Navnet
skrives i Rødeboken: i Dyfline. 1604 Døfflenn. 1668 Døfflen. 1723
Døflen. Kommer av duft som betyr sænkning, er en sammensætning med vin og
tilhører den ældste gruppe gaardnavn som kjendes.
Skyld.
1661: 3 bismerpund smør og 1/2 skippund malt. Presterød derunder 3 pund
smør. 1668: samme skyld for Døvle, men Presterøds skyld redusert til 2
pund.
Eiere.
Døvle var vistnok fra gammel tid av kirkegods, men gik ved reformationen
over til krongods. I 1660 fik gaarden skattefrihet og i 1670 overtok Johan
Richart von Buchwaldt den. Fra ham gik gaarden over til Henrik Klein som i
1701 solgte til Hans Nilssøn Vogn. Han solgte i 1723 til brukerne. Plassen
Presterød av skyld 2 pd. smør tilhørte Stokke kirke helt ind i 19. aarh.
| Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
| 1657 |
4 |
12 |
4 |
10 |
- |
- |
| 1668 |
3 |
12 |
6 |
10 |
62 |
16 tøndesaa akerjord, 6 tøndesaa brak. |
| 1723 |
3 |
13 |
- |
6 |
50 |
15 t. havre, 1/2 t. blandkorn, 1/8 t. hvete. |
| 1803 |
3 |
14 |
- |
- |
- |
14 tønder. |
| 1820 |
4 |
13 |
- |
- |
- |
13 tønder. |
| 1835 |
4 |
16 |
- |
11 |
- |
18 t. havre, 3/8 rug, 1 3/4 byg, 1/8 erter, 12
t. poteter. |
| 1865 |
5 |
18 |
- |
10 |
- |
19 1/4 t. havre, 1 11/16 hvete, 1 rug, 4 byg, 5/16
erter, 19 1/4 t. pot. |
Andre oplysninger.
1668. Granskog til noget smaat sagtømmer; litt bøk. Intet til indhegning
tjenlig rydningsland. Har humlehage.
- 1723. Skog til husfornødenhet. Middelmaadig jordart. Hus og gjerder i
temmelig god stand. Aker og eng bra. Tør og berget havn.
- 1803. Skog til fornødenhet, men skarp havn.
- 1820. Skog til husbehov og litt til salg. Maatelig havn.
Brukere.
Fra 1593-1618 Tarald. Derefter Laurits
Taraldssøn, f. 1580 fra 1620-75; fra 1664 hadde han sønnen Kristoffer,
f. 1619 som medbruker. Kristoffer fortsatte at bruke gaarden til
ca. 1700. I 1701 kjøpte Hans Nilssøn Vogn gaarden av Hanrik Klein for 164
rdl. Han solgte den 1723 til to: Nils Vige fra Andebu og Nils Halvorssøn.
Bruk 1.
Nils Hanssøn 1723-30, var fra Vige i
Andebu. Han gav 200 rdl. for bruket, men blev ikke sittende i mange
aar. Allerede i 1730 solgte han til Nils Vogn fra Fossnes.
Nils Vogn beholdt bruket til 1737 da han
solgte til Paul Larssøn.
Paul Larssøn 1737-63, var
korporal. Fik pant i bruket av Nils Vogn i 1730 til sikkerhet for et laan
paa 210 rdl., og fik skjøte paa bruket i 1737. Paul Larssøn var en
velstandsmand som hadde penger tilgode flere steder. Han var søn av Lars
Hanssøn Sø. Kverne og f. 1706, død 1763. Gift 1731 med Mari Simensdatter,
f. 1705, død 1775. Ni barn: 1. Simen, bor Sø. Kverne. 2. Lars, f. 1733, død
1763. 3. Siri, f. 1734, gift 1762 med Augrim Anderssøn Borgen. 4. Marie,
f. 1736, gift 1759 med Kristen Larssøn Vermeli i Sem. 5. Hans, f. 1740, død
1763. 6. Hans d. y., f. 1742, død 1763. 7. Ole, se nedenfor. 8. Andreas,
f. 1747, død 1763. 9. Anders, f. 1749.
