut Jonsson på Ljøterud, og etter dom av Jens Pedersson om at alle Tord ”Skotts” arvinger skulle møte på Ljøterud rette arvetomt, var til stede på Ljøterud, men at ingen av Tords arvinger eller ombudsmenn møtte .
Den 22. juni 1580
utstedes et brev om inspeksjon på Teie gård. Det er underskrevet av lensmann Lars
Sande og lagrettemennene Knut
Stangeby, Jens Skomaker, Jørgen
Nes, Halvord
Skjerve og Nils Tanstad.[2]
Dette gjøres fordi Kongens befalingsmann over Tønsberg len, Fredrik Lange til
Falkensten i Borre, vil bygsle bort Teie. De gikk omkring på marken innenfor
gjerdet og kunne ikke finne annet enn at enga hadde vært dårlig dyrket og var
nå for det meste grodd til med skog. Dersom den ikke ble ryddet, skogen hogd
ned og brent, ville gården snart bli verdiløs. Borgermester Jørgen Lauritsen
fikk bygselseddel på Teie av Lange 30. juni 1580. I dette brevet står det at
borgermesteren skal sørge for at gårdsbruket blir gjenoppryddet.
Jørgen skulle som vederlag kunne bygsle jorda av Fredrik Lange på meget
gunstige betingelser. Det tredje brevet blir utstedet
8. september 1580. Dette er et Stadfestelsesbrev fra Kong Fredrik IIs
representant Ludvig Munk, på at ”Erlig
ovh Velforstandig mand Jørgen Lauritzen Borgermester wdi Tønsberg … (å beholde)… En aff
Sancti Oluffs Clostris ødegaarde … kaldis Theie”. Fredrik Langes bestemmelse og opprydding
og videre drift av Teie blir herved konfirmert.
To rådmenn i
Tønsberg gjør vitterlig at de fredagen nest før palmesøndag (21. mars) 1589 i
overvær av byfogd Jakob Tuemand hørte følgende vidnesbyrd.
Gunbjørg
Torsdatter kom fram, avla ed og vitnet at hun hadde bodd på søndre Smidsrød på Nøtterøy, som ligger til St. Olavs kloster i
Tønsberg, i 12 år med sin første mann og etter hans død før hun ble gift med
Jens skomaker. Her hadde de fullt beite og hogst i Smidssrød
skog nord til kvernbekken som ligger mellom Teie og Smidsrød
skog. Hun hverken visste eller hørte noen gang at Teie skog gikk sør for
kvernbekken.
Deretter kom Jens
skomaker fram, avla aed og vitnet at han hadde bodd
på Smidsrød med sin hustru Gunbjørg Torsdatter i 46
år. Aldri hadde han hørt at Teie skulle eie noe sør for kvernbekken inn i Smidsrød skog. Da han kom til Smidsrød,
var der to menn før ham, nemlig Audun på nordre Smidsrød
og Torodd på den Smidsrød-gård som ligger til
prostiet. Begge hadde det meste av sin tid bodd på Smidsrød.
De fortalte om og viste ham endemerkene som de hadde
fulgt og som Smidsrød skog går til. Det er nord til Smidsrød skog kvernbekken som ligger mellom Teie skog og Smidsrød skog og nordvest fra kvernhuset, opp mot åsen og
mot Kalnesskogen og så vestover ned i stranden og
sørover og inntil midt på «Haagen» (Haugen?) Bakketangen. I 46 år hadde han
hogd og hatt beite uforhindret her. Til kvernbekken hadde han aldri hørt at
noen brukere av Teie hadde gjort inngrep i Smidsrød
skog.
*
Kristen Smidsrød. Nevnt 1593-1604.
*
Truls Smidsrød. Nevnt 1605.
*
Tor(e) Smidsrød. Nevnt ca. 1610-1650. Landskatten
1622 I 1635 måtte Tord Smidsrød bøte 1 daler fordi
han ikke ville gjøre skyssferd. I
koppskatten 1645 betaler Tord og Kristen Smidsrød for
seg og sine koner – 1 ort 8 skilling.
