Navnet.
Skrives i Rødeboken s. 78 Valuflot, s. 209 Walæflot, 1593, 1604 og 1605
Wlflotten. Navnet er opstaat av den gamle form Valuflotr sammensat med
elvenavnet Vala. I tidens løp er Valuflot blit til Ulflot. L er saa faldt
bort og h kommet ind i navnet, derav Huflot.
Skyld.
1661. 3 pd. smør. 1668 Uforandret.
Eiere.
1624 eiet Erik Huflaatten fjerdeparten i gaarden, og i 1640 Tor Stulen
næsten halve gaarden. I 1649 var den kommet under Fossnes, og laa saa under
Fossnes til Johan Richard v. Buchwaldt i 1688 solgte den til brukeren Peder
Bentssøn. Senere bondegods.
| Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
| 1657 |
2 |
6 |
4 |
8 |
- |
- |
| 1668 |
2 |
8 |
4 |
7 |
40 |
10 tøndesaa akerjord, 3 tøndesaa brak. |
| 1723 |
2 |
13 |
- |
6 |
32 |
12 t. havre, 1/4 t. blandkorn, 1/8 t. hvete. |
| 1803 |
2 |
10 |
- |
- |
- |
10 tønder. |
| 1820 |
2 |
7 |
- |
- |
- |
6 tønder. |
| 1835 |
4 |
12 |
- |
6 |
- |
14 t. havre, 1/16 hvete, 3/8 rug, 5/8 byg, 12
t. poteter. |
| 1865 |
4 |
17 |
- |
16 |
- |
18 t. havre, 13/16 hvete, 1 1/8 rug, 2 3/8 byg, 19
t. poteter. |
Andre oplysninger.
1668. Granskog til noget hustømmer; endel bøk. Paa Elta noget rydningsland
til at forbedre engen med. Har humlehage.
- 1723. Skog til husfornødenhet, noget sagtømmer og smaalast; kan ogsaa
sælge noget bøkeved. Temmelig god jordart. Gode hus og gjerder. Bra aker og
eng. Daarlig fæhavn. En liten bekkekvern.
- 1803. Har skog og havn til fornødenhat.
- 1820. Skog endel til salg. God havn. Tungt bruk.
Brukere.
Elling nevnes fra 1593-1604, saa Kristen fra
1611. Efter ham Ole Kristen, f. 1604, fra 1645-68. Han faar i 1664 Peder
Bentssøn som medbruker.
Bruk 1.
Peder Bentssøn 1664-1701, kjøpte, som
foran nævnt, i 1688 gaarden av major v. Buchwaldt, sammen med søn Nils for
140 rdl. Nils overtok halve gaarden, og Peder blev sittende med den anden
halvpart til han i 1701 skjøtet bruket til sin yngre søn Ole.
Ole Pederssøn 1701-23. Født 1666, død
1723. Gift med Marte Larsdatter, f. 1672, død 1750. To barn: 1. Hans, se
nedenfor. 2. Karen, gift med Iver Hermanssøn i Vaale. Marte Larsdatter
giftet sig anden gang med Tor Olssøn.
Hans Olssøn 1723-64, arvet en part i
bruket efter faren i 1723, og den øvrige del ved morens død i 1750. Denne
part hadde stedfaren Tor Olssøn drevet i de mellemliggende aar. Hans var
gift med Anne Jakobsdtr. f. 1717, død 1777. Seks barn: 1. Ole, se
nedenfor. 2. Lisbet, gift med Kristian Anderssøn Stange i Ramnes. 3. Jakob,
f. 1744. 4. Lars, f. 1746. 5. Hans, f. 1748. 6. Marie, f. 1755, gift 1781
med sersjant Fredrik Kristian Velding.
Ole Hanssøn 1764-1809, bodde før han
arvet bruket paa Holt i Andebu. Født 1741, død 1810. Gift med Marte
Kristensdtr. Fire barn; det yngste ble født her. 1. Anders, se
nedenfor. 2. Anne, gift 1806 med Simon Andersen. 3. Maren Elisabet,
f. 1779, død 1806. Gift med Kristoffer Kristenssøn. 4. Else Marie, f. 1787.