Ole Paulssøn 1763-ca. 1800. Født 1745
og gift ca. 1768 med Helvig Hansdatter som døde i 1801. Fire barn: 1. Paul,
se nedenfor. 2. Hans, f. 1771, gift 1804 med Marie Jensdatter
Bratte-Kverneeiet. 3. Karen Anne, f. 1778. 4. Anne Sofie, f. 1781. Paa
skiftet efter Helvig i 1801 blev bruket taksert for 1200 rdl.
Paul Olsen ca. 1800-46. Født 1769, død
1855. Gift 1793 med Marte Hansdatter Bratte-Kverne. Seks barn: 1. Ellen
Marie, f. 1794. 2. Hans, f. 1795, død 1848; gift med Anne Kristine
Hansdatter. 3. Lars, f. 1797. 4. Karen Marie, f. 1800. 5. Helene,
f. 1803. 6. Ellen Andrea, f. 1806.
Paul skjøtet bruket i 1846 til sin søn Lars
for 1579 spd. Lars døde ugift i 1859 og hadde indsat sin søster Karen Marie
til enearving. Hun solgte samme aar bruket til brorsøn Preben Hansen,
f. 1828 for 2000 spd. og ophold.
Bruk 2.
Nils Halvorssøn 1723-73, var fra
Hotvet. Født 1700, død 1773. Gift 1726 med Gunhild Pedersdatter, f. 1702,
død 1764. Seks barn: 1. Maria, gift med Kristoffer Nilssøn Rød i
Andebu. 2. Helvig, gift med Ener Jonssøn Klop i Ramnes. 3. Halvor, se
nedenfor. 4. Peder, likesaa. 5. Hans, f. 1743. 6. Anders, f. 1748.
Nils Halvorssøn kjøpte bruket av Hans Nilssøn
Vogn i 1723 for 200 rdl. Paa skiftet efter ham i 1764 var skiftetaksten
blit 500 rdl. I 1765 solgte Nils halve bruket til sønnen Halvor for 400
rdl. og paa skiftet efter ham i 1773 overtok Halvor den anden halvpart.
Halvor Nilssøn 1765-98. Født 1735, død
1813. Gift 1761 med Anne Pedersdatter Anholt. Vi kjender tre av deres barn:
1. Guttorm, f. før 1770. 2. Berte, f. 1770. 3. Peder, f. 1772. Halvor delte
bruket i to like parter og solgte 1794 den ene til Guttorm for 498 rdl. Den
anden part solgte han i 1798 til Peder for 598 rdl.
Part a. Guttorm Halvorsen
overtok parten i 1794 og blev sittende til 1812 da han solgte til
Kristoffer Iversen Stangeby.
Kristoffer Iversen Stangeby,
1812-44. Født 1779, død 1858. Seks barn: 1. Kristian, f. 1805. 2. Hans
Kristian, f. 1807. 3. Matias, f. 1812. 4. Kristian Matias, se
nedenfor. 5. Martine. 6. Helle Regine. I 1844 solgte Kristoffer parten til
søn Kristian Matias for 600 spd.
Kristian Matias Iversen 1844-56. Født
1817 og gift 1854 med Karoline Marie Iversdatter Anholt, f. 1820. Kristian
solgte 1856 til Hans Kristoffersen Bratte-Kverne for 2200 spd.
Part b. Peder Halvorsen
1798-1832. Født 1772, død 1851. Gift med Helene Arnesdatter, f. 1775, død
1844. Et barn Halvor blev født her i 1814 og døde 1819.
I 1832 gik parten over til Tor Pedersen som
maa antas at være søn av Peder Halvorsen, men han er ikke født her paa
Døvle.
Tor Pedersen 1832-50, overtok i 1832
og solgte alt i 1844 en større del til Ole Hansen som i 1856 skjøtet parten
til Matias Hansen Hundestuen for 1400 spd. Han solgte i 1869 til Anders
Hansen Lia for 1000 spd. Resten av part b sat Tor Pedersen med til 1850 da
han solgte til Andreas Kristensen for 800 spd. Fra Andreas gik den i 1869
over til Anders Matias Andersen for 600 spd.