80. Anholt.

     Navnet. I et diplom fra 1399 er navnet skrevet Hodhnoholt, 1494: Hanaholt, 1553: Andholt. Vi kan av disse skriftformer slutte os til at gaarden oprindelig het Hoðnuholt. Første led i dette navn maa være ordet haðna som betyr ung gjeit. Rimeligvis er Hadna her brukt som navnet paa bækken, og efter bækken har saa gaarden faat navn.
     Skylden var 9 1/2 pund smør indtil 1668, da den blev sat ned til 8 pund.
     Eiere. Anholt maa i gammel tid ha været bondegods. Det bestyrkes ved et gammelt brev skrevet 1399 da biskop Eystein sælger 1/2 markebol i Anholt til Reidar Toressøn. Ved lag 1620 eier Ellev Aarholt og Ola Møkkenes hver sin halvpart i Anholt. Ellevs part gaar i arv til sønnen Per som bor her. Olas part kommer paa Tunsbergborgeres hænder, siden til Pr. v. Ahnen, saa til Madseslegten. Endelig kjøpes den 1697 av Ola Olssøn Søndre Borge. Han avstaar den 1713 til Hans Vogn som straks overdrog parten til en bruker. Siden selveiergods.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
Hester kuer ungfæ sauer høilass saadde.
1657 5 17 6 24 - -
1668 4 16 5 10 88 16 1/2 tøndesaa akerjord, 5 tøndesaa brak.
1723 5 24 - 12 100 20 t. havre, 1/2 t. blandkorn, 1/2 t. hvete.
1803 4 13 - - - 17 tønder.
1820 4 17 - - - 17 tønder.
18351 11 33 - 33 - 51 t. havre, 11/16 rug, 3 7/16 byg, 52 t. poteter.
1865 10 30 - 19 - 35 1/2 t. havre, 3 hvete, 2 1/8 rug, 4 5/8 byg, 28 t. poteter.
      Andre oplysninger. 1668. Granskog til litt sagtømmer og smaalast; nogen bøk. Ikke mer rydningsjord paa hovedbølet, men endel paa Balsrød. Har humlehage. - 1723. Skog til husbehov; kan sælge nogen smaalast samt bøk- og bjerkeved. Temmelig god havnegang. Middels jordart, tungvint. Hus og gjerder i god stand, aker og eng noksaa bra. - 1803. Skog tildels til gjerdefang og brænde. Skarp jordbund og havn. - 1820. Skog neppe til husbehov. God havn. Tungt og besværlig bruk, lider av flomvand. Gaarden er aarvand.

1 med Balsrød.

Brukere.

     Fra 1593-1615 staar Even opført som bruker; enken sitter med gaarden til ca. 1630. Fra den tid er gaarden delt i to bruk, hvert en halvpart.

Om første halvpart av gaarden fra ca. 1630-1750.

     Per Ellevssøn 1630-ca. 65, kom hit fra Aarholt idet han arvet farens part i gaarden. Han var vistnok gift med Rønnaug som brukte gaarden frem til 1675. Av deres barn kjender vi: 1. Ola, se nedenfor. 2. Anders, likesaa. 3. Ellev, død ung. 4. Even, bodde paa Omdal.
Bruk 1. (2/3).
     Ole Perssøn 1676-ca. 90, fik 2/3 av bruket i arv efter faren. Ola døde omkring 1690. Han var gift med Gunnor Kristoffersdatter (hun egtet siden Guttorm Østre Gjennestad, men døde som enke paa Holt 1725). De hadde seks barn: 1. Per, se nedenfor. 2. Kristoffer, kom til Hontvet. 3. Hans, bodde paa Hotvet i Andebu. 4. Søren, bodde paa Holt. 5. Maren, gift med Lars Hanssøn Søndre Kverne. 6. Inger, død paa Kverne 1725.
     Per Olssøn 1697-1714 arvet gaarden efter faren. Han var lensmand i Stokke og døde 1714. Gift med Anne Jensdatter Bjørndal. Som enke egtet hun Tolleiv Haakonssøn (se anden halvpart). Per og Anne hadde fire barn: 1. Ola, se nedenfor. 2. Jens, f. 1709, sjømand, blev væk ute. 3. Ingeborg, gift med Jakob Rasmussøn, se senere. 4. Inger, f. 1704.
     Ola Perssøn 1714-45, f. 1695, tok baade gaarden og lensmandshvervet i arv efter faren. Dertil var han ogsaa meget virksom som prokurator. Men trods alt gik det nedover for ham. I 1745 tok Nils Vogn en del fra ham, og resten av det han eide i Anholt skjøtet han aaret efter til assessor Kristen Kristenssøn paa Moss. Selv døde han samme aar. Om hans giftermaal og barn vet vi liten besked. Han egtet 1742 Anne Sofie Wejel, men det maa vel være hans anden hustru.
Bruk 2. (1/3).
     Anders Perssøn 1676-1718, tok 1/3 av bruket i arv efter faren. Gift med Anne Nilsdatter; det blev holdt skifte efter dem i 1718. Fire barn: 1. Klaus, se nedenfor. 2. Ola, likesaa. 3. Ellev. 4. Maren, egtet Per Olsen Rove.
     Klaus og Ola Andersønner 1718-43, tok arv efter faren og løste 1721 ut søsteren. Vi hører ikke mere til Ola, men i 1743 skjøter Klaus, som da bor paa Balsrød, eiendommen til sin brorsøn Per Ellevssøn for 350 daler.

