50. Gjennestad.

     Navnet skrives i Rødeboken: i Ginæstadom og i Ginastadhom. 1575 Gennestadt, 1593 Giennestad, 1604 Gennestadt, 1668 og 1723 Giennestad.
     De ældste skriftformer vi har tyder nemlig paa at gaarden har hett Ginarstadir. Første led maa være elvenavnet Gin, som betyr gap og maa sigte til høie elvebredder. Gaardnavnet Ginnestad i Øiestad maa være samme navn, men flere findes heller ikke.
     Delingen i østre og vestre gaard er vistnok gammel.

1. Østre Gjennestad.

     Skyld. Fuldgaard med 5 smørpund i skyld; Sørby 1/2 smørpund.
     Eiere. 1398 eier Skjee prestebol 12 laupar land i Gjennestad og 4 laupar i Sørby. Kanske Østre Gjennestad var prestegaard for Skjee i den tid da Skjee hadde egen prest. Videre sier Rødeboken at Laurentiuskirken i Tunsberg eide 8 1/2 aurabol i Gjennestad; denne part nævnes dog ikke senere.
     Efter reformationen eier Stokke prestebol hele Østre Gjennestad med Sørby. Gaarden var enkesæte.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
	Hester	kuer	ungfæ	sauer	høilass	saadde.
1657	3	15	5	14	-	-
1668	2	9	4	8	50	10 tøndesaa akerjord, 4 tøndesaa brak.
1723	2	20	-	6	48	16 1/2 t. havre, 1/2 t. blandkorn, 3/16 t. hvete.
1803	2	10	-	-	-	10 tønder.
1820	4	16	-	-	-	16 tønder.
1835	7	24	-	25	-	24 1/2 t. havre, 1/4 hvete, 3/8 rug, 3 7/8 byg, 1/16 erter, 30 3/4 t. pot.
1865	5	23	-	14	-	26 3/4 t. havre, 1 5/8 hvete, 2 rug, 3 byg, 36 1/2 t. poteter.

      Andre oplysninger. 1668. Granskog til litt sagtømmer og smaalast; endel bøk. Alt tjenlig rydningsland opryddet, men paalagt at plante humlehage. Liten flomsag og kvern. - 1723. Skog til husbehov. Middels jordart, tungvindt. Hus, aker og eng i slet stand. Middelmaadig havnegang. Sag og kvern. - 1803. Slet ingen skog. Har havnegang og en kvern. - 1820. Ingen skog at regne for. Taalelig havn. Et godt vandfald med sag. Litt oprydningsjord. Skarp og ufrugtbar jord.

Brukere.

     Undertiden blev gaarden eller en del av den bygslet bort, men som regel sat det presteenker her. Og enkelte av Stokkeprestene kunde ogsaa selv drive gaarden nogen aar iblandt, eller ogsaa kapellanene, f. eks. Nils Colstrup.
     Ved reskript av 1791 2/9 blev halve gaarden utlagt til kompanichefsgaard for Søndre Jarlsbergs kompani; den andre halvpart vedblev at være enkesæte. Chefsgard-parten blev 1862 for 4600 spd. solgt ved kgl. skjøte til Anders Hansen og Hans Kristian Hansen. Deling 1870.
     Enkesæteparten kjøpte Lars Hansen Gjein 1867 av staten for 4280 spd.
     Om underbruket Sørby se senere.

2. Vestre Gjennestad.

     Skyld. Fuldgaard. Ca. 1650 6 smørpund. Fra 1668 5 smørpund.
     Eiere. Gaarden er gammelt selveiergods.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
	Hester	kuer	ungfæ	sauer	høilass	saadde.
1657	1	5	5	6	-	-
1668	2	8	4	6	40	10 tøndesaa akerjord, 5 tøndesaa brak.
1723	3	12	-	6	40	11 t. havre, 1/2 t. blandkorn, 1/4 t. hvete.
1803	2	8	-	-	-	8 tønder.
1820	2	9	-	-	-	9 tønder.
1835	4	14	-	15	-	15 t. havre, 1 3/8 byg, 25 1/2 t. poteter.
1865	5	19	-	16	-	13 3/4 t. havre, 1 1/4 hvete, 1 1/4 rug, 2 1/4 byg, 16 t. poteter.

      Andre oplysninger. 1668. Granskog til smaat sagtømmer; bøkeskog. Noget rydningsland til engens forbedring. Mangler humlehage. - 1723. Skog nogenlunde til husbehov; sælger ogsaa bøk- og bjerkeved. Middelmaadig jordart, temmelig viss til korn. Gamle hus, slette gjerder, ganske god aker og eng. Bra havnegang. - 1803. Skog til husfornødenhet. Har havn. - 1820. Skog endel til salg. God havn.