*
Gudmund Nilsen, født ca. 1599 (66 år i 1665). 1634 måtte Jon skredder bøte 2 mark sølv (1 daler) fordi han hadde hugget Gudmund skredder. Gudmund skredder på Smidsrød nevnes blant håndverkere fra 1635-1636. Skredder Gudmund på Smidsrød måtte i 1637 betale 3 riksdaler i bot fordi han hadde besovet sin festemø før brylluppet. Medbruker fra ca. 1640 og alene fra ca. 1650-1685. I 1656 ble Gudmund Smidsrød utskrevet til sjøtjeneste. I 1679 måtte Gudmund Smidsrød betale 4 daler 3 ort 7 skilling i resterende skatter. Gift med Åse Jensdatter, født ca. 1622. Bruker 1691-1692. Begravet 27. desember 1712, 90 år gammel som Rasmus Søndre Smidsrøds ”moder”. Skattematrikkelen 1647 (-49): ”Gudmund Smitzrød till Thunsberg laugstoel smør 1 ½ pd., malt ½ skippd. (Er) 1 skippd. Laugstolen bøxsellen. Skatt 4 dr.”
Barn:
1. Jørgen Gudmundsen, fikk en sønn med Anne Olsdatter (Mellom) Smidsrød. Vi finner Jørgen igjen som forlover i Tønsberg 1694-1695.
Barn:
1. Hans Jørgensen, døpt 9. juli 1693.
2. Rasmus Gudmundsen, født ca. 1663. (43 år i 1706). Overtok Søndre Smidsrød fra 1690. Se nedenunder.
3. Nils Gudmundsen Smidsrød. Stiller på 1660-tallet som soldat for Søndre og Østre Smidsrød.
1698. Gudmund Smidsrød etter skiftebrevet skylder 3 ort 8 skilling. Siden han for lengst er død må det vel være arvingene som ”vil betale”.
Dette må være den ”Åse Jensdatter Smidsrød” som ble trolovet 9. januar, og den ”Aase Smidsrød” som ble gift (2) 4. juni 1690 med Ola Tordsen. Han er trolig død med en gang, for allerede i 1691 er Åse bruker her alene. Hun ga på disse tider gården over til sønnen Rasmus Gudmundsen.
*
Rasmus Gudmundsen, født ca. 1663. (43 år i 1706). Begravet 10. mars 1734 i Smidsrødhagan. Gift 26. juni 1688 med Siri Rasmusdatter. Begravet 1. mai 1729. Overtok bygselen i 1692. Rasmus kalles tømmermann. De hadde til gode 2 daler i et skifte på Skarphaga i 1735.
Barn:
1. Gunhild Rasmusdatter, døpt 11. august 1689. Begravet 3. august 1703.
2. Tønnes Rasmusen, født 24. desember 1691 og døpt nyttårsdag, 1. januar 1692. 12 år i 1706. Død 1780. Overtok ½ Søndre Smidsrød. Se nedenunder
3. Gunhild Rasmusdatter, døpt 4. oktober 1693. Død 1718. Gift 2. januar 1714 med Kristoffer Pedersen Bakken. Overtok ½ Søndre Smidsrød. Se nedenunder.
I 1700 får vi vite at Søndre Smidsrød skylder landsskyld: For 1697 – 4 daler 2 ort. Det samme for 1698 og 1699. Til sammen 13 daler 2 ort.
Petter Sande stevnet i 1700 Rasmus Gudmundsen Sande for 6 riksdaler han skyldte. Han møtte ikke. I 1718 møtte Rasmus Gudmundsens kvinne, Siri Rasmusdatter på sin manns vegne. Hun forteller at deres sønn Tønnes Rasmussen har vært i Kongelig Majestets sjøtjeneste siden 1712. Hun ber om at han blir dimitert, siden de nå er gamle og skrøpelige og trenger hjelp på gården.
Om tjenestedrengen i 1706, Tjøstel Jakobsen, se under plassen Lasken.
Rasmus blir trolovet 5. desember 1729 og gift (2) 4. januar 1730 med enken Barbara Andersdatter fra Høkli i Slagen. Født ca. 1674. Hun vitner i 1724 at hun er 50 år gammel og barnefødt på en gård Fjell i Nesoddens Prestegjeld i Follaug fogderi. Hennes datter og sønn i første ekteskap, se Nordre Smidsrød. Ingen barn registrert.