Om anden halvpart av gaarden fra ca. 1630-1750.

     Ved lag 1620 eide Ola Møkkenes denne part. Fra ham gik den over til Lucia Hansdatter i Tunsberg, derefter til Pr. v. Ahnen, saa til Madseslegten. 1697 kjøpte Ola Olssøn Søndre Borge denne halvpart av Anholt, men blev 1713 nødt til at avstaa til Hans Vogn som paa hustruens vegne kom med odelskrav. Ingen av de her nævnte eiere har bodd paa Anholt.
     Som brukere staar i 1664 Ivar Olssøn og Henrik Larssøn, hver med en halvpart. Vi har skifte efter Ivar Olssøn 1703. Han var gift med Kari Larsdatter fra Gjerla, og de hadde fire døtre: 1. Anne Ivarsdatter, gift med Ola O. Søndre Borge. 2. Ingeborg, gift med Anders Tjøstolvssøn, se nedenfor. 3. Mari, gift m. Torstein Bergan. 4. Helvig, gift m. Kristoffer Mikkelssøn Fekja. - Barna fik 95 rdl. at dele i arv.
     Anders Tjøstolvssøn, halvbror av Ola O. Søndre Borge og bror av Halvor Flaatnes brukte paa slutten gaarden sammen med svigerfaren. Fem barn: 1. Ivar Anderssøn, død paa Gjennestad 1758. 2. Henrik. 3. Kari. 4. Anne. 5. Mari.
     Hans Vogn sat ikke længe med gaarden (se nedenfor).
     Tolleiv Haakonssøn 1714-45. Han var fra Numedal, men forældrene Haakon Erikssøn og Anne Tolleivsdatter hadde 1701 kjøpt jordvei paa Søndre Holt. - Tolleiv kom ind paa Anholt ved at egte enken efter lensmand Per Olssøn, Anne Jensdatter. 1714 makeskiftet han til sig halve Anholt av Hans Vogn mot odels- og løsningsret til gaarden Gjømli i Flesberg og 300 daler i mellemlæg. - Tolleiv blev lensmand efter Per Olssøn og sat med hvervet i omkr. 40 aar. Med sin første hustru hadde han ingen barn; hun døde 1744, og Tolleiv egtet siden Anne Olsdatter, søster av Hans Grimestad (to døtre: Anne og Anne Tonette). Tolleiv døde 1751, 64 aar.
     I 1727 hadde Toleiv solgt halvparten av gaarden til Jakob Rasmussøn som i 1721 var blit gift med hans steddatter, Ingeborg Persdatter. Hun døde snart og Jakob giftet sig anden gang med Ingeborg Torsdatter som døde paa Balsrød 1747. Barn (tre og fem): 1. Per Jakobssøn, senere bruker her. 2. Anne. 3. Rasmus. - 4. Isak. 5. Unævnt. 6. Rasmus. 7. Abraham. 8. Anne.
     1745 solgte Jakob til Kristen Kristenssøn, Moss. Salget var tvungent.

Om hele Anholt fra ca. 1750.