Brukere.

     1605 til forbi 24 heter brukeren Søren Kristofferssøn (søn av Kristoffer Oserød) og g. m. Kari Pedersdatter fra Skarpe-Borge. Ved et heldig slumpetræf har vi i behold skifte efter Søren. Det viser at Søren og Kari eide følgende jordegods: hele Vestre Gjennestad, Omdal, 3 smørpund i Øvre Hontvet og i Nedre 1 1/2 pund. I Borge 1 1/2 smørpund, hele gaarden Heian i Ramnes, skyld 15 linspund mel og 4 pund smør, og Oserød, skyld 13 linspund mel. En del av disse gaarder, saaledes Gjennestad og Omdal hadde Søren faat med hustruen Kari. Søren og Kari hadde en søn og fire døtre: 1. Per Sørenssøn, se nedenfor. 2. Berte, likesaa. 3. Anne, g. m. Amund Ringdal. 4. Kari, g. m. Jakob Oserød. 5. Signe, g. m. Ola Borgerssøn Omdal.
     Per Sørenssøn 1635-46, da det skal være holdt skifte efter ham. Barn nævnes ikke.
     Tormod Alvssøn 1647-56, svigersøn av Søren Kristofferssøn. Han maatte pantsætte gaarden til Tunsbergfolk da han hadde vondt for at klare sig. Av Tormods barn kjender vi Halvor Tormodssøn, se nedenfor.
     Halvor Tormodssøn 1657-1703. Han magtet ikke at løse ind gaarden blandt panthaverne. Sat derfor som leilænding og brukte bare halve gaarden. Hans første medbruker var Søren Vellikssøn, men fra 1689 Villum Sørenssøn, rimeligvis søn. Efter Halvor har vi skifte. Han var g. m. Kari Sørensdatter. De hadde seks barn: 1. Søren, bor Askjerød. 2. Søren d. y., bor Rauan i Hedrum. 3. Lars. 4. Hans, se nedenfor. 5. Berte, g. m. Kristoffer Klaussøn. 6. Anne.
     Hans Halvorssøn anla odelsøksmaal til indløsning av gaarden. Daværende eier var Guttorm Hanssøn Østre Gjennestad som hadde kjøpt gaarden av Kristen Barchman i Tunsberg. Han tapte ved underretten, men forfulgte saken helt til høiesteret. Det krævdes store pengeutlæg og brødrene vilde ikke hjælpe ham. Derimot fik han hjælp av grannen Villum Sørenssøn mot løfte om at han skulde faa kjøpt halve gaarden dersom de vandt. Hans fik ogsaa god hjælp av Hans Nilssøn Vogn paa Fossnes. Ved høiesteret vandt de søksmaalet og Guttorm Hanssøn maatte 1709 skjøte gaarden til Hans og Villum.

Første del.

     Hans Halvorssøn 1709-15. Gift m. Aase Kristensdatter. Hans solgte 1713 halvparten av bruket til sin svoger Kristoffer Klaussøn og 1715 resten til samme. De flyttet vistnok væk.
     Kristoffer Klaussøn 1715-ca. 30. Gift m. Berte Halvorsdatter, datter av Halvor Tormodssøn. Av hans barn kjender vi to: 1. Kristoffer, se nedenfor. 2. Berte.
     Kristoffer Kristofferssøn 1730-66. Født 1703, død 1773. Han var gift tre ganger: 1. m. Signe Jakobsdatter, død 1754; 2. 1754 m. Helvig Nilsdatter Fen, død 1760; 3. 1761 m. Anne Nilsdatter Haugen. Med første hustru ett barn, Dorte, f. 1737 og egtet Lars Matiassøn, se nedenfor. Kristoffer arvet efter faren 3/4 parter av bruket.
     Lars Matiassøn 1767-73, fra Hønsvall i Kodal og svigersøn av forrige. Gift 1757 m. Dorte Kristoffersdatter, f. 1737, død 1789. Seks barn: 1. Lars, g. 1781 m. Helvig Kristensdatter. 2. Kristoffer. 3. Mikkel, tjener paa Skjelbrei. 4. Kristoffer d. y. 5. Anne, egtet Hans Hanssøn Haslestad. 6. Signe, egtet 91 Anders Helgessøn.
     Lars Halvorssøn 1788-90, kjøpte bruket av endel lodseiere. Han var gift to ganger: 1. m. Dorte Kristoffersdatter, f. 1738, død 1789. 2. 1791 m. Maria Larsdatter Løken, f. 1770. Barn (syv og fire): 1. Kristoffer, se nedenfor. 2. Lars. 3. Mikkel. 4. Kristoffer d. y. 5. Lars d. y., f. 1776. 6. Anne. 7. Signe. - 8. Halvor, f. 1793. 9. Sibille, f. 1795. 10. Inger Marie, f. 1798. 11. Lars. Lars Halvorssøn flyttet senere til Husum.
     Kristoffer Larsen 1790-1815, gav 586 rdl. for parten (2 pund 23 mærker smør). Født 1762, død 1815. Gift m. Else Guttormsdatter. De hadde syv barn: 1. Dorte, f. 1792. 2. Lars, se nedenfor. 3. Guttorm, likesaa. 4. Ivar. 5. Kristoffer, f. 1803, egtet 1834 Anne Magreta Gustavsdatter Veer. 6. Halvor, se nedenfor. 7. Ingebret.
     Efter Kristoffer's død sitter enken med gaarden en stund utover indtil hun 1832 deler mellem tre av sønnene.
     Part a. Halvor Kristoffersen 1832-ca. 65, fik 1832 skjøte paa 22 1/2 mærker smør av moren for 200 spd. og ophold. Gift 1842 m. Anne Hansdatter Vennerød.
     Part b. Guttorm Kristoffersen 1832-48, gav 370 spd. for 22 1/2 mærker smør. Født 1795, egtet 1842 Andrea Hansdatter fra Kodal, f. 1787.
     1860 skjøter enken parten til Sven Hansen for 1400 spd. og ophold.
     Part c. Lars Kristoffersen ca. 1830-36. Født 1793 og egtet 1825 Anne Mikkelsdatter Østre Borge, f. 1802, død 1848. To barn: 1. Elen Andrea, f. 1827, egtet 1848 Søren Nilsen. 2. Kristoffer, f. 1829, egtet 61 Trine Andrine Kristiansdatter.
     Ved skifte efter Lars 1836 blev bruket utlagt søn Kristoffer som senere overtok gaarden og blir sittende her længe utover.