1735 (10. august) ble det holdt skifte på (Søndre) Smidsrød etter Rasmus Gudmundsen.[3] Enken var Barbra Andersdatter. Barn med første hustru, avdøde Siri Rasmusdatter: 1. Tønnes Rasmussen, på gården Søndre Smidsrød og hans hustru Inger Andersdatter. 2. Gunhild Rasmusdatter, død. Gift med Kristoffer Pedersen på Søndre Smidsrød. Etterlot seg en sønn: a) Peder Kristoffersen, 21 år gammel.
Deres tjenestepike, Karen Søndre Smidsrød, hadde 2 daler til gode i boet.
Rasmus Gudmundsen deler nå gården mellom to av sine barn og flytter selv til Smidsrødhagan (gård nr. 9).
Fra 1719
Barn i første ekteskap:
1. Peder Kristoffersen, døpt 21. april 1714. Konfirmert 2. april 1733. Begravet 8. mai 1737, 23 år gammel.
2. Åse Kristoffersdatter, døpt 25. november 1717. Begravet 16. januar 1718, 2 måneder gammel.
Barn i andre ekteskap:
3. En sønn, dødfødt. Begravet 29. oktober 1719.
4. Ole Kristoffersen, døpt 23. oktober 1720. Begravet 1. desember 1720, 6 uker gammel.
5. Gunhild Kristoffersdatter, døpt 20. november 1721. Konfirmert 8. oktober 1741. Trolovet 20. juni og gift 10. juli 1747 med Håvald Larsen Sem. På Søndre Smidsrød i 1747, senere i Veien under Nordre Øre.
6. Hans Kristoffersen, døpt 29. september 1723. Konfirmert ”Dominica Qvasi modo geniti” 1740. Trolovet 15. november 1746 og gift 21. januar 1747 med Helvig Mattisdatter Østre Ekenes. På Østre Ekenes.
7. Inger Kristoffersdatter, døpt 16. september 1725. Konfirmert 13. januar 1741. Var på Vestre Gunnestad da hun ble trolovet 10. juni 1746 på Nøtterøy med ”Soldat af de Seues Compagnie”, Lars Larsen, født 1720 på Søndre Rygland i Borre.[4] Død 1787 på Rygland. Kom til Ødegården under Teie. Senere flyttet de tilbake til Søndre Rygland.
8. Berte Kristoffersdatter, døpt 3. mars 1727 Begravet 2. juni 1727, 2 måneder gammel.
9. Ole Kristoffersen, født ca. 1728. Konfirmert 29. september 1745. Begravet 6. februar 1753, 25 år gammel.
10. Helge Kristoffersdatter, døpt 1. oktober 1730. Tvilling. Konfirmert 13. april 1749. Trolovet 28. april og gift 23. juni 1757 med Lars Kristensen Rakkevik i Stokke. Kom til Svensrød.
11. Birthe Kristoffersdatter, døpt 1. oktober 1730. Tvilling. Fadder fra Smidsrød 1763.
12. Marte Kristoffersdatter, døpt 2. februar 1733 fra Mellom Smidsrød står det. Konfirmert 4. oktober 1750. Trolovet 2?. desember 1758 og gift 8. februar 1759 med Nils Kristensen Nordre Sande. Overtok halve gården i 1761.
Barn født på Søndre Smidsrød:
1. Berthe Maria Nilsdatter, døpt 21. oktober 1759.
2. Inger Nilsdatter, døpt 18. oktober 1761. Får et barn i 1786 med ungkar Hans Tomassen Vestre Ekenes. Gift 10. januar 1787 med samme Hans Tomassen, fra Vestre Ekenes.
3. Rasmus
Nilsen, døpt 28. oktober 1764.
4. Mari Nilsdatter, døpt 10. mai 1767.
5. Anne Nilsdatter, døpt 5. september 1772.
De flyttet til Nordre Øre.
13. Ingebret (Engebret) Kristoffersen, døpt 8. mars 1735. Begravet 23. januar 1753, 20 år gammel.
14. Peder Kristoffersen, døpt 17. oktober 1738. Konfirmert ”Michels dag” 1754. Trolovet 10. august og gift 5. oktober 1761 med Mari (Maren) Eivindsdatter Øvre Tanstad. Overtok gården. Se nedenunder.
