Navnet
er sammensat av
hagi, havnegang, med adjektivet skarp som vel sigter
til mager jordbund. Det skrives 1575 Skarphage, 1644 Scharphafue, 1668
Scharphauge, 1723 Skarpehauge, en skriftform de brukte helt til vor tid. -
Kanske hadde bruket et andet navn i middelalderen.
Skylden
var 1575 1 tylvt hugne bord; ændret 1668 til 2 linspund tunge. Skarphaga
skattet som plass.
Eiere.
Nøtterø prestebord eide Skarphaga til 1853, da eiendommen blev
selveiergods.
| Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
| 1668 |
- |
1 |
1 |
3 |
3 |
1 1/2 tøndesaa akerjord. |
| 1723 |
- |
2 |
- |
3 |
3 |
1 1/4 tønde havre. |
| 1803 |
1 |
3 |
- |
- |
- |
3 t. havre. |
| 1820 |
1 |
2 |
- |
- |
- |
3 tønder. |
| 1845 |
1 |
3 |
- |
1 |
- |
3 t. havre, 1/4 t. byg, 3 t. poteter. |
| 1865 |
2 |
5 |
- |
- |
- |
4 t. havre, 1 byg, 4 1/4 rug, 1 hvete, 12
t. poteter. |
Andre oplysninger.
- 1668. Skog bare til brænde og gjerdefang. Litt rydningsjord
som de er paalagt at oprydde.
- 1723. Skog til ved og gjerder, men ingen fæhavn.
- 1803. Skog til gjerder, men ikke til ved. Skarp havnegang.
- 1820. Ubetydelig skog og slet havnegang.
Brukere.
1644 sies om Skarphaga at det brukes "under
bønders gaarder", og 1654: det er en liten skog som brukes under Øre og
Nedre Tanstad; likesaa 1661, da plassen kaldes hestehage, men det bor dog
da en husmand her, Hans Anderssøn, nævnt længe fremover.
I 1700-tallet blir Skarphaga fæstet
bort. Mari Jakobsdatter kom ind her 1738 med sin første mand Kristen, og
siden fulgtes Mari og plassen længe. Sin tredje mand Mons Anderssøn egtet
hun 1743 og han overlevde Mari som døde 1770. Mons døde 1783, 68 aar. Barn:
1. Anders Monssøn, se Herstad. 2. Søren, var utenlands,
hetter det. 3. Anne, egtet 1777 Kristoffer Evenssøn Tanstad som snart efter blev borte paa sjøen, og
hun døde paa Herstad 1785. - Mons hadde ellers giftet sig igjen med Elen
Olsdatter fra Slagen, og hun fik sig nu en ny mand.
Anders Olssøn 1784-1811, egtet enken
Elen. Anders som skal være født ved lag 1733 og som ungkar kaldes Anders
Skogen og var smed, hadde været gift to ganger før: først 1759 m. Helvig
Persdatter Nordre Gipø; saa 1761
m. Ingeborg Amundsdatter fra Stangeby, bodde
først paa Nordre Gipø, saa paa Østre Kjølø som Anders en tid eide
mesteparten av; endelig gift 1784 m. enken Elen Olsdatter her i
Skarphaga. Elen døde 1811, Anders 1816 og opgis da at være 84 aar. Med
mellemste hustru Ingeborg hadde Anders fem barn: 1. Ola Anderssøn, f. 1763,
bodde paa Stangeby. 2. Amund Anderssøn, f. 68,
bodde paa Kjølø. 3. Helvig, egtet 91 Kristoffer
Søndre Smidsrød. 4. Berte Maria, se
nedenfor. 5. Mari, egtet 97 Morten Knutssøn fra Holtan i Stokke, bodde paa
Nedre Sem.
Kristen Simonssøn 1793-1842, hadde
bare halve bruket til 1811, siden hele. Svigersøn av forrige, gift 1792
m. Berte Maria Andersdatter. Kristen var fra Anholt i Skjee og født
ca. 1760. Han døde 1842, hustruen 1852, begge henved 80. Ni barn: 1. Nils
Kristenssøn, f. 1794, egtet 1819 Maren Elisabet Olsdatter fra Øvre Tanstad. 2. Anders, f. 1796, egtet 1822 Sissel
Olsdatter Skjerpe, bodde der. 3. Berte, f. 1799,
egtet 1835 snekker Benjamin Olsen fra Revo i Fon sogn, bodde paa Smidsrødeie. 4. Simon, f. 1802, egtet 1837 Inger
Maria Kristoffersdatter Sevik (de bodde 1843 paa
Eik). 5. Amund, f. 1805, egtet 1831 Kristine Maria Mortensdatter Øre; bodde paa Søndre
Smidsrød. 6. Hans, f. 1808, egtet 1835 Andrea Rasmusdatter Søndre Smidsrød; bodde i Lasken. 7. Ingeborg, f. 1812, opholdt sig
1843 i Kristiania. 8. Kristine Maira, f. 1815, egtet 43 Syvert Nilsen Nomme
i Hedrum. 9. Elen Lovise, egtet 1838 Even Olsen Luen, men hun døde aaret
efter.
Sønnen Amund Søndre Smidsrød kjøpte 1853 Skarphaga av
staten for 650 spd. og jordavgift, og 1858 overdro han eiendommen til sin
datter Anne og hendes mand søskenbarnet Lars Larsen, født her paa Skarphaga
1825.