43. Rørkoll.

     Navnet skrives i Rødeboken: i Rørokollo, i Røyrekollo, 1438 i Røyrkollo, 1575 St. Røerkolle og Røerkaalle, 1593 Rørkull, 1668 Rørkold, 1723 Rørkuld. - Den gammelnorske form maa være Røyrukolla. Første led Røyra maa være elvenavn og betegne den bæk som løper herfra mot nordvest; det er sandsynligvis avledet av Røyrr, rør, siv. Andet led Kolla maa her være fjeldnavn, kanske navnet paa den høie aasen ved gaarden.
     Deling. Ved aar 1400 omtales vestre, nordre og søndre gaard, saa den gang maa det ha været tre Rørkoll-gaarder. Den faste deling blev søndre og nordre.

1. Søndre Rørkoll.

     Fuldgaard. Skylden var 1661: 5 linspund malt, 1 hud, 18 smørmærker. 1668 sattes gaarden for 1 skippund tunge og to smørpund.
     Eiere. 1399 eide Olavsklostret i Tunsberg 6 laupar smør i Søndre Rørkoll, og Stokke prestebol 2 laupar. - Aar 1438 utstedes brev om at høvedsmanden paa Tunsberghus Endrid Erlendsson indgaar makeskifte med Tore Baardsson: hr. Endrid avstaar 15 aurabol i Øvre Berg i Sandsvær, men faar igjen en markebol i Rørkoll. Dette brev maa gjælde denne gaard (se DN. 11, s. 146). Efter disse oplysninger var Søndre Rørkoll i ældre tid dels kloster og prestebolgods, dels stormandsgods.
     Ved reformationen blev klosterparten krongods; den regnes i nyere tid for 5 linspund malt og raadde bygslen over hele gaarden. 1649 skjøter kongen parten til Vincent Bildt som hadde faat den i pant nogen aar før. Parten fulgte nu Melsom og Skjersnesgodset; gik derfor 1664 over til Nils Toller, svigersøn av Anders Madssøn i Tunsberg. Forskjellige medlemmer av Madseslegten eide nu Rørkollparten helt fremover til 1758 og 59, da gaarden blev solgt til bønder.
     Men det var to medeiere som bare fik løs landskyld: Stokke kirke 13 1/3 linspund tunge og Stokke prestebol 1 1/2 smørpund.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
	Hester	kuer	ungfæ	sauer	høilass	saadde.
1657	3	11	3	8	-	-
1668	3	10	3	7	50	14 tøndesaa akerjord, 5 tøndesaa brak.
1723	3	16	-	8	48	14 tdr. havre, 3/8 td. blandkorn, 1/4 td. hvete.
1803	3	12	-	-	-	16 tønder.
1820	2	9	-	-	-	9 tønder.
1835	5	13	-	14	-	18 t. havre, 1/4 hv., 1/8 rug, 1 1/8 byg, 17 1/2 t. pot.
1865	5	27	-	14	-	24 t. h., 2 1/2 hv., 2 3/16 rug, 3 13/16 byg, 21 1/2 t. pot.

      Andre oplysninger. 1668. Granskog til hustømmer og litt smaalast samt endel bøkeskog til brænde. Litt mer jord kan ryddes til engens forbedring. Nylig plantet humlehage. - 1723. Skog til gjerder, maa kjøpe til brænde. God jord. Hus og gjerder i god stand; aker og eng slet. Daarlig havn, mest berg og sten. - 1803. Skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang. - 1820. Maatelig god havnegang. Skog til ved og gjerdefang. Tungvindt bruk.

Brukere.