I tillegg må det ha vært ennå en datter, ikke nevnt blant døpte eller konfirmerte:
15. Edel Kristoffersdatter. Begravet 2. desember 1775 fra Veien, 50 år gammel. Gift med Ole Johannesen fra Lunden under Nordre Smidsrød. I Veien under Nordre Smidsrød 1760-62. På Grinda under Teie 1762. Flytter tilbake til Veien.
Kristoffer Pedersen, matros i Kongelig sjøtjeneste, tinglyste bygselseddel på halve Søndre Smidsrød fra amtsforvalter Sr. Peter Clausens, av skyld ½ skippund tunge 1 ½ bismerpund smør med bygsel årlig, datert 15. oktober 1718. Betalte for bygselen 5 daler.
*
Peder Kristoffersen, døpt 17. oktober 1738. Død 26. desember og begravet 31. desember 1802, 65 år gammel. Trolovet 10. august og gift 5. oktober 1761 med Mari (Maren) Eivindsdatter Øvre Tanstad, døpt 29. september 1737. Død 23. september og begravet 30. september 1802. Ble eier av hele huset da svogeren flyttet i 1774. Brukere her fra 1762-1793.
Barn:
1. Inger Pedersdatter, døpt 18. november 1761. Trolovet 30. juli og gift 28. august 1787 med Nils Pedersen Kleppan i Stokke, da på Søndre Smidsrød. På Mellom Smidsrød.
2. Kristoffer Pedersen, døpt 30. desember 1765. Overtok gården. Se nedenunder.
3. Anne Pedersdatter, døpt 1. oktober 1769. Begravet 11. mai 1770, 7 måneder gammel.
4. Mari Pedersdatter, døpt 5. juli 1771. Begravet 8. juli 1771, 10 uker gammel.
5. Anders Pedersen, døpt 13. oktober 1773. Begravet 17. august 1777, 4 år gammel.
6. Anders Pedersen, døpt 25. april 1778. Begravet 6. juli 1781, 3 ¾ år gammel.
I 1793 overdro Peder bruket til sønnen for 400 riksdaler og opphold.
*
Kristoffer Pedersen, døpt 30. desember 1765. ”Mand, Fledføring” Kristoffer Pedersen døde 17. september og ble begravet 21. september 1822, 56 ¾ år gammel. Trolovet 21. oktober og gift 29. november 1791 med Helvig Andersdatter Skarphaga, døpt 1. desember 1761 fra Nordre Gipø. Død 9. august og begravet 15. august 1831, 70 år gammel. Brukere her 1793-1822.
Barn:
1. Ingeborg Kristoffersdatter, døpt 1. februar 1792. Død 8. november og begravet 13. november 1796, 4 ¾ år gammel.
2. Anders Kristoffersen, døpt 23. august 1793. Overtok halve gården. Se bruksnr. 1.
3. Ole Kristoffersen, født 18. august og døpt 23. august 1795. Overtok halve gården. Se bruksnr. 6.
4. Peder Kristoffersen. Født 22. januar og døpt 29. januar 1799. Død 11. november og begravet 17. november 1801, 3 år gammel.
5. Ingeborg Kristoffersdatter, født 10. juni og døpt 17. juni 1802. Død 30. mai og begravet 5. juni 1803, 1 år gammel.
Gården ble nå delt mellom de to sønnene som vokste opp, Anders og Ole. Se videre under bruksnr. 1 og 6.
Fra ca.
1719
Rasmus Gudmundsen drev denne halvparten i 1719-1720 da sønnen Tønnes overtok.
Barn:
1. Gunhild Tønnesdatter, døpt 2. februar 1721. Begravet 16. februar 1721.
2. Lars Tønnesen, døpt 26. august 1722. Trolovet 15. oktober 1747 og gift (1) 9. januar 1748 med Mari Larsdatter Helgerød, Tjøme. Trolovet 24. april og gift (2) 14. juli 1749 i Sandeherred med Mari Åkesdatter Klavenes. Død 1752, 22 år gammel. (Datter til Åke Toresen Klavenes og Anne Olsdatter Mo.) Trolovet 30. oktober og gift (3) 4. desember 1753 med Sørine (Syrene) Kristensdatter Nordre Nes, Nøtterøy. Død 1806, 78 år gammel. På Øvre Haug 1748-1768. Deretter på Svelvik 1768-1783, begge Tjøme. Stor etterslekt.
