Navnet.
Tydningen byr paa en overraskelse. Uttalen nu er Sju're, og denne
uttale-form har vildledet, saa de trodde det var et rud-navn; i nyere tid
skrives derfor gaarden Siffuerød (1668), Siuferøed (1723), osv., og
sprog-forskerne har valgt at sætte Sjuerød i de nyeste matrilker,
istedetfor det rigtigere Sjuere, da denne form likevel mest vilde blit
skrevet feil. - Den gammelnorske form av navnet har været
Sjávarendi, sammensat av
sjávar, genitiv av
sjsár,
sjø, og
endi, ende. Det kan vi se av Rødeboken side 206 hvor navnet
skrives: i Siaugharænda. Betydningen sier sig selv:
Sjávarendi maa
bety: gaarden ved sjøens (Akersvandets) ende.
Skylden
i nyere tid er 3 smørpund; stod til 1838. Før 1668 skatter Sjuerød som
ødegaard, efter 1668 som halvgaard.
Eiere.
Rødeboken sier at Olavsklosteret i Tunsberg 1399 eide 6 laupar smør i
Siaugharænda, rimeligvis hele gaarden. Vi skulde derfor vente at gaarden
ved aar 1600 stod som krongods (eller ved reformationen beslaglagt
klostergods). Det er ikke tilfælde, saa Olavsklostret vistnok engang før
1530 har avhændet gaarden. Straks efter aar 1600 finder vi Sjuerød som
bondegods, skjønt rigtignok ikke brukerne selv eide gaarden.
Halve gaarden tilhører 1622 Ellev Tufte som
senere flyttet til Aarholt, og Aarholt-folket eide parten helt til
1670-aarene, da en bruker kjøpte den.
Den anden halvpart eies 1624 av Søren Bjuerød
i Andebu, eller rettere hans hustru. Da denne Søren gjennem giftemaal hang
sammen med Aarholt-folket, har vel hele Sjuerød tidligere tilhørt
dem. Søren kom snart i pengeknipe og ses 1628 at ha pantsat Sjuerød-parten
til borgermesterenken Lucia Hansdatter i Tunsberg. 1640 staar Sven Laagerød
som eier; 1654 hans enke som snart efter maa ha solgt parten til
adelsmanden Vincent Bildt som bl. a. eide Melsom. Laagerød-parten blev nu
lagt under Melsom en tid, tilhørte derfor fra 1664 av Nils Toller, senere
enken hans Kirsten Toller, og en av hendes arvinger solgte 1705 parten til
Peder Wulf paa Melsom.
I 1700-tallet tilhørte hele Sjuerød længe
Wulferne, blev først egentlig bondegods ved lag 1750 (se nedenfor).
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1657 |
2 |
2 |
3 |
6 |
- |
- |
1668 |
1 |
6 |
4 |
8 |
30 |
7 tøndesaa akerjord, 2 tøndesaa brak. |
1723 |
1 |
8 |
- |
5 |
29 |
7 tdr. havre, 1/8 td. blandkorn, 1/8 td. hvete. |
1803 |
1 |
5 |
- |
- |
- |
6 tønder. |
1820 |
1 |
4 |
- |
- |
- |
4 tønder. |
1835 |
2 |
4 |
- |
4 |
- |
6 t. havre, 1/8 rug, 1/2 byg, 4 t. poteter. |
1865 |
3 |
6 |
- |
5 |
- |
6 t. havre, 1/2 hvete, 1/2 rug, 1 byg, 8 t. pot. |
Andre oplysninger.
1668. Skog bare til brænde og gjerdefang. Al tjenlig jord er opryddet, men
mangler humlehage.
- 1723. Ingen skog. Sandig jord. Ingen havnegang. Brukerne klager over at
vandet fra Melsom kvern- og sagbruk staar indover deres jorder.
- 1803. Mangler skog. Skarp havnegang. Gaarden er aarlig utsat for
oversvømmelse.
- 1820. Ingen skog. Ussel havnegang. Skarp jord. I slet drift.
Brukere.
I de ældste skattelister staar det ikke
brukere paa Sjuerød, saa gaarden maa ha været underbruk dengang. Helge
Knutssøn nævnes fra ca. 1645 til 80 men hadde ikke altid hele gaarden
(presten drev 1664 halvten). - Jakob Kristenssøn ca. 1675-90, hadde kjøpt
halve Sjuerød av Aarholt-folket og bodde vist her.
Løitnant Nikolaus Riis ca. 1690-1701,
staar som eier av halve gaarden efter nævnte Jakob, brukte hele. Hadde
været i fremmed krigstjeneste, var nu tilaars.
Løitnant Riis var nok ingen hyggelig granne,
efter tingbøkene at dømme. Engang stevner han Kristen Brekke for en
sau. 1701 blev han selv baade stevnet og arrestert for drapsforsøk. Han var
kommet rent paa kant med Sven Laagerød som han beskyldte for at ha skut
grisen hans og forgifta ei bikje. En dag marsjerer han ind i gaarden paa
Laagerød med ladd pistol i handa, traf Sven i kammerset, fyrte løs og ramte
ham i laaret. Kvindfolka sendte straks bud efter Erik Borge for at stoppe
blodet, hentet ogsaa Tor Grimestad og flere granner. Saaret blev stygt, og
fem dager efter maatte de reise til Tønsberg med Sven og faa barber Nikolai
Kristofferssøn til at ta sig av ham. Det spøkte en tid for livet, men
barberen fik ham endelig kurert. - Skriveren hadde imens holdt ekstraret
paa Laagreød, og lensmanden hadde arrestert løitnanten og registrert hans
bo. I arresten slo han sig rusk, saa bygdebønder maatte skiftevis indkaldes
til vagt. Da saken efter flere forhør gik til doms paa tinget, fremstiltes
ogsaa løitnanten som fange. Han var nu, efter 8 vekers indesperring, mjuk,
ikke ret. Dommen lød paa ialt 111 1/2 riksdaler i bøter, erstatning til
Sven, m. m.; desuten maatte han stille borgen for rolig opførsel efterpaa,
ellers skulde greven ta sig av ham.