     Aar 1566 optokes paa tingstedet Oserød i Skjee tingsvidne om eiendomsretten til Haugtuft i Shd. Denne jordvei skal i sin tid være solgt av en Mattis Rørkoll. Dette vidne var Gunnar Tallakssøn Rørkoll som var 80 aar i 1566. Denne Gunnar tilhørte Tallaksætten som hang sammen med Bø-ætten (se herom under Bø). Vi vet ikke om nævnte Mattiss og Gunnar bodde paa søndre eller nordre gaard.
     Ener er bruker i 1590-aarene. - Asgaut Enerssøn antagelig søn av Ener og Oluf Olufsen (svigersøn?) ca. 1615. - I aarene 1621-40 fortsætter Asgaut som enebruker. I 1640-aarene faar han Per som medbruker. 1664 hetter brukerne Kristen Helgessøn og Lars Hanssøn, Kristen født ved lag 1614, Lars ved lag 1630. I 1689 er begge fremdeles brukere. 1698 er Kristens søn Helge Kristenssøn bruker av 1/4; medbrukere er Kristen Perssøn av 1/4 part og Ola Haakonssøn av 1/2 part. Helge Kristenssøn sat som bruker til 1743, da vi har skifte efter ham. Han var gift 1. m. Mari Sørensdatter; 2. m. Mari Tronsdatter. 6 barn (tre og tre): 1. Lars Helgessøn, bodde paa Namløs i Shd. 2. Søren. 3. Barbro, g. m. Ola Fevang. - 4. Hans Helgessøn, siden bruker paa Rørkoll. 5. Mari. 6. Berte. - Kristen Perssøn sat til 1726 og Ola Haakonssøn til 1720. Mads Helgessøn, Truls Helgessøn og Tor Hanssøn følger dem som brukere, og blir sittende paa gaarden til ca. 1760.

Gaardens historie fra ca. 1760.

Bruk 1.

     Ivar Hanssøn 1759-82, fik 1759 skjøte paa halve gaarden for 385 dl. (herav senere solgt fra halvten eller bruk 4). Født ca. 1711, død 1782. Gift 1. m. Kari Jansdatter fra Stavnum; 2. m. Anne Marie Andersdatter som levde til 1804. Med sidste hustru fire barn: 1. Hans, se bruk 4. 2. Abraham. 3. Anders, se nedenfor. 4. Inger Marie.
     Anders Iverssøn 1782-98, søn av ovennævnte. Født 1752, død 1830. Gift 1779 m. Dorte Nilsdatter fra Døvle, død 1814, 58 aar. Tre barn: 1. Inger Marie, se nedenfor. 2. Gunhild, f. 1782, egtet 1802 Lars Larsen. 3. Anne Marie, f. 1789, egtet 1807 Hans Larsen. Siden egtet Anders enken Live Olsdatter.
     Søren Jakobsen 1798-1833, fra Skjelbrei og svigersøn av forrige. Født 1774, død 1849. Gift m. Inger Marie Andersdatter, f. 1780, død 1833. To barn vokste op: 1. Ivar, f. 1810, egtet 1833 Ingeborg Marie Torsdatter Ragnildrød. 2. Jakob, se nedenfor.
     Jakob Sørensen 1833-ca. 59, fik gaarden efter faren. Født 1812, egtet 1. 1835 Maren Andrea Larsdatter, f. 1823, død 1855; 2. 1858 Anne Marie Andersdatter Steinsholt. Barn (fem og seks): 1. Inger Marie, f. 1839. 2. Søren Kristian, f. 1841. 3. Lise Andrea, f. 1844. 4. Hans Matias, f. 1845. 5. Lars, f. 1852. - 6. Johannes, f. 1858. 7. Maren Andrea, f. 1860. 8. Inger Marie, f. 1862. 9. Torvald, f. 1864. 10. Hella Andrea, f. 1867. 11. Susanne Anette, f. 1871.

Bruk 2.

     Hans Helgessøn 1758-93, søn av Helge Kristenssøn og anden hustru Mari Tronsdatter. Gift 1757 m. Anne Borgersdtr. No. Fevang. Han kjøpte 1758 1/4 av gaarden. Født 1727, død 1822, 95 aar gl. Av syv barn vokste to op: 1. Helene Marie, f. 1760, egtet 77 Lars Larssøn Sø. Fevang. Av hendes barn kom Lars, Hans og Anne tilbake til Rørkoll. 2. Mari, f. 1765, egtet 88 Andreas Olssøn, bodde No. Rørkoll.
     Jacob Perssøn 1793-1802, søn av Per Jacobssøn Sø. Stavnum. Han flyttet til Tokenes, Nøtterø. Om hans barn, se Krika.
     Lars Larsen 1802-51, søn av Lars Larsen Sø. Fevang og Helene Marie Rørkoll, se ovenfor. Fik 1802 skjøte paa gaarden for 599 rdl. Født 1777, død 1867, 90 aar gl. Egtet 1802 Gunhild Andersdatter. Fire barn: 1. Anders Larsen, f. 1810, død 1828. 2. Anne Helene, f. 1819, egtet 1845 Kristian Larsen, se nedenfor. 3. Dorte Helene, f. 1822. 4. Helvig Marie, f. 1825, egtet 1847 Hans Kr. Andersen fra Hønsvall i Kodal.
     Kristian Larsen 1851-91, svigersøn av forrige. Fik i 1851 skjøte for 1500 spd., og solgte 1891 til Lars Kristiansen. Gift 1846 m. Anne Larsdatter.