3. Anne Tønnesdatter, døpt 15. november 1724. Begravet 6. januar 1753 fra Kjærnås, 29 år gammel. Trolovet 24. februar og gift 15. mars 1746 med Peder Kristensen Østre Ekenes. Kom til Kjærnås.
4. Rasmus Tønnesen, født ca. 1728. Død 1774. Trolovet 30. oktober og gift (1) 6. november 1748 med Dorte Anundsdatter Hvaløy. Trolovet 14. juni og gift (2) 13. juli 1769 i Borre med Ingeborg Maria Larsdatter Vegge i Nykirke, født 1749 på Vegge Nordre. Død 1813 på Hundestuen i Ramnes. På Stuverød i Slagen og Kruke i Sem. Hans sønn Tønnes Rasmussen Kruke ble begravet herfra 23. august 1763.
5. Anders Tønnesen, døpt 13. juli 1731. Tvilling. Overtok gården. Se nedenunder.
6. Siri Tønnesdatter, døpt 13. juli 1731. Tvilling. Begravet 21. februar 1780, 49 år gammel. Ugift.
1723 (3. juli), tinglyste Tønnes Rasmussen en bygselseddel fra Monsr Oluf Wulf på Melsom på halve Søndre Smidsrød, som skylder til den Grevelige Jordebok 1 ½ bismerpund smør ½ skippund malt og fornødspenger 2 ort med bygsel.
1760 (22. juni) ble det holdt skifte på (Søndre) Smidsrød etter Inger Andersdatter.[5] Enkemann var Tønnes Rasmussen. Barn: 1. Lars Tønnesen, 36 år og bosatt på Øvre Haug på Tjøme. 2. Rasmus Tønnesen, 30 år og på Kruke i Sem sogn. 3. Anders Tønnesen, 27 år og bosatt på Tokenes. 4. Anna Tønnesdatter, død. Vært gift med Peder Kristensen Kjærnås. En sønn: a) Jens Pedersen, oppholder seg hos faren på plassen Bogen i Hurum. 5. Syrina Tønnesdatter, 21 år og bosatt hos faren på Smidsrød.
*
Anders Tønnesen, døpt 13. juli 1731. Død 24. mai og begravet 31. mai 1791, 60 år gammel. Trolovet 26. oktober og gift (1) 24. november 1757 med Maren Sørensdatter Tokenes. Begravet 8. juni 1782, 51 år gammel. Trolovet 15. februar og gift (2) 13. mars 1783 med Kirsten Larsdatter fra Moss, da på Søndre Smidsrød. Død 29. juni og begravet 6. juli 1799, 56 år gammel.
Barn i første ekteskap:
1. Anne Andersdatter, døpt 17. september 1758. Begravet 25. november 1764, 6 år gammel.
2. Anders Andersen, døpt 3. april 1760. Overtok farsgården. Se nedenunder.
3. Søren Andersen, døpt 6. juli 1766. Begravet 28. desember 1770, 4 ¼ år gammel.
4. Tønnes Andersen, døpt 24. november 1768. Begravet 12. april 1770, 1 ¼ år gammel.
5. Nils Andersen, døpt 30. oktober 1773. Kom til Mellom Sem.
6. Rasmus Andersen, døpt 21. mai 1778. Se bruksnr. 8.
Eiendommen ble solgt ved auksjon (1791?) til Hans Føien på Ørsnes for 500 riksdaler. Han overlot den til Nils Andersen, men holdt av gårdens part av Munkerekka (gård nr. 6). Anders skjøtet bruket i 1795 for 590 riksdaler til broren skipper Anders Andersen.
PLASSER OG HUSMENN
Dette er en av de gamle husmannsplassene på Nøtterøy, men hvor gammel vet vi ikke. Dette har i begynnelsen vært skog og utmark, men før 1657 har det blitt satt ned en husmann her. På et kart av Nøtterøy fra 1772, som igjen er en kopi av et kart fra 1707, finner vi Lasken som en plass liggende lengst ut i Søndre Smidsrøds utmark, helt opp mot Kjøveien, senere Kirkeveien. Navnet forklares med at eiendommen kan ha hatt form som en kile i landskapet, også kalt en laske når kilen ble sydd inn i et klesplagg. I matrikkelen av 1838 er Lasken delt opp i to parter med skyld på 6 henholdsvis 7 skilling. Den førstnevnte part til hørte samme år Hans Kristensen på Skarphaga. Gullik Jakobsen solgte den i 1845 for 225 spd. til lensmann Christen C. Egeberg. I 1747 kjøpte lensmannen inn to jordstykker til med havnerettigheter. Disse tre partene kom til å danne grunnlaget for lensmannens eiendom Fagertun.
