Navnet
er letforstaaelig. Det skrives i Rødeboken i Lundenom og i Lundinom, 1555
Londren, 1593 Lund, likesaa senere. Gammelnorsk form
Lundr, eller
kanske bestemt
Lundrinn. - Lunds-Buer som var underbruk til
ca. 1760, het i gammel tid Ormestad, maa derfor oprindelig være utskilt fra
Ormestad, ikke fra Lund.
Skylden.
Det sies i Rødeboken at 1 markebol er halve Lund, altsaa maa gaarden i
senere middelalder være regnet for 2 markebol eller halvgaard. I første
part av 1600-tallet skatter Lund som ødegaard med 7 linspund malt i skyld;
Ormestad-parten 1 riksdaler. Ved matrikuleringen 1668 sættes Lund med
underbruk for halvgaard med skyld: paa Lund 12 linspund, paa Ormestad 4,
tils. 16 linspund tunge. Dette stod til 1838.
Eiere.
Den i tiden 1300 til 1325 oftere omtalte stormand Bjarne Audunsson eide
meget jordegods paa Vestfold, saaledes her i Skjee, Ramsum og
Lund. Rødeboken fortæller at hr. Bjarne først gav halve Lund eller et
markebol til Laurentiuskirken i Tunsberg, desuten ved særskilt gavebrev
1320 (trykt i D. N. IV. 131) som godtgjøresle for gravsted i samme kirke: 3
markebol i Ramsum, 10 aurabol i Ramsumrød og 1 markebol 5 aurabol 1
ørtugsbol i Lund. Vi merker os her at den andre halvparten hr. Bjarne
skjænker kirken av Lund, utgjør
mer end 1 markebol; den overskytende
skyldpart (5 aurrabol 1 ørtugsbol) maa tilhøre Ormestad-plassen eller
Lunds-Buer som altsaa allerede i 1300-tallet maa være knyttet til Lund som
underbruk. Hermed stemmer at vi efter reformationen finder baade Lund og
Ormestad-plassen som tilhørende provstigodset,
d. v. s. Laurentiuskirken. Kronen beslagla provstigodset ca. 1625, og
gaardens videre skjæbne blir saa: krongods 1625-70, tilhørte i de følgende
aar først Griffenfelt, saa Gyldenløve, men fra 1683 av grev Wedel paa
Jarlsberg; var grevskapsgods til 1750, da Lund med underbruk blev
bondegods. Siden selveiergods. Ormestad-parten skiltes fra 1761.
| Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
| 1657 |
2 |
10 |
4 |
6 |
- |
- |
| 1668 |
2 |
6 |
3 |
7 |
32 |
7 tøndesaa akerjord, 3 tøndesaa brak. |
| 1723 |
2 |
8 |
- |
4 |
28 |
7 t. havre, 1/8 td. blandkorn, 1/4 td. hvete. |
| 1803 |
1 |
6 |
- |
- |
- |
6 tønder. |
| 18201 |
1 |
4 |
- |
- |
- |
4 tønder. |
| 1835 |
1 |
6 |
- |
4 |
- |
7 t. havre, 1/8 rug, 1/2 byg, 6 t. poteter. |
| 1865 |
1 |
8 |
- |
5 |
- |
7 1/2 t. havre, 1/2 hvete, 3/4 rug, 1 3/8 byg, 7 1/2
t. poteter. |
1Med undtagelse av Lundsbuer.
Andre oplysninger.
1668. Skog bare til ved og gjerder. Al tjenlig rydningsjord opryddet. Har
humlehage. Litt smaafisk fanges i Akersvandet.
- 1723. Skog til gjerdefang og brænde. Middelmaadig jordart. Gode hus og
gjerder; slet aker og eng. Elendig fæhavn. Ole Wulf holder ikke kontrakten
som faren hans hadde sluttet med Guttorm Lund om dæmning av Akersvandet.
- 1803. Skog bare til gjerdefang, ikke til brænde. Meget skarp havnegang.
- 1820. Taalelig god havn. Skog til husfornødenhet.
Brukere.
Skattelistene nævner
Arne som bruker
1593 og 1604. -
Nils ca. 1610-40; begge var bygselmænd under
provstiet, og Ormestad-parten var underbruk. -
Lars Sørenssøn
ca. 1640-80, var 1664 62 aar og hadde da to sønner, Søren 24, Kristen 15
aar. Søren nævnes som farens medbruker omkr. 1680, men ellers forsvinder
nok slegten fra gaarden.
Guttorm Anderssøn ca. 1695-1734, kom
muligens ind ved at egte enken efter Søren, for den hustru vi senere lærer
at kjende, Lisbet, kan han ikke ha egtet før omkr. 1715. Vi faar ikke vite
Guttorms hjemsted, men rimeligvis er han bygdegut. Han skal være født
ca. 1670, døde 1734, 64 aar. Skjønt han levde i en lei tid med lange
ufredsaar og almen armod var Guttorm en velstandskar, god for 800
riksdaler, saa selv biksen Knut Rensgata stod litt under ham, og rimeligvis
var han prestegjeldets rikeste bonde. En formue paa 800 daler var yderst
sjelden paa bondegaardene dengang, og Guttorm sat jo ogsaa som leilænding
paa Lund, men han hadde rigtignok et selveierbruk ved siden, nemlig Stein
som han kjøpte 1723, og desuten hadde han pant i mange gaarder, for han
laante ut smaasummer. - Hustruen hette Lisbet Jakobsdatter. De hadde otte
barn: 1. Anders Guttormssøn, f. ca. 1717, g. m. Anne Olsdatter; bodde først
paa Stein, senere paa Haugtuft i Sandeherred. 2. Anne, f. 1719, egtet 1737
Per Kristofferssøn Fekja. 3. Randi, f. 1721, døde barnløs; g. m. Torger
Jakobssøn Oserød. 4. Ingeborg, f. 1723, egtet 1845 Jesper Kristofferssøn,
bodde først paa Fekja, siden paa Haugan. 5. Kornelius Guttormssøn, f. 1727,
døde 1804, levde ugift; hadde en tid jordvei paa Vestre Borge. 6. Nils
Guttormssøn, blev bruker paa Lund, se nedenfor. 7. Dorte, f. 1732, egtet
1758 Ola Tolvssøn Vestre Borge. 8. Guttorm Guttormssøn, f. 1734, bodde paa
Vestre Borge.
