Bygdenavnet.

     Oprindelig Njot, senere Njotarøy, en form som var gjængs allerede ved aar 1300. Njot er et gammelt ø-navn som vi vistnok endnu finder bevaret i usammensat fom paa Vestlandet i Njøten, en ø i Austreim sogn i Lindaas, og et par stedsnavn i Sverige er sikkert ogsaa laget av samme ordstamme: Njøte og Njutanger i Gefleborgs län. At Nøtterø fra først av har hett bare Njot, ser vi bl. a. derav at ø-navnet usammensat indgaar som første led i et av bygdens gaardnavn: Njotar-vin (nu Nøtterø).
     Sprogforskerne uttaler om navnet: Njót maa være avledet av njóta: nyte, bruke, ha fordel av, og navnets betydning er vel omtrent "den fordelagtige", sigtende til indbringende jordbruk eller fiskeri; i det sidste tilfælde har Sophus Bugge sammenlignet med gotisk nute, fisker.
     Nuværende bygdeuttale er: Nøt'tere.
     Skrivemaater nedgjennem tidene:
Niotarøy i en række brev fra 1300-tallet, det ældste fra 1317; i Rødeboken veksler Niotarøy med Njoterøy.
Niotare i et latinsk brev fra 1330.
Nioterøy er vanlig form i sidste halvdel av 1300-tallet og i Rødeboken; findes ogsaa brukt i brev 1427 og 1449.
i Niotarøynni i brev 1355 og 1400; i Nioterøyne i brev 1404; Niotrøyn 1487.
Nytarøy, tilskrevet paa brev av 1317; Nyterøy brev 1432.
Nøyterøy i brev 1424.
Nøterøy i brev 1412; i Nøterøne i brev 1479.
Notterøn i brev 1552.
Nøtterøyen i brev 1565.
Nøtterøn, Nøtterøen og Nøtterøenn i jordebøker og mandtal 1550-1600.
Nøtterøe (og Nøtterø) er den mest vanlige skrivemaate baade i 1600-tallet og 1700-tallet, og langt fremover i 1800-tallet.
Nøterø i matriklen av 1838 (med klammer tilføiet: Njoterø).
Nøtterø i Herredskommissionens bygdematrikkel 1866 og i hovedmatriklen 1886.
Nøtterøy er Kirkedepartementets nyeste navneform.

     Skrivemaaten Nøterø kom adskillig i bruk fra 1850 av, benyttes dels endnu. Som vi ser, blev den indført med matriklen av 1838. Det var kaptein Gerhard Munthe som reviderte nævnte matrikkels navneformer, og det i parentes tilføide Njoterø viser at Munthe valgte Nøterø for at lægge skrivemaaten nærmere op til oldnorskens Njotarøy (faa lang vokal). Men da Munthe's skriftform ikke stemmer med bygdeuttalen, blev den ikke godkjendt av sprogmændene S. Bugge, O. Rygh og Fritzner som fastsatte navneformene i matriklen av 1886; de valgte: Nøtterø.


Innhold