     Gaardens mere enkle, men interessante historie avsluttes foreløbig i 1740-aarene, da den ældre lensmandsslegt paa gaarden gik ut paa mandssiden med prokurator Ola Perssøn, og den indflyttede lensmand Tolleiv Haakonssøn likeledes falder væk. Begge gaardslegter var økonomisk svækket, og gaarden kom i hændene paa panthavere, hvorav den største var Kristen Kristenssøn paa Moss.
     Utover i 1700-tallet stykkes gaarden sterkt op, og der er megen handel. Vi vil ikke følge de mange smaaparter, men bare følge en gren av den gamle gardslegt som holdt sig her ned til vor tid.
     Ingeborg Persdatter, datter av lensmand Per Olssøn og Anne Jensdatter, egtet 1721 Jakob Rasmussøn, uvist hvorfra. Han kjøpte 1727 en part av stedfaren, lensmand Tolleiv. Han maatte 1745 avstaa jordveien til før nævnte rikmand Kristen Kristenssøn. - Barn: Anne. Per (se nedenfor), Rasmus. Av dem blev Per siden bruker.
     Per Jakobssøn 1750-80, løste til sig et mindre bruk. Født 1726, død 1786. Egtet 1749 Anne Larsdatter, døde 1788. De hadde fire barn: 1. Ingeborg, egtet 1774 Ivar Abrahamssøn, bodde mest paa Anholt (ingen barn). 2. Lars, se nedenfor. 3. Jakob Perssøn, egtet 1786 Anne Margrete Ivarsdatter Gryte; de bodde paa Anholt (barn: Anne Kristine, gift med Kristen Anderssøn Anholt; Anne Maria; Andrea, gift med Anders Nilssøn Anholt, Anne, gift med Lars Kristian Oreløkken). 4. Elias Perssøn, bodde paa Balsrød.
     Lars Persen 1780-ca. 1815. Født 1752, død 1830. Gift 1780 med Ingeborg Johannesdatter, f. 1757, død 1840. Barn: 1. Johannes Larsen, se nedenfor. 2. Anders Larsen, gift m. Marte Jakobsdatter. 3. Anne Maria, gift med Hans Gjertsen Gjennestad. 4. Ingeborg Maria, paa Rømminga. 5. Petronelle, gift med Matias Hansen Søndre Borge.
     Johannes Larsen ca. 1815-65, søn av ovennævnte. Født 1784, død 1869. Gift 1811 m. Anne Andrea Andersdatter, datter av Hans Nilsen Anholt, f. 1793, død 1867. Syv barn: 1. Sibille Marie, egtet 1839 Lars Halvorsen Løken. 2. Per, f. 1815, egtet 1862 Martine Marie Ivarsdatter, bodde paa Anholt. 3. Abraham, f. 1818. 4. Ingeborg Marie, f. 1823, egtet Hans Matias Kristoffersen Honerød. 5. Henrik, f. 1826, egtet 1856 Maren Andrea Mikkelsdatter, bodde paa Anholt. 6. Anne Lovise, f. 1830, egtet 1854 Johan Madsen Holt. 7. Jonas, f. 1833, egtet enke Maren Olsdatter Trolsaas; de flyttet dit.

     Indflyttede familier. Vi træffer et par Mikkel-familier, begge indflyttet fra Solli i Shd.
     Mikkel Kristofferssøn 1775-1801, var fra Solli og egtet 1775 Anne Kristoffersdatter Gravdal. Barn: Kristoffer, Nils, Mari, Kristen.
     Kristoffer Mikkelsen 1801-49. Født 1778, død 1852. Gift med Maria Andersdatter. Barn: 1. Anne, egtet 1828 Hans Mikkelsen Anholt. 2. Mikkel, f. 1806, egtet 1829 Sibille Henriksdatter Anholt. 3. Ingeborg Maria, egtet 1836 Hans Ivarsen Rød i Andebu. 4. Karen Maria, egtet 1842 Kristian Jørgensen Hontvet. 5. Maren Andrea, egtet 1846 Johan Kristian Nilsen fra Kodal. 6. Hans. 7. Anders, egtet 1841 Elen Andrea Olsdatter. 8. Maria.
     Mikkel Kristoffersen overtok gaarden 1849.

     En brorsøn av den første Mikkel, Mikkel Matisen fra Solli, flyttet hit omkr. 1807 og hadde jordvei paa Øvre Anholt. Gift 1807 med Anne Marie Kristoffersdatter Solli. Søn, Hans Mikkelsen, var først gift med Anne Kristoffersdatter, men hun døde straks (søn Matias); anden hustru var Karen Anne Nilsdatter Fen. Før nævnte søn Matias Hansen overtok gaarden 1865.

Balsrød.

     Navnet skrives 1668: Boldzrud, 1723 Boelsrud.
     Det oprindelige navn er muligens Baldreksrud av et gammelt mandsnavn Baldrek.
     Skylden var 1668: 1 1/2 pund smør. Senere uforandret.
     Eiere. Balsrød laa længe under Anholt og hadde samme eiere som hovedgaarden. Men fra 1720 kan vi regne Balsrød som selveiergods.

Brukere.

     Kristen Matissøn 1709-25, hadde først Balsrød paa bygsel, men kjøpte 1721 gaarden av lensmand Tolleiv Haakonssøn for 73 rdl. Han var søn av Matias Kristenssøn Korterød. Kristen var gift med Kristense Kristoffersdatter. Av deres barn vokste bare en datter, Anne, op som egtet Kornelius Hanssøn Korterød. Efter Kristens død begik enken selvmord 1743 og hendes arvepart i gaarden gik da som bøter til grevens kasse.
     Siden var Balsrød først todelt, senere tre og firedelt. Nogen enkelt slegt holdt sig ikke her. Det var handel og flytting.


Innhold