Gullik Klaussøn 1734-48, egtet enken
Lisbet. Vi faar ingen besked om Gulliks hjemsted; muligens var han født paa
Vestre Vaggestad i Sandeherred, og han kom vist til Lund som
tjenestegut. Døde 1748, 51 aar. Lisbet var død allerede 1737, og han hadde
da egtet Mari Olsdatter, søster av Hans Grimestad. Med Mari hadde Gullik
fem barn, herav vokste tre jenter op: Lisbet, g. m. Kristen Borgerssøn
Olsrød; Randi som levde ugift, og Anne, f. 1745, blev g. m. Nils
Kristofferssøn Søndre-Borge. - Efter Gulliks død egtet enken Mari Anders
Hanssøn Olsrød og flyttet dit.
- 1750 blev der holdt auktion over
grevskapets bygdegaarder. Lund med underbruk kjøptes av sersjant Matias
Lasken i Sem for 301 riksdaler. Men snart efter kom Matias til at egte en
velstaaende enke paa Stavnum, derfor solgte han 1752 Lund for 370 rdl. til
Matias Ellevssøn Stavnum, og
han skjøter allerede aaret efter for
samme pris gaarden til Nils Guttormssøn som tilhørte gaardens gamle slegt.
Nils Guttormssøn 1753-79, født her paa
Lund ca. 1729 og søn efter før omtalte Guttorm Anderssøn. Han solgte fra
Ormestad-parten 1761 for 160 rdl., hadde altsaa igjen bare Lund. 1766
maatte han betale odelsløsning til grevens søn, saa snaue Lund kom vist til
at koste ham 320 rdl. - Nils blev 50 aar, døde 1779. Ved skiftet blev
arvesummen 411 rdl., og Lund takseres da for 380. - Han hadde 1757 egtet
Mari Hermansdatter fra Tangen paa Veier, f. 1733; hun overlevde manden til
1817. Av deres syv barn vokste seks op: 1. Anne Nilsdatter, f. 1759, egtet
1781 Abraham Olssøn Tori, bodde først paa Fresti i Sem, saa paa
Stein. 2. Guttorm Nilssøn, fik gaarden, se nedenfor. 3. Elisabet (Lisbet),
f. 1764, egtet 1789 Ola Kristofferssøn Nordre Bergan i
Sandeherred. 4. Herman Nilssøn, f. 1767, egtet 1790 Helvig Hansdatter
Brensrød, bodde først paa Brensrød, saa paa Hesby i Sem. 5. Ingeborg Maria,
f. 1772, egtet 1806 Truls Hanssøn Kverne. 6. Hans Nilssøn, f. 1775, egtet
1802 Anne Maria Larsdatter Eldre, bodde vist i Sem.
Gutorm Nilssøn 1789-1833, søn av
forrige, født 1762; løste til sig hjemgaarden for 380 rdl. og ophold til
moren. Gift 1792 m. Ingeborg Maria Pedersdatter, f. 1769 og datter av Per
Anderssøn Skarpeborge. De hadde tre døtre, men bare den ældste, Anne Maria,
vokste op, og da hun giftet sig i 17-aarsalderen, lot Guttorm svigersønnen
faa halve gaarden med. Guttorm døde 1833, hustruen 1835.
Kornelius Jonsen 1810-48, svigersøn av
forrige, hadde bare halve gaarden saalænge svigerfaren levde, senere
hele. Han var født 1779 paa Søndre Kverne og søn av Jon Kjelssøn og Abelone
Olsdatter. Gift 1810 m. Anne Maria Guttormsdatter Lund, f. 1793. Kornelius
avstod halve gaarden 1844, resten 1848; døde 1851, hustruen 1857. Syv barn:
1. Nils Korneliussen, f. 1812, bodde først paa Kverne, senere paa Bærevar;
gift 1834 m. Karen Anne Kristensdatter fra Halum i Andebu, f. 1807. 2. Jon
Korneliussen, f. 1815, i yngre aar underofficer, bodde paa Søndre Kverne;
gift 1841 m. Andrea Hansdatter Ramsum, f. 1807. 3. Guttorm Korneliussen,
f. 1818, bodde paa Skarpeborge; gift 1845 m. Helene Olea Ivarsdatter
Skarpeborge, f. 1817. 4. Per, fik hjemgaarden, se nedenfor. 5. Ingeborg
Maria, f. 1826, gift 1848 m. Gullik Trulsen Skarpeborge. 6. Karen Anne,
f. 1830, død som spædbarn. 7. Maren Andrea, f. 1836, egtet 1860 Hans Matias
Kristoffersen Vølen.
Per Korneliussen 1844-89. Født 1821,
egtet 1859 Severine Martine Olsdatter Rensgata. Per overtok Lund for 1600
spd. og ophold til forældrene, og 1871 fik han ogsaa skjøte paa hustruens
hjemgaard Rensgata. 1889 avstod han Lund til ældste søn Ola Kristian, og
paa Rensgata fik sønnen Karl Julius skjøte 1898.
Merk. Om Lunds-Buer, se Ormestad.