B r u k e r e
Gunder Lasken, født ca. 1614. (50 år i 1664.) Begravet 12. juni 1690, 81 år gammel. Gunder Lasken hadde i 1657 2 kyr, 1 kvige og 1 får, og skatter av dette 1 mark 1 skilling. Kalles husmann under Søndre Smidsrød i 1664. Nevnt 1657-1690.
Trolig en datter:
1. Mari Gundersdatter Lasken. Gift 9. mars 1693 med Jakob Rasmusen. Nevnt 1693-94. Begge må være døde før 1706, da sønnen Tjøstel er bosatt som tjenestedreng på gården.
Barn:
1. Tjøstel Jakobsen, døpt 26. august 1694 fra Lasken. Kalles 10 år i 1706 og er tjenestedreng på Søndre Smidsrød. Han kom trolig til Kråkerøybakken under Kråkerøy. Trolovet 29. oktober og gift (1) 22. november 1725 med Live Jakobsdatter. Begravet 6. april 1732. Ingen barn. Trolovet 16. september fra Bakken under Tanstad og gift (2) 28. desember 1732 med Kirsti Mortensdatter fra Østre Ekenes, døpt 26. april 1694 fra Smidsrød. Begravet 4. juli 1736, 42 år gammel. Trolovet 8. november 1736[6] og gift (3) 6. januar 1737 med Jøran Hansdatter,[7] Død på Kråkerøybakken som enke og legdslem og begravet 12. mai 1782, 75 år gammel. Om hennes slekt, se Østre Elgestad. I 1723 er han matros på Østre Elgestad, 32 år og det står at han er født på Østre Elgestad, men dette er feil.
Live har kanskje en uekte datter:
A) Gunhild, døpt 22. mars 1724, trolig fra Elgestad. Mor: Live Helgestad.
Hun kan være den samme Live Jakobsdatter som får et uekte barn 24. februar 1720 med soldat udi Obrist Reulwiz Regiment ved nafn Ole Knudsen fra Gulbrandsdal. Ikke nevnt kjønn og navn.
Barn i første ekteskap:
1. Gunhild Tjøstelsdatter, døpt 18. juni 1727 fra Kråkerøy. Konfirmert fra Pytt 29. september 1745.
2. Elias Tjøstelsen, døpt 4. april 1732 fra Kråkerøy eie.
Barn i andre ekteskap:
2. Live Tjøstelsdatter. Begravet 30. august 1733 fra Kråkerøy eie, ”nogle faa timer”.
Barn i tredje ekteskap:
3. En sønn. Begravet 8. september 1737.
4. En datter. Dødfødt 1738. Begravet 1. november 1738.
5. Hans Tjøstelsen, døpt 1. mai 1740. Begravet 16. juni 1740, 6 uker gammel.
Faddere: Jakob Kråkerøy, Nils Kråkerøy, Erik Movik, Kjersti Kråkerøy, Olene Honerød.
6. Live Tjøstelsdatter, døpt 11. august 1743. Konfirmert 16. november 1760. Senere skjebne ukjent.
Faddere: Anne Eriksdatter Movik, Berthe Halvorsdatter Movik, Malene Olsdatter Kråkerøy, Hans Larsen Movik, Erik Larsen Movik.
Jøran ble trolovet 17. januar og gift (2) 13. juli 1747 med Hans Knutsen Dårsti under Tokenes, døpt 25. november 1712. Begravet 1. januar 1780, 68 år gammel fra Kråkerøybakken. Om denne slekten, se Dårsti under Tokenes og Østre Elgestad.
Tjøstels første kone Live Jakobsdatter kan være henne som får et uekte barn, døpt 24. februar 1720 på Nøtterøy, med «En fremet Soldat under Obriste Reulwiz Regiment», Ole Knudsen fra Gudbrandsdal.