Bruk 3.

     Truls Helgessøn 1758-63, kjøpte 1/4 av Tønsbergfolket. Født 1703, død 1777, 74 aar. Gift 1726 m. Ingeborg Kristensdatter, død 1779, 76 aar. Fire barn: 1. Ola, f. 1737. 2. Helge, se nedenfor. 3. Line, f. 1742. Fredrik, f. 1745.
     Helge Trulssøn 1763-89, søn av ovennævnte Truls Helgesen, fik 1/4 av gaarden efter faren. Født 1739, egtet 1765 Ingeborg Helvig Arnesdatter Bals-Borge, død 1824, 91 aar. Tre barn: 1. Lene Marie, f. 1766, egtet 1791 Lars Madsen. 2. Anders, se nedenfor. 3. Ingeborg, f. 1772, egtet 1790 Jon Halvorsen, Sem sogn.
     Anders Helgesen 1789-1827, fik gaarden efter faren. Født 1769, død 1827, 58 aar. Gift 1791 m. Signe Larsdatter Gjennestad, død 1829, 67 aar. Seks barn vokste op: 1. Dorte Helene, f. 1792, død 1813, 22 aar. 2. Helge, se nedenfor. 3. Ingeborg, f. 1796, egtet 1829 Hans Gundersen Rømminga. 4. Andrea, f. 1798, egtet 1820 Hans Kristensen Skjelbrei. 5. Line Maria, f. 1801, egtet 1827 Anders Rasmussen (fra Solum), smed i Tønsberg. 6. Anne Sofie, f. 1805, egtet 1827 Anders Larsen Hønsvall i Kodal.
     Part a. Helge Andersen 1827-49, søn av forrige fik halvten av farens part. Født 1794, egtet 1820 Anne Larsdatter fra Praten u. Gjennestad. Tre barn: 1. Anne Dortea, f. 1821. 2. Anders, f. 1823. 3. Ingeborg Maria, f. 1825, egtet 1858 enkemand Jakob Sørensen.
     Andreas Johannesen 1849-55, betalte 1000 spd. for parten, men solgte den allerede 1855 til Matias Sørensen.
     Matias Sørensen fik 1855 skjøte paa parten for 1000 spd. Han var fra Bals-Borge og hadde 1851 egtet Abelone Nilsdatter Østre Borge.
     Part b. Svigersønnen Hans Kristensen fik vist først parten som 1833 blev kjøpt av Aake Ingebretsen for 400 spd. Aake var oprindelig fra Elgesem og drev som skolemester og dyrlæge. Gift 1828 m. Helvig Andersdatter Belgu. 1859 delte Aake op jordveien i smaaparter og solgte. En av partene fik sønnen Johan Kristian Aakesen, gift 1860 m. Inger Andrea Andersdatter Brøholt. - Aakes datter Sissel egtet Lars Andersen; de fik ogsaa en part. En anden datter Maren Sofie, g. m. Olaves Andersen fra Brøholt, fik ligeledes en part.
     Aake Ingebretsen flyttet paa sine gamle dage til Torp i Shd.

Bruk 4.

     Blev utskilt fra bruk 1 i 1771.
     Hans Ivarssøn 1771-84, da han døde 37 aar gl. Han levde vistnok ugift. Det ser ut til at moren og broren Anders Ivarssøn hadde bruket i de følgende aar.
     Hans Larsen 1807-20, bror av Lars Larsen paa bruk 2, død 1820, 39 aar gl. Gift 1807 m. Anne Marie Andersdatter. Av fem barn døde tre i ung alder. Bare to døtre vokste op: 1. Anne Dortea, egtet 1839 Ola Hansen Storevar. 2. Anne Marie, egtet 1843 enkemand Ditman Mellem-Hvaal.
     Kristoffer Nilsen 1821-32 egtet enken Anne Maria, var fra Rømminga. Da hustruen døde blev jordveien utlagt hendes søn av første egteskap, Lars Hansen, men han faldt straks væk. Efter Lars's død blev gaarden solgt ved auktion til Hans Rasmussen Sjuestok som straks overdrog jordveien til Kristoffer Hansen for 900 spd.
     Kristoffer Hansen 1835-51, var fra Haslestad og gift 1833 m. Karen Anne Guttormsdatter Fekja. Kristoffer døde 1851, 58 aar. Jordveien gik over til sønnene Hans Matias og Guttorm Kristoffersønner for 700 spd. og ophold til moren.

2. Nordre Rørkoll.

     Fuldgaard. Skylden var 1661: 1 1/2 smørpund 5 linspund malt. Fra 1668: 1 skippund tunge 2 smørpund.
     Eiere. Olavsklostret i Tunsberg eide 1399 parter i tre gaarder paa Rørkoll. Vi har alt nævnt parten i søndre gaard. Hertil kommer i nordre gaard 4 laupar smør. Disse to gaarder maa være blit slaat sammen. - Olavsklostret opføres senere som eneeier av Nordre Rørkoll, men naturligvis tok kronen gaarden ved reformationen. 1649 ga kongen Vincent Bildt skjøte paa eiendommen som han før hadde faat i pant. Siden haffe gaarden samme skjæbne som søndre; kom 1664 til Nils Toller; fulgte saa Madseselgten til 1759 da den blev solgt til bønder.

Hvad de fødde; høiavling; saadde.
	Hester	kuer	ungfæ	sauer	høilass	saadde.
1657	4	11	5	10	-	-
1668	3	10	3	8	50	16 tøndesaa akerjord, 4 tøndesaa brak.
1723	4	16	-	8	46	12 tdr. havre, 1/2 td. blandkorn, 1/2 td. hvete.
1803	3	10	-	-	-	14 tønder.
1820	2	9	-	-	-	9 tønder.
1835	5	13	-	13	-	17 1/2 t. hvr., 1/16 hvete, 7/8 rug, 1 byg, 14 t. pot.
1865	3	19	-	14	-	16 1/2 t. hvr., 1 hvete, 1 1/4 rug, 2 byg, 12 1/2 t. pot.

      Andre oplysninger. 1668. Granskog til husbehov og litt bøkeskog til brændsel. Intet rydningsland. Har humlehage. - 1723. Skog til gjerdefang og brænde. Noksaa god jord. Husene i maatelig stand, aker, eng og jord i slet stand. Temmelig god havn. - 1803. Ikke god nok skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang. - 1820. Maatelig god havnegang. Skog til ved og gjerdefang. Litt tungvindt bruk.

Brukere.

     Kristen 1593 forbi 1600. - Kristoffer ca. 1610-25; hadde som medbruker Rasmus som ca. 1630 hadde rømt sin vei. - Tor Anderssøn ca. 1625-75 hadde halve gaarden, paa slutten sammen med sønnen Torkel. - Den anden halvpart hadde Hans Torssøn ca. 1640-90. Ved lag 1700 var det fire brukere her. Tor Hanssøn (død 1704), Knut Olssøn (død 1727), Simon Kristenssøn (død 1724) og Ola.
     Det var stadig fire brukere utover til 1760, men de spiller ingen rolle i nogen slegtshistorie.

Nordre Rørkoll som selveiergods fra 1760.

Bruk 1 (1/3).

     Matias Kristofferssøn 1760-69, fik 1760 skjøte av Hans Ivarssøn for 253 rdl. Ukjendt.
     Per Nilssøn 1769-83, muligens fra Olsrød, betalte 630 rdl. for bruket.
     Andreas Olssøn 1784-1825, kjøpte parten sammen med Hans Helgessøn for 660 rdl., men løste ham ut allerede 1793. Født 1757, død 1825, 68 aar gl. Gift 1781 m. Mari Hansdatter, datter av Hans Helgessøn Sø. Rørkoll. De var barnløse.
     Lars Kristiansen ca. 1830-47, fra Olsrød. Født 1784, død 1847, 63 aar. Gift 1815 m. Anne Larsdatter Sø. Fevang, f. 1793, død 1854, 61 aar. Syv barn: 1. Kristian, se nedenfor. 2. Lars, f. 1825. 3. Hans Kristian, f. 1837, død 1855. 4. Anne Helene, f. 1818, egtet 1849 enkemand Anders Kristensen Skjelbrei. 5. Maren Andrea, f. 1822, egtet Jakob Sørensen. 6. Andrine, egtet Hans Hansen. 7. Juditte Marie, f. 1834, egtet 1855 Anders Jørgen Hansen fra Larvik.
     Kristian Larsen 1847-57, søn av ovennævnte. Født 1816, egtet 1846 Anne Helene Larsdatter. Tre barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Lars, f. 1854. 3. Hella Andrea, f. 1859.
     1857 skjøter Kristian Larsen bruket til Hans Hansen og Anders Andersen for ialt 1900 spd. De blir sittende en aarrække utover.

Bruk 2 (1/3).

     Mads Hanssøn 1759-90. Født 1715, død 1797, 82 aar. Gift 1748 m. Maren Sørensdtter, f. 1715, død 1772, 57 aar. Tre barn: 1. Hans, f. 1749, død 1802. 2. Randi, f. 1753, død 1813. 3. Lars, se nedenfor.
     Bruk 2 a (1/6). Lars Madsen 1790-1826, søn av ovennævnte, fik bruket efter faren, men sælger 1812 en halvpart til sønnen Helge Larsen. Født 1749, død 1826, 77 aar. Gift 1791 m. Lene Helgesdatter. De hadde seks barn: 1. Helge, se nedenfor. 2. Mari, f. 1794, egtet Anders Hansen Kvernestuen. 3. Helvig, egtet Isak Aslaksen. 4. Marte, f. 1799, egtet 1822 Hans Knutsen Kongell i Borre. 5. Mads, f. 1802. 6. Ola, f. 1806.
     Fra ca. 1830 stykkes gaarden ut i parter.
     Bruk 2 b (1/6). Helge Larsen 1812-1845, søn av ovennævnte. Født 1792, egtet 1815 Anne Marie Mattisdatter Brøholt. To barn: 1. Line Marie, egtet 1836 Lars Larsen Bettum. 2. Maren Katrine, se nedenfor.
     1824 sælger han for 82 spd. en liten part til Hans Hansen Unnarstvet, som i 1859 skjøter parten til Antoni og Hans Hanssønner.
     Nils Larsen 1842-55, svigersøn av forrige, kjøpte 1842 halvparten av svigerfarens jordvei og resten i 1845. Nils var fra Bettum og egtet 1840 Maren Katrine Helgesdatter.

Bruk 3 (1/3).

     Per Andersen Bakke 1760-85, sersjant, døde visstnok 1785. Gift 1. 1747 m. Maren Helgesdatter, f. 1724, død 1780, 56 aar. 2. m. Anne Marete Trulsdatter. Syv barn (seks og ett): 1. Anders, f. 1748, sersjant, døde 1822 paa Ask. 2. Helene Marie, f. 1754. 3. Johannes, f. 1756. 4. Marte, f. 1760. 5. Henrik, f. 1763. 6. Marte Maire, f. 1765, egtet Tomas Ekeberg. - 7. Gunhild Marie, f. 1783.
     Rasmus Larsen 1786-1813, søn av Lars Rasmussøn, Fen i Shd. fik skjøte av enken Anne Magrete Trulsdatter m. fl. for 585 rdl. Født 1753, død 1813, 60 aar. Gift 1. m. Inger Henrikka Larsdatter, f. 1767, død 1809. 2. m. Antonete Halvorsdatter, f. 1759, død 1821, 62 aar. Tre barn m. første hustru: 1. Anne Elisabet, f. 1802, egtet 1820 Lars Hansen. 2. Lars, se nedenfor. 3. Martinius, f. 1807. Enken sitter med gaarden nogen aar utover.
     Lars Rasmussen ca. 1825-57, overtok gaarden efter sin stedmor. Født 1804, egtet 1829 Anne Maria Hansdatter Ramsum, f. 1805, død 1862, 57 aar. Fem barn: 1. Inger Andrea, f. 1829, egtet 1854 Hans Kristensen Kverne; bor i Klop i Ramnes. 2. Regine, f. 1831, egtet 1852 Jakob Nilsen Flaatnes. Regine døde 1858. 3. Hella, f. 1833, egtet 1859 enkemand Jakob Nilsen Flaatnes. 4. Rasmus, f. 1835, egtet 1862 Kristiane Hansdatter Unnarstvet. 5. Hans Kristian, f. 1842.
     Sønnen Rasmus faar 1857 skjøte av faren for 1400 spd. og ophold.