Anden del.

     Villum Sørenssøn 1709-29, fik skjøte paa halve bruket av Guttorm Hanssøn Østre Gjennestad. Født 1663, død 1733. Han var g. m. Elen Nilsdatter Rømminga, f. 1663, død 1720. Av Villums barn kjender vi to: 1. Søren. 2. Maren, se nedenfor.
     Søren kjøpte 1722 bruket av faren for 150 rdl., men sælger det tilbake til faren allerede i 1724. Han var gift med Anne Olsdatter og bodde senere paa Kile.
     Villum laante penger av Søren Olssøn Søndre Holt som tilslut tok gaarden.
     Kristen Sørenssøn 1730-53, svigersøn av forrige, kjøpte 1730 parten (1 pund 7 mærker smør) av Søren Olssøn for 90 rdl. Født 1684, død 1782. Han var g. m. Marte Villumsdatter, f. 1694, død 1764. Kristen hadde bare en søn, Hans, se nedenfor.
     Hans Kristenssøn 1754-1804, søn av forrige. Født 1725, død 1806. Gift m. Ingeborg Madsdatter. De hadde tre barn: 1. Mads, se nedenfor. 2. Anders, bor Olsrød. 3. Maria, tjener paa Sø. Stavnum.
     Mads Hansen 1804-13, f. 1758, død 1813. Gift m. Mari Torsdatter. Fire barn nævnes: 1. Anders, se nedenfor. 2. Hans, likesaa. 3. Kristen. 4. Marte.
     Part a. Hans Madsen 1813-37. Født 1794 og egtet 1815 Berte Kristoffersdatter Døvle. Syv barn: 1. Maren Andrea. 2. Syv barn: 1. Maren Andrea. 2. Kristen. 3. Anders. 4. Karen Marie. 5. Hans Kristian. 6. Matias. 7. Kristian.
     Ola Evensen Gjersø fik 1837 skjøte av Hans Madsen for 600 spd. Gift m. Anne Marie Abrahamsdatter. Fem barn: 1. Dortea. 2. Andrea, f. 41, egtet a. 58 Anders Abrahamsen Gjersø; b. 65 Hans Evensen Kongsteigen. 3. Helene Marie, f. 45, egtet 69 Anders Ingebretsen Gryte. 4. Abraham. 5. Hans Matias.
     Ola blir sittende en lang aarrække utover.
     Part b. Anders Madsen 1810-21, f. 1788, død 1821. Gift 1811 m. Kirsti Tjøstelsdatter Sjuestok. Tre barn: 1. Anne Marie, f. 1811. 2. Maren Andrea. 3. Matias, se nedenfor.
     Matias Andersen fik parten efter faren ved dennes død. Gift 1849 m. Helene Gundersdatter Kongsteigen, f. 1823. Fem barn: 1. Andrine. 2. Karoline Augusta. 3. Anders. 4. Hans Kristian. 5. Grete Anette.
     Matias blir længe sittende som bruker.