Anders Olsen 1809-33. Født 1777, død
1864. Gift 1801 med enke Ingeborg Sofie Iversdtr., f. 1774, død 1828. Hun
hadde tidligere været gift med Paul Augrimssøn Borgen, og hadde med ham
datteren Sibille. Fem barn. 1. Kristoffer, se nedenfor. 2. Maren Elisabet,
f. 1807. 3. Ole, f. 1811. 4. Iver, f. 1815, gift 1840 med Anne Karine
Jakobsdtr. Gjelsaasen. 5. Marie, f. 1818.
Kristoffer Andersen 1835-74, kjøpte
halve bruket av faren i 1833 for 400 spd. og ophold, og i 1835 den anden
halvpart av broren Ole for samme betaling. Født 1808, gift 1835 med Anne
Sofie Nilsdtr. fra Haugan, f. 1807. Syv barn: 1. Ingeborg Sofie,
f. 1836. 2. Helle Martine, f. 1839, gift 1865 med Ole Rasmussen Kamfjord i
Ramnes. 3. Anders, f. 1841. 4. Maren Lovise, f. 1844. 5. Nikoline Marie,
f. 1846. 6 og 7. Hans Kristian og Karoline Andrine, f. 1849. I 1874 skjøtet
Kristoffer bruket til sønnene Anders og Hans Kristian for 2000 spd.
Bruk 2.
Nils Pederssøn 1688-1731 f. 1656, død
1731. Søn av Peder Bentssøn (bruk 1) og kjøpte bruket i 1688. Gift med
Ragnhild Olsdtr. Tre barn: 1. Ole, se nedenfor. 2. Anne, gift med Peder
Torssøn Skarpe-Borge. 3. Maren, gift med Mads Erikssøn Huflaatten.
Ole Nilssøn 1731-49, arvet i 1731 part
i bruket efter sine forældre og kjøpte i 1735 sin svoger Peder Torssøns
part. I 1749 solgte han sin part til søstersønnen Erik Madssøn, som hadde
faat resten av bruket efter moren sin. Ole flyttet til Flaatnes.
Erik Madssøn 1749-74. Født 1722, død
1774. Gift med Sibille Andersdtr. To barn: 1. Anne, se
nedenfor. 2. Sibille, f. 1757, gift 1780 med Nils Borgerssøn
Steinsholt. Efter Eriks død i 1774 drev arvingerne bruket til 1778, da
solgte de til Anders Jakobssøn for 450 rdl.
Anders Jakobssøn 1778-97, gift i 1776
m. Anne Eriksdtr. f. 1756. Fem barn: 1. Erik, f. 1779. 2. Ellen Sofie,
f. 1780. 3. Anne Jakobea, f. 1782. 4. Kristen, f. 1785. 5. Jakob,
f. 1787. I 1789 solgte Anders bruket til Johannes Heiss for 700 rdl., men
tok det tilbake 4 aar efter for samme beløp. Aar 1797 gav han Johannes
Heiss odelsskjøte paa bruket, men prisen var da steget til 1930 rdl.
Johannes Heiss 1797-ca. 1830, var gift
med Karen Malene Velding, f. 1755, død 1826. De hadde to barn: 1. Andreas,
f. 1792, død 1810. 2. Johan, f. 1795. Johannes Heiss hadde enken Anne
Magdalene Larsdtr. Vogn, som var gammel og skrøpelig, i pleie hos sig, fra
1814 til hun døde i 1824. Johannes Heiss var av en gammel militær slegt, og
mange av disse bodde i Stokke. Ca. 1830 solgte han bruket til Kristoffer
Pettersen, som døde i 1839, 50 aar gammel. Hans enke, Ingeborg
Kristoffersdtr., solgte 5 aar senere bruket til Iver Andersen.
Iver Andersen 1844-85, kjøpte i 1844
størsteparten av bruket av Ingeborg Kristoffersdtr. for 700 spd. I 1851
kjøpte han en mindre part som hun hadde holdt tilbake, for 250 spd., og i
1852 kjøpte han en liten part som aaret forut var utskilt fra bruket og
solgt til Hans Akselsen. Iver var f. 1815, og blev i 1840 gift med Anne
Karine Jakobsdtr. Gjelsaasen, f. 1814. Fem barn: 1. Inger Johanne,
f. 1841. 2. Hans Matias, f. 1844. 3. Johan Anton, f. 1848. 4. Karen
Johanne, f. 1850. 5. Lorens Kristian, f. 1854, død 1859.
I 1885 skjøtet Iver Andersen størsteparten av
bruket til søn Johan Anton for 8000 kr. En mindre part, som Hans Matias
overtok, var aaret forut blit skilt ut fra hovedbølet.