Mikkel Ivarssøn Wulf 1701-04, brorsøn
av Peder Wulf paa Melsom; kjøpte 1701 halve Sjuerød av løitnant Riis,
kaldes i skjøtet "borger og fornem handelsmand til Tønsberg". Han blev væk
med skute og mandskap paa hjemreise fra Skotland sommeren 1704. Gift
1. m. Abelone Kristoffersdatter; 2. m. Ingeborg Klausdatter. Eide ogsaa hus
i Melsomvik, men ellers viser skiftet stort underskud. Tre barn (ett og
to): 1. Maria Mikkelsdatter, 18 aar 1705. - 2. Klaus Mikkelssøn 13
aar. 3. Fredrik Wilhelm 3 aar.
Ved lag 1705 blev Peder Wulf paa Melsom eier
av hele Sjuerød som ved skifte efter ham 1711 takseres for bare 90 daler
(den virkelige værdi paa den tid var vel ca. 150). Efterpaa eier sønnen Sti
Wulf gaarden som saa 1737 gik i arv til sønnen Johannes Stiessøn
Wulf. Under disse eiere flytter brukere ut og ind, og flere av dem har neppe
ordentlig bygsel. Men endelig solgte Johannes Wulf gaarden: 1752 halvten
til Kristen Jenssøn for 140 rdl.; 1753 resten til Kristoffer Helgerød for
150. Sidstnævnte bodde her godt og vel et halvt snes aar, men solgte saa og
flyttet væk. Vi sætter derfor bare op
Kristen Jenssøn, ca. 1750-97; kjøpte
1752 halve Sjuerød, 1765 resten (for 265 rdl.). Greidde sig noksaa bra;
døde 1797, 77 aar. Han sies at være bror av Lars Jenssøn Bærevar, maa
derfor være søn av Jens Raastad (død paa Brekke 1753). Gift to ganger:
1. 1750 m. Eli Hermansdatter, døde 83, 53 aar; 2. 1784 m. Tonette
Jensdatter som efter Kristens død egtet Knut Mørch i Melsomvik. Barn, to og
ett: 1. Hans, se nedenfor. 2. Anne, f. 55, egtet 73 Haakon Rusletvedt. -
3. Elen Kristine (Eli), f. 86, egtet 1805 Jakob Davidsen Bull (se
Melsomvik).
1781 døde her paa Sjuerød indersten Hans
Persen, 58 aar, og ham vil vi for slegthistoriens skyld, si litt
om. Han var kommet fra Vestre Var, bodde efterhvert paa Kile, Skjersneseie,
Solbergeie, Kongell, tilslut hos svogeren Kristen Sjuerød. Gift 1. 1748
m. Kari Hermansdatter fra Veier, døde 1772, 49 aar; 2. 1773 m. Kari
Hansdatter. Med første hustru hadde han ni barn, herav vokste fem op: Lars,
Herman, og Per som alle tre blir væk for os; Søren Hansen, blir
omtalt i Melsomvik; likesaa Kari, g. m. Mikkel Simonsen.
Hans Kristenssøn 1783-1813, eide en
tid hele, ellers bare en part av gaarden. Født 1751, døde 1813. Gift 1778
m. Helene Matea Olsdatter fra Olsrød, f. 1755, døde 1831 (som gammel enke
egtet hun 1816 unggutten Kristoffer Hansen Haslestad). - To barn:
1. Herman, se nedenfor. 2. Karen Maria, f. 1789, egtet 1805 Hans Larsen
Haslestad.
Herman Hansen 1803-38, hadde først
halve, senere hele gaarden. Født 1780, tok ophold 1838, levde til
1862. Gift 1802 m. Anne Kristensdatter som da tjente paa Laagerød, døde
1837, 65 aar. - To sønner, Hans Kristian og Kristen, og mellem dem delte
Herman gaarden 1838.
Part a. Hans Kristian Hermansen
1838-67, født 1805; egtet 35 Anne Kirstine Nilsdatter fra Tem i Sem (døde
1869, 64 aar). Tre gutter døde smaa, to døtre vokste op: 1. Anne Helene,
f. 38, egtet 64 Hans Jakob Matiassen fra Nedre Kjelderen; overtok
jordveien. 2. Karoline, f. 48.
Part b. Kristen Hermansen
1838-73. Født 1811; egtet 1832 Ingeborg Maria Sørensdatter fra
Slettingdalen i Andebu, f. 1812. - Fire barn: 1. Andrine Kristensdatter,
f. 1833, egtet 56 Hans Reiersen (f. 1828 paa Melsomeie og søn av Reier
Kristensen og Lena Larsdatter); fik 73 jordveien. 2. Herman Stangeby
Kristensen, f. 1840, døde 1870, var da styrmand. 3. Gjertine,
f. 43. 4. Severine Matilde, f. 51.