*
Hans Engebretsen Lasken, født ca. 1664 (42 år i 1706) på "Wigsiden" (Bohuslen). Nevnt som husmann 1698-1711. Han ble utskrevet til matros i 17og. Ennå i 1711, da 47 år gammel.
Barn:
1. Ingebret Hansen, døpt 25. september 1698. 6 år i 1706.
2. Anne Hansdatter, døpt 2. juli 1701.
Det er mulig at Hans hadde en sønn til, men uvisst hvor de bodde da.
3. Mathis Hansen. Begravet 25. mars 1693.
*
Styrmann Hans Kristensen Skarphaga. Gift 22. desember 1835 med Andrea Rasmusdatter Søndre Smidsrød. Se bruksnr. 8..
Barn på Lasken:
1. Mikkel Kjøle Hansen, født 17. oktober og døpt 8. desember 1840 fra Smidsrød eiet.
2. Hans Arnt Hansen, født 15. juli og døpt 21. juli 1843 fra Lasken under Søndre Smidsrød.
I 1845 er de flyttet til Årøsund under Bergan.
½ plassen
Bruksnr. 9
Madame Petronelle Engøe solgte i 1831 en halvpart av ”Kjernaas eller Lasken” for 600 spd. til Christian Münster, Kjernås. Han solgte Lasken og ei løkke på plassen Kjernås under Prestegården i 1855 til Søren Knudsen. Denne solgte i 1875 for 750 spd. til Christen Rasmussen Fossaas på Kjernås. Fosaas solgte Lasken og bruksnr. 7 på Nordre Øre i 1903 for kr. 1 100 til O. Saastad på Fagertun. Se videre under bruksnr. 4.
Brukeren på Søndre Smidsrød, Rasmus Gudmundsen, drev denne på sine gamle dager. Han døde i Hagan 1734.
Senere ble denne drevet sammen med plassen Luen under Nordre Smidsrød. Ola Andersen hadde begge 1783-1809.
Søndre Smidsrød
eie – Rødningen under Søndre Smidsrød
Søndre Smidsrødlunden
-o-o-o-o-
Kristian Henriksen, født ca. 1741. Død 27. september på Smidsrød Rødningen og begravet 1. oktober 1818, 77 år gammel. Gift 16. Juli 1775 i Hole, Buskerud med Guri Trulsdatter, født 26. April 1734 på Østre Veme, Norderhov, Buskerud. Død 22. februar på Nedre Sem og begravet 26. februar 1796, 62 år gammel. Kristian kalles Helland ved vielsen, og Guri kalles Averøen. Kom flyttende hit fra Tokenes Rønningen i 1794. Kristian solgte i 1796 for 500 riksdaler til neste bruker. Flyttet til Grindvadet. På Nedre Sem i 1796. På Østre Sem i 1801. Kristian som enkemann til Rødningen under Søndre Smidsrød 1806-1818.
Barn:
1. Anne Kristiansdatter, født ca. 1777 (24
år i 1801). Trolovet 25. august 1800 med Elias Torgersen Grindvadet,
døpt 4. desember 1774. Her står følgende notis i kirkeboka: ”Den 10de Dec. 1802 ophævet
vid. Pag. 373. Da den i Hans Kongelige Majestets Orlogstjeneste over 2 Aar udkommanderte og nu nyeligen
hjemkomne Matros Elias Torgersen Grinevad og Pigen Anne Christiansd. Grinevad begge have forlangt den til Egteskab
mellem dem imod forløfte af
sidstbenævntes Fader Christian Henrichsen Grinevad og nu afdøde Matthis Olsen Kaarød den 25te
Aug. 1800, kente Anmældelse
og derpaa fulgte Lysning af Prædikestolen
ophævet. Saa bliver saadan deres Begjæring i allerunderdanigst
ifølge den Kongelige allernaadigste forordning af
19de Febr. 1783 her indført og ny all??ene af de 2de førstbenævnte Personer, men og for de af begge mine Medhjælpere i Nøtterøe Menighed, saavelsom av mig selv
underskreven, ligesom og dette efter allehøystbemældte forordnings lydende ved første i Nøtterøe Kirke holdende Søndags
Gudstjeneste af Prædikestolen skal bekjændtgjøres, at disse Personer saaledes
med fælles samtykke have ophævet
den mellem dem forehavdte egteskabelige forbindelse. Nøtterøe
Præstegaard den 10de Dec.
1802. Elias Torgersen Grinevad. A: C: D: G: Anne Christiansdotter Grinevad. W.
Falck. O. S. S. B. Ole Sørensen Bjørnæs. P. O. S. F.
Peder Olsen Føkaas: Sogenepræstens
Medhjælpere i Nøtterøe Menighed. Ovennævnte ægteskabelige forbindelses Ophævelse
blev fra Prædikestolen i Nøtterøe
Kirke bekjændtgjordt fjerde Søndag
i Advent, den 19de Dec. 1802.”
Anne ble trolovet 5. November og gift 8. Desember 1806 med ungkar, ”til Tjeneste p. N. Smidsrød” Torstein Halvorsen fra Kragerø. ”Med vedbørlig Attest fra Kragerøe”, (brudgommen). Han er ikke registrert begravet.
Barn:
1. Gullik
Torsteinsen, født 10. Juni og døpt 19. Juni 1807 fra Søndre Smidsrødrødningen. Faddere: Line Gulliksdatter Østre Smidsrød, Margarethe Kasparsdatter
Østre Smidsrød, Kristian Henriksen Søndre Smidsrødrødningen, Kaspar Hågensen Østre Smidsrød, Anders Anderen Østre Smidsrød. Død 17. Oktober og begravt
22. Oktober 1808 fra Søndre Smidsrødrødlunden, 1 ¼ år
gammel.
2. Truls Kristiansen, født ca. 1778 (23 år i 1801). Konfirmert 4. mai 1794 fra Tokenes Rønningen. Gift 27. februar 1817 fra Smidsrød Rønningen med Inger Kristoffersdatter Øvre Skjerve. Skredder. Kom til Søndre Smidsrød eie. Se nedenunder.
I
folketellingen 1801 er denne familien registrert under Østre Sem.
Elias Tørgersen, er lyst til ekteskap, 29 år Matros i kong. t., huusmand med jord
Anne Kristiansdatter, er lyst til ekteskap 24 år
Kristian Henriksen, mann, 60, enkemann etter 1ste ekteskap, inderst og arbeidsmann
Truls Kristiansen, hans sønn, 23, ugift, skredder.
*
Skredder Truls Kristiansen. Konfirmert 4. mai 1794 fra Tokenes Rønningen. Foreldrene, se Nedre Sem. Gift 27. februar 1817 fra Smidsrød Rønningen med Inger Kristoffersdatter Øvre Skjerve. Kom til Søndre Smidsrød eie.
Barn:
1. Gurine Trulsdatter, født 20. februar og døpt 26. februar 1818 fra Søndre Smidsrød eiet. Faddere: Johanne Andersdatter Øvre Skjerve, Andrea Olsdatter Mellom Kjøle, Ole Mikkelsen Mellom Kjøle, Lars Kristiansen Ø. Smidsrød, Gullik Jakobsen Oserød.
Gift fra Mellom Kjøle 18. august 1842 med ungkar og tjenestekar Anders Larsen Bugården, født ca. 1818 i Onsøy, Østfold. (Sønn til Lars Olsen)
Søndre Smidsrød eie –
Koldbergbakken
En del av Koldbergbakken regnes under Søndre Smidsrød i 1845.
Ungkar og arbeidsmann Mathis Jensen Kolberg, 36 ½ år gammel. Gift 12. januar 1827 med
pige Maria Sørensdatter Kolberg, 48 ½. Ei enke og fattiglem, Marie Sørensdatter, dør på
Koldbergbakken under Søndre Smidsrød 9. april og begraves 14. april 1845, 74 år gammel.
Hun kan være fra Bjørnebu, uten at det kan bevises. Dog passer ikke alderen når denne Maria
gifter seg. Mathis Jensen dør på Søndre Smidsrød-eiet 16. desember og blir begravet 23.
desember 1838, 49 år gammel.
Uplassert
på Søndre Smidsrød
Barbara Olsdatter. «Den 8de Augustus: En fra Aals Præstegjeld i Hallingdal omvandrende
fattig Enkes, Barbara Olsds.,
paa S. Smidsrød d. 5. d. M.
hendøde Søn Ole Johannissen,
gamel 10 Uger.»
Barn:
1. Ole Johannesen. Begravet 8. august 1785 fra Søndre Smidsrød, 10